AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #1 Skrevet 15. september 2017 Hei. Dette var ikke planagt, og ja jeg gikk på p-piller. Ble ikke glad når jeg så den positive testen. Jeg tenker mye på å ta abort, fordi jeg ikke vil ha nr. 2 så raskt. Jeg trenger mer tid sammen med barnet jeg har nå. Å tanken har alltid vært å hatt minst 2 år imellom dette barnet og neste. Samtidig så føles det litt rart å skulle "kvitte seg" med spiren jeg å samboer har skapt sammen når vi vet at vi skal ha et barn til. Men samtidig er jeg mye hjemme alene og vet at det blir veldig tøft å få så tette. Vet ikke helt hvilke svar jeg er ute etter, men jeg er åpen for råd og innspill på for/imot. Eller erfaringer. Anonymkode: 8d865...3c5
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #2 Skrevet 15. september 2017 Har du snakket med samboeren din om dette? Jeg syns faktisk det burde være første prioritet, ikke fremmede på et forum. Ha litt respekt for han som er far til den lille spiren. Anonymkode: 02676...81b 4
Antoinette Skrevet 15. september 2017 #3 Skrevet 15. september 2017 Snakk med samboeren din og legen din. Man anbefaler jo minimum to år i mellom hvert svangerskap for å gi kroppen tid til å restituere seg. Husk på helsen din oppi dette.
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #4 Skrevet 15. september 2017 Jeg ville beholdt, men det har mest med følelser å gjøre for min del. Hadde ikke klart å ta abort nå etter jeg ble mamma, siden det ikke lenger føles ut som "kun" ett foster. Men, du må nesten gjøre det som er best for deg! Vil du angre og ha dårlig samvittighet om du tar abort? Det er mange fordeler med 2 tette og ikke kun ulemper. Dessuten, om babyen du har nå begynner i bhg rundt 12 mnd alder vil du være i permisjon men ny baby, og det første barnet slipper å ha lange dager i bhg. Det vil nok bli tungt den første tiden om du ikke har familie/venner som kan stille opp og avlaste, men alt går seg til. Det er vanskelig å si hva du burde gjøre, siden abort har mye følelser med seg. Og jeg vet ikke om du har foreldre/tanter/søsken som vil kunne stille opp. Jeg vet heller ikke hvordan du synes det er nå med en baby. Synes du det er veldig tungt? Ville du klart det samme du gjør nå, men med en på litt over året samtidig? har du og bf ett godt og solid forhold? Har dere plass og økonomi til ett barn til? Men, du er ikke den første med 14 mnd mellomrom mellom barna og det går nok bra hvis du velger å beholde Lykke til Anonymkode: dc559...72b 2
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #5 Skrevet 15. september 2017 8 minutter siden, Antoinette skrev: Snakk med samboeren din og legen din. Man anbefaler jo minimum to år i mellom hvert svangerskap for å gi kroppen tid til å restituere seg. Husk på helsen din oppi dette. Hvem anbefaler dette? TS, det er 14mnd mellom meg og min søster. Mamma sa det var litt tøft i starten, men at det var utrolig deilig å komme seg gjennom småbarnafasen omtrent samtidig. Vi har stor glede av hverandre, og føler nesten vi er tvillinger. For meg er det utenkelig å ha stor avstand mellom barna, nettopp fordi vi var så heldige å være så tette. Anonymkode: 0cec8...0ec 1
Antoinette Skrevet 15. september 2017 #6 Skrevet 15. september 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hvem anbefaler dette? Anonymkode: 0cec8...0ec Det er et generelt helseråd. Bla. for å minske risikoen for bekkenløsning. 1
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #7 Skrevet 15. september 2017 Jeg tenker det handler litt om hvor gammel du er for hvis du er ung og har god tid så er kanskje abort en god ide. De anbefaler vel en viss tid mellom hvert barn og lengre om barnet er en gutt. Dette fordi gutter trenger i snitt mer tid enn jenter på utviklingen når de er så små. Anonymkode: 84ade...29c
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #8 Skrevet 15. september 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker det handler litt om hvor gammel du er for hvis du er ung og har god tid så er kanskje abort en god ide. De anbefaler vel en viss tid mellom hvert barn og lengre om barnet er en gutt. Dette fordi gutter trenger i snitt mer tid enn jenter på utviklingen når de er så små. Anonymkode: 84ade...29c Dette har jeg aldri hørt før, hvor har du det fra? Barn utvikles forskjellig, uavhengig av kjønn. Noen er raske til å gå, andre til å snakke. TS: Snakk med samboeren din og finn ut hva dere vil sammen. Jeg ville ikke vurdert en abort, men det er som en annen her sier mye pga følelser. Det passer aldri helt perfekt å få barn, men jeg er helt sikker på at dere klarer to tette om dere bestemmer dere for det. Lykke til! Anonymkode: 37f72...d4a
Vera Vinge Skrevet 15. september 2017 #9 Skrevet 15. september 2017 Jeg hadde selv aldri tatt abort på dette grunnlaget, hvis forholdet deres er solid, dere har vanlig god økonomi og særlig når dere i utgangspunktet ønsker to barn. Argumentet med å ville ha mer tid med yngste før nr to ville ikke holdt for meg som abortgrunn, hvertfall. Og så vet man jo aldri sikkert om eller når man kan få (flere) barn, så da virker det litt dumt å ta abort. Syns jeg. Det eneste jeg kunne tenkt som en god nok grunn, om jeg var ts, var hvis det var spesielle helsemessige årsaker som tilsa at kroppen ikke tålte to tette barn. 5
Anciol Skrevet 15. september 2017 #10 Skrevet 15. september 2017 Det er 14 mndr mellom mine barn:) og det går helt fint, med to tette:) var 23 da førstemann kom og 24 da nummer 2 kom:)!
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #11 Skrevet 15. september 2017 Når dere har planlagt flere barn er det helt absurd å ta abort bare fordi det skjer før planen. Man skal ha et hjerte av stein for å leve bra med en sånn abort. To tette er stress en periode, men det er er bare for en kort periode. Ville beholdt. Anonymkode: c722a...42d 4
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #12 Skrevet 15. september 2017 Jeg hadde aldri, aldri klart å tatt abort bare pga jeg ble gravid før planen. Det er faktisk et liv man fjerner, og når alt ligger til rette for et barn, man er i et stabilt forhold, har hus og økonomi til det så synes jeg ikke det er riktig å ende det kommende livet bare pga det ikke passer helt så tidlig etter førstemann. Hvorfor skal den første babyen være mere verdt enn den kommende babyen liksom. Og hva om man etter aborten strever med å bli gravid igjen? Det er ikke gitt at man blir gravid når man ønsker det selv om man ikke har hatt problemer med å bli gravid tidligere. Har hørt om flere som har tatt abort for så å streve og må ty til ivf-behandling når de bestemmer seg for at nå passer det å få barn. Hva om dette er den ene sjansen til å få to barn ts? Jeg er absolutt for selvbestemt abort innen uke 12, men jeg mener det skal være mere tungtveiende grunner til det, ikke bare at "det passer ikke akkurat nå, hadde sett for meg å bli gravid om et år". Anonymkode: c873d...bc1
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #13 Skrevet 15. september 2017 Jeg har 2,5 år mellom mine. Og skulle ønske det var 1,5 eller 3,5. Å få nyfødt når eldste forstår så mye men klarer å utrykke så lite er sårt. Eldste sluttet å sove i samme tidsrom og det ble tunge dager når jeg hadde begge. Eldste skulle også ha bleieslutt. Bæsje, mamma! Nå! Ja, skal vi se, jeg har en sulten nyfødt på puppen. Du går bæsje I bleia vennen min. Det gjør nok underverker for selvfølelsen din når du klarer å si fra og vil på do. To år er neppe så vanvittig mye lettere enn såvidt over året. Kjør på. Tøft I en overgang blir det uansett. Anonymkode: c7a33...2c8 2
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #14 Skrevet 15. september 2017 Sluttet å sove på dagen, skulle det stå. Anonymkode: c7a33...2c8
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #15 Skrevet 15. september 2017 Har ingen råd, men er i nøyaktig samme situasjon selv. Har valgt å beholde, for oss var det ikke noe alternativ, men umiddelbart kjente jeg mye på dårlig samvittighet ovenfor veslejenta mi på seks måneder. Var redd for å ikke strekke til for henne både i graviditeten og etter at neste kommer. Etter hvert har jeg tenkt mer på hvor heldig hun er som får et søsken, og som får et søsken i ganske nær alder. Ikke at det blir en garantert idyll, men jeg tenker at alt ligger til rette for at det blir noe positivt. Så blir det nok helt intenst slitsomt noen år, men jeg har jo ikke ønsket meg barn for å kunne slappe av, og så håper jeg det etter hvert kan være mer avlastende enn belastende med to så tette. I alle fall er det det alle med erfaring jeg har spurt sier. I tillegg har jeg en mann som jeg vet stiller hundre prosent opp, og det har vært godt å vite i denne prosessen! Ønsker deg all slags lykke til med valget og tida framover! Anonymkode: 07e3e...62e
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #16 Skrevet 15. september 2017 Vi har fire barn, to "tette par" med 18 måneder mellom de to eldste og 16 måneder mellom de to yngste. Litt hektisk småbarnstid, samtidig er man godt inne i småbarnsbobla uansett. Opplevde det helt overkommelig. Anonymkode: dad37...055
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #17 Skrevet 15. september 2017 Heller halvannet år mellom en to år. De er veldig krevende disse toåringene. Mye lettere å håndtere barn mellom 1-2 år enn 2-3 år. Anonymkode: f6d9c...ec7
Vera Vinge Skrevet 15. september 2017 #18 Skrevet 15. september 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Heller halvannet år mellom en to år. De er veldig krevende disse toåringene. Mye lettere å håndtere barn mellom 1-2 år enn 2-3 år. Anonymkode: f6d9c...ec7 Det er jeg faktisk litt enig i, hvertfall for noen barn. Det eldste barnet mitt var mye roligere året mellom ett og to år enn det året han var to. Han begynte å løpe som en gal da han rundet to og hadde en til tider krevende "trassalder", i tillegg til at det krevde sitt å håndtere baby og drive med bleieslutt samtidig. Dette er nok individuelt, da, men for oss tror jeg faktisk det hadde vært enklere med mindre alderforskjell enn to år (som det er mellom mine). Å ha tette barn er nok mer slitsomt for foreldrene den første perioden uansett, men jeg tror man får en del igjen for det når barna kan begynne å leke sammen.
AnonymBruker Skrevet 16. september 2017 #19 Skrevet 16. september 2017 Jeg tenker at det ikke finnes noen perfekt tidspunkt for å få barn. Det kan ikke times. Jeg vet ikke hvordan det er å ha barn så tett. Men jeg har et barn på nå 7 år som ble storebror da han var 6 år. Og fytti rakkern.. Jeg er IKKE glad i babytiden og har elsket det å være mamma mer og mer etter hvert som eldste ble større. Jeg syns alderen han er i nå er perfekt! Og så fikk vi en baby til. Jeg går bare rundt og gleder meg til babyen skal bli større. Jeg gråter fordi jeg er så sliten. Kroppen min hadde blitt vant til god og uavbrutt søvn igjen. Jeg var vant til barn som klarte seg selv. Og så begynte vi på nytt igjen med baby.. Så jeg tenker få det overstått før eller senere. Skulle jeg valgt ville jeg heller valgt lite søvn i en sammenhengende kort periode, enn å slite seg gjennom småbarnsfasen for så å starte på nytt igjen. Jeg takler det faktisk så dårlig at vi skal ikke ha flere barn. Jeg ser at du nevner at du vil ha mer tid med eldste. Og selvfølgelig er det tungt med to små i så tett alder. Det er nok veldig tøft. Men samtidig vil ikke ungene huske noe annet enn å være to! Anonymkode: f9880...936
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå