AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #1 Skrevet 15. september 2017 Når din verden som mor ristes og forstyrres inn i innvollene av hendelser som får en til å fundere over hvordan det er mulig, dette blir kanskje rotete men bær over med meg, det er "snørr og tårer" her nå.. Min eldste sønn er voksen, de er 25/26 år i år han og hans barndomsvenner - og nå fikk vi akkurat beskjed om at den ene av dem har valgt å ta sitt liv. Etterlater seg to barn på 3 og 1 år. Et vakkert menneske har gitt tapt fordi helsevesenet vårt rett og slett er for dårlig. Etter å ha slitt et helt liv ble hverdagen og utfordringene rett og slett for store å sjonglere og takle. Fra de var små har dette barnet slitt, og det har vært noe "alle" har visst hele veien, de andre barna har vernet om, passet på, oppmuntret, stilt opp og vært de beste vennene de har kunnet. Foreldre og familie, omgangskretsen og bygda har forsøkt å ta hensyn, være tilstede - men helsevesenet, de som har kompetansen har vært borte. Så når barna kom og fødselsdepresjon ble en ting til på lasset var det mange av oss som var redde - og etterhvert tok foreldrene og svigerforeldrene det private helsevesenet til hjelp og det så ut til å gå litt bedre. Men nå, nå skjønner vi rundt at det var "tilsynelatende" og vi sitter alle igjen og tenker "hvis vi bare..." uansett hvor nytteløst det er. Det skrives så mye pent om norsk helsevesen, om at vi er blandt de beste i verden - men realiteten er at det er bullshit for så veldig mange! Avslag på avslag om hjelp innen psykriatrien, sak på sak, menneske etter menneske som gir opp, barn også. Det skal ikke være slik! I dag er for meg en forfærdelig dag, en jeg har sett vokse opp, som hr gått inn og ut her et helt kort liv, som vi har fulgt tett er borte. Når skal Norge ta mental helse hos barn på alvor? Hvorfor er det "greit" at de vokser opp og sliter hele sitt liv til de gir opp, og så skal vi IKKE snakke om det? Ikke snakke om selvmord, om det å slite, om det at MANGE har det slik i dag? Anonymkode: 17e13...27a
Carrot Skrevet 15. september 2017 #2 Skrevet 15. september 2017 (endret) Uff TS, nå ble jeg klam og lei meg på vegne av de som mistet moren sin, ungen sin, søskenet sitt osv osv. Og jeg tenker på de jeg kjenner som har barn som sliter - og ja, det er nok vanskelig enkelte steder å få hjelp og enklere andre steder. Nei det er ikke "greit" og nei jeg vet ikke hvordan vi får endret det. Og ja, jeg mener det er lov å snakke om dette! Jeg mener man MÅ snakke om det! Kondolanser til deg. Endret 15. september 2017 av Carrot
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #3 Skrevet 15. september 2017 Så utrolig trist. Og det burde virkelig ikke være sånn, at man ikke får den hjelpen man trenger. Jeg har selv ett barn, som har slitt veldig psykisk, med alvorlig depresjon, suicidal og angst. Og vi fikk heller ingen hjelp. Barnet var 14 år gammelt, og ønsket bare å dø. Men hjelp, nei det kunne vi ikke få. Vi søkte om hjelp så utrolig mange ganger, og da vi endelig kom inn. Fikk vi beskjed om att siden jeg var en god mor, som kjempet for mitt barn, så fikk vi ikke hjelp. Da fikk jeg hjelpe barnet. Men jeg er jo overhodet ingen psykolog, jeg er bare mor. Samtidig så ble jeg selv totalt utslitt, og gikk på en smell, for satt oppe så mange netter, for å passe på barnet, hjelpe barnet med det lille jeg kunne. Vi skaffet privat hjelp, og fikk barnet på en liten privatskole, da barnet ikke gikk på skolen. Og nå 2 år etterpå, så har jeg ett helt annet barn, barnet kom inn på den beste videregående skolen vi har, barnet trener og er sammen med venner ofte. Men sliter fortsatt med lett angst, og depresjonen kommer og går, men nå i lettere grad. Og jeg tenker på de, som ikke har økonomi, til å skaffe privat hjelp, for det er faktisk veldig dyrt. Hva med de barna, og hvordan kan de nekte å hjelpe barn som sliter. Økonomisk så er det mye mer lønnsomt og hjelpe barna da de starter å slite, for da er det mye lettere å hjelpe de, faktisk få de friske, eller så bra, at de klarer skole, det sosiale og fungerer, får seg utdannelse og jobb. Hvor er økonomien i å ikke hjelpe de, så får de ikke utdannelse, sliter, og ender på NAV, og de blir bare dårligere. Og da de endelig får hjelp, er det ofte for sent. Anonymkode: 921cd...326
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå