Når de pedagogiske riktige metodene ikke virker helt

[AnonymBruker]

Jeg venter mitt første barn, og er helt uvant med barn fra før. Har ikke barn i min omgangskrets, og har aldri hatt yngre søsken, så jeg er temmelig blank på unger, rett og slett. 

Nå leser jeg litt sånne "pedagogisk riktig" bøker, om oppdragelse og sånn. 

Og det ser jo veldig flott ut i teorien, men hva gjør man når det ikke virker?

For eksempel står det at man skal gi barnet valg, men mellom få ting. Som pålegg på skiven. Da skal man si "vil du ha brunost eller leverpostei på skiven?", i stedet for at ungen må bestemme mellom ørten ting. 

Men hva gjør man da om ungen hyler og vil ha hvitost...? Hvitost er jo et helt ok og greit pålegg, og den eneste grunnen til at ungen ikke skal få det var at akkurat nå tok man det tilfeldige valget og plukket ut brunost og leverpostei som alternativer. Om man lar ungen få hvitost, så er man da ukonsekvent, og ungen kommer til å prøve å forhandle i alle situasjoner resten av livet. Så skal man da insistere på brunost og leverpostei, og hvitost er uaktuelt? "Bare fordi"?

Anonymkode: 81229...65a

[AnonymBruker]

Velg dine kamper.

noen ting er det greit å gi etter på, mens andre ting er ikke mulig å forhandle på.

bøker er en ting, realiteten noe annet. Det er ikke så firkantet å oppdra et barn.

Anonymkode: f5eee...1b3

[AnonymBruker]

Ja, det er det jeg blir litt oppgitt over. Det er så lett i bøkene og i alle artikleren. "Det er jo bare å"... og simsalabim, så har man englebarn som gjør akkurat som de skal hele tiden. 

Men jeg ser jo flere steder disse flotte teoriene kan gå helt galt. 

Anonymkode: 81229...65a

[AnonymBruker]

Med ditt eksempel ville det vært lurt å gi det et valg om barnet maste om å få sjokolade til frokost. Hvis ungen ville ha hvitost fra starten, er det jo ikke noe vits i å prøve å gi det noe annet. Sålenge dere har hvitost da.

Anonymkode: 97692...d03

[AnonymBruker]

Å gi få alternativer, er for å lette valget. Om ungen har bestemt seg på forhånd for et tredje alternativ, så la ungen få det. Når det gjelder pålegg, ja. 

Om du legger fram to bukser midtvinters og ungen vil ha skjørt, så enten insisterer man på bukse eller legger fram et varmt nok alternativ til ungen - ullongs og tights f.eks under skjørtet. 

Greia er ikke å detaljstyre ungen, greia er å gi enkle valg. 

Når det pedagogisk riktige ikke funker, finner man på noe som funker. Ingen er 100% pedagogisk til enhver tid, og ingen er 100% konsekvent til enhver tid. 

Anonymkode: d490e...d5f

[AnonymBruker]

Eksempelet ditt handler jo om at barnet skal ta et valg, derfor får hun bare to valg for at det skal bli lettere. Hvis hun sier hvitost har hun jo tatt et valg, da får hun hvitost. Da oppnådde jo du det du ville. Hvis hun sier nugatti så får du heller si 'OK; en skive med leverpostei først og så en liten skive med nugatti', eller 'nugatti bare i helg' Feks.

Anonymkode: de0ba...079

[AnonymBruker]

Og så blir du nok kjent med barnet ditt etter hvert. Du trenger ikke gi et sånt valg om det ikke er problem for barnet å velge. Hyler det om nugatti og dere har en regel på ingen nugatti i ukedagene feks, da kan du gi det et valg basert på det du vet barnet liker. Kommer det da med ost når du har gitt et annet valg hadde jeg latt barnet få ost. Man velger sine kamper  De vil ikke prøve å forhandle om alt resten av livet pga det. Da møter du barnet på riktig måte og barnet opplever å føle seg hørt, og det er viktig!

Man kan ikke følge disse rådene slavisk. Ekspertene er jo ikke alltid enige heller, så de gjør det ikke lett for oss. 

Et tips: ta et cos-kurs. De hjelper deg med å få et trygt barn, og det er det viktigeste! Da kommer andre ting av seg selv omtrent;) Lykke til med ditt første barn.❤️

Anonymkode: 01b8c...2f7

[AnonymBruker]

Akkurat når det gjelder det med brødskiva så pleier jeg heller å spørre hvilket pålegg han vil ha på, og så komme med et par forslag hvis han ikke kommer på noe med en gang. Liker ikke så godt å gi bare to alternativer når han egentlig kan få velge mellom flere. Men mulig jeg er helt på jordet, sånn pedagogisk.

Anonymkode: 34695...1ae

[Arkana]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat når det gjelder det med brødskiva så pleier jeg heller å spørre hvilket pålegg han vil ha på, og så komme med et par forslag hvis han ikke kommer på noe med en gang. Liker ikke så godt å gi bare to alternativer når han egentlig kan få velge mellom flere. Men mulig jeg er helt på jordet, sånn pedagogisk.

Anonymkode: 34695...1ae

 

Sånn har vi også alltid gjort det helt fra de var i stand til å velge. Det er jo bare hvis det å ha fritt valg blir et problem at man trenger å redusere til to alternativer. 

[AnonymBruker]

Barn er ikke maskiner som programmeres feil om du gjør "feil". Men å gi få valg er ofte en fin måte å møte barnet på få barnet engasjert. 

Det virker ofte når mine blir esel. Vil ikke I barnehage eller butikken. Sitter på rompa og nekter å kle seg, skal være hjemme. 

Da begynner vi. Frem med to gensere barnet liker. Denne eller denne? Barnet vil mest sannsynlig velge en. Ok, da tar vi på dem genseren som DU bestemte at du ville ha på. Og nesten som magi så kler barnet på seg uten hyl. Surmuling, ja. Og diskusjon og tid, men uten tvang og hyl. 

Barn som slår seg vrange gjør det ikke bare for å være vrange, men gjerne for å bli hørt, sett eller fordi de mangler ord til å si hva de egentlig vil. Da er ofte bremse opp og gå sakte med å velge genser, bukse, sikker, hårstrikk... En fin måte å gi barnet mulighet til å henge med, komme med innspill. Kanskje barnet tror butikken blir kjedelig, så mens dere kler på så prat om det barnet protesterte på. 

Med mine så virker det ofte å gå gjennom aktiviteten. 

Feks når vi kommer til barnehagen kan du få bruke paraplyen din fra bilen og inn, den nye. Vil du det? Vi kan hoppe i en sølepytt om vi finner en! Men da må du ta på støvlene, sånn ja. Også er det litt kaldt, vi må nok ha lue. Denne eller denne? (ungen velger det berømte tredje alternativet, pannebånd) OK, pannebånd I dag, på med det. Nå blir ørene varme. Også jakka. Kan du trekke opp glidelåsen selv? 

Så bra! Da trenger vi bare paraply, så er vi klare! 

(Om butikken lokker jeg med at barnet kan få plukke opp varene som jeg peker på eller andre ting.)

Om barnet velger et tredje alternativ som fungerer så sier jeg alltid ja, for målet med valgene er ikke alltid å sjefe over barnet og detaljstyre, men å sette fart i en felles retning mot et mål du har satt. 

I eksempel med pålegg er trolig målet at barnet skal spise maten sin. Om det sitter bare og sutrer Og ikke vil ha og du lokker med to pålegg og barnet velger et tredje som er sunt og dere har.... Da er du halveis i mål. Kjør på. 

Anonymkode: c8a56...be2

[Hedda-78]

Jeg hadde da aldri nektet mitt barn hvitost på skiva, selv om jeg hadde sagt "brunost eller leverpostei" først. Det er jo et helt greit valg, og barnet har bestemt det selv. Det å få bestemme selv, i de situasjonene det er mulig, er veldig viktig for barn. Hvis du begynner å stille ultimatum i situasjoner hvor det ikke er nødvendig, kommer du til å få mange unødige kamper. Hvorfor nekte barnet hvitost i dag, når hun fikk det i går? Det hadde mine barn blitt helt forvirret av!

Ellers er jeg helt enig i at man bør gi få valg, men bare i de situasjonene det trengs. F.eks. ville mitt barn IKKE ha på støvler. Da fikk han det fantastiske valget: vil du ta på den venstre eller den høyre støvelen først? Barnet ble superfornøyd og stolt da han valgte venstre, og fikk det akkurat som han ville

Nå er barnet litt større, og nå er det dusjing som er diskusjonstemaet. Barnet vil sjelden dusje av egen fri vilje, så vi spør ikke lenger om han vil dusje. Han får nå enkelt og greit valget: vil du dusje på badet oppe eller på badet nede?

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Hedda-78 skrev:

Jeg hadde da aldri nektet mitt barn hvitost på skiva, selv om jeg hadde sagt "brunost eller leverpostei" først. Det er jo et helt greit valg, og barnet har bestemt det selv. Det å få bestemme selv, i de situasjonene det er mulig, er veldig viktig for barn. Hvis du begynner å stille ultimatum i situasjoner hvor det ikke er nødvendig, kommer du til å få mange unødige kamper. Hvorfor nekte barnet hvitost i dag, når hun fikk det i går? Det hadde mine barn blitt helt forvirret av!

Ellers er jeg helt enig i at man bør gi få valg, men bare i de situasjonene det trengs. F.eks. ville mitt barn IKKE ha på støvler. Da fikk han det fantastiske valget: vil du ta på den venstre eller den høyre støvelen først? Barnet ble superfornøyd og stolt da han valgte venstre, og fikk det akkurat som han ville

Nå er barnet litt større, og nå er det dusjing som er diskusjonstemaet. Barnet vil sjelden dusje av egen fri vilje, så vi spør ikke lenger om han vil dusje. Han får nå enkelt og greit valget: vil du dusje på badet oppe eller på badet nede?

Hahaha, disse må jeg huske. 

Med første brukte tid på å lære å ikke stille ja/nei spørsmål der utfallet var bestemt. 

Feks si "Skal vi gå å pusse tenner?"  etter kvelds. Barnet sier nei og... Ja. Pokker der var ikke det jeg skulle spørre om. 

Etter noen fall lærer man..

Vil du at mamma eller pappa skal bli med å pusse tenner? 

Anonymkode: c8a56...be2

[Pysa]

Barnet ditt kommer til å slå seg helt vrang av og til. Uansett hva du gjør. Uansett hvilken bok du leser. Du kommer til å bli helt fortvilet og utslitt av og til. Sånn er det å være forelder. Noen dager vil alt gå skeis. Noen dager er det eneste du kan gjøre, det eneste som fungerer, at du lister deg veldig stille inn til barnet ditt om kvelden når det endelig har sovnet, og kjenne på kjærligheten og vissheten om at du ikke ville byttet liv med noen andre, for det er dette du vil. Uansett.

 

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg venter mitt første barn, og er helt uvant med barn fra før. Har ikke barn i min omgangskrets, og har aldri hatt yngre søsken, så jeg er temmelig blank på unger, rett og slett. 

Nå leser jeg litt sånne "pedagogisk riktig" bøker, om oppdragelse og sånn. 

Og det ser jo veldig flott ut i teorien, men hva gjør man når det ikke virker?

For eksempel står det at man skal gi barnet valg, men mellom få ting. Som pålegg på skiven. Da skal man si "vil du ha brunost eller leverpostei på skiven?", i stedet for at ungen må bestemme mellom ørten ting. 

Men hva gjør man da om ungen hyler og vil ha hvitost...? Hvitost er jo et helt ok og greit pålegg, og den eneste grunnen til at ungen ikke skal få det var at akkurat nå tok man det tilfeldige valget og plukket ut brunost og leverpostei som alternativer. Om man lar ungen få hvitost, så er man da ukonsekvent, og ungen kommer til å prøve å forhandle i alle situasjoner resten av livet. Så skal man da insistere på brunost og leverpostei, og hvitost er uaktuelt? "Bare fordi"?

Anonymkode: 81229...65a

Da holder man selvsagt ut at barnet skriker, er ikke farlig at et barn blir frustrert over at det ikke kan skifte mening hele tiden.

Anonymkode: be7cf...81c

[AnonymBruker]

Her har sjelden alle disse gode rådene fungert, har et meget viljesterkt barn. Nesten så hun skjønte at jeg sa det jeg sa for å "lure" henne. Da hun var ca 2,5 år var det store protester mot å ta på klær, fikk tips om å la henne velge feks mellom to bodyer, så jeg holdt frem to bodyer og spurte hvilken hun ville ha på og sa noe fint om den enkelte body. Resultatet var en unge som ganske bestemt og småsint skrek mot meg: Jeg skal ikke ha noe bodyyyy!!!! Så da var jeg like langt. Og hva gjorde jeg, jo noen ganger tvangskledde jeg ungen, og på det værste så leverte i pysj i bhg noen ganger. Dette var dog i samarbeid med bhg altså. Og når hun ikke ville ta på støvler så prøvde også jeg det fantastiske valget om hun ville ta på høyre eller venstre støvel først. Funket like dårlig som med bodyene. Så ja jeg skjønner din bekymring TS, det kan komme tider da all verdens fantastiske råd ikke fungerer. Du må nok bare gjøre det som du tror blir best for dere. Og husk, de fleste ting er i perioder, det vil gå over. Viljestyrke hos barn er en god egenskap, bare så ekstremt slitsomt for oss foreldre. Datteren min er skolebarn nå, merker fremdeles viljestyrken, men ikke på den måten. Lykke til TS. Og det finnes også barn som ikke protesterer så veldig

Anonymkode: a8659...260

[AnonymBruker]

Jeg har veldig viljesterke barn, og har lest masse om barneoppdragelse og barns utvikling og tips og metoder, og vi har mottatt "gode" råd (etterspurt dem også, men det har jeg sluttet med. De kommer uoppfordret allikevel). Nesten ingen ting virker på mine barn: "La barnet velge mellom to ting"... særlig. Legge fram klær kvelden før. Foreldrene bestemmer, basta. Barnet får hele ansvaret. Klistremerkeskjema, barnet så vantro på meg og ba om å få slippe, noe mindre motiverende hadde hun aldri sett. "Bære ut av butikken og rett hjem, da lærer de". Det skjer igjen og igjen. Gå i barnehagen i nattkjolen likeså. Inndra goder : "Bryr meg ikke". Foreslå belønning, samme sak. Hva man gjør? Man tester ut, velger sine kamper, snakker med barna etter hvert som de blir større, gjør så godt man kan.  Har man ofte konflikter rundt valg av pålegg, får man ha  noen godkjente pålegg, og kun det (hvis det er viktig for deg at det blir leverpostei og ikke nugatti, ikke ha nugatti). Men kampen står oftest om sitte ved bordet og spise en brødskive i det hele tatt, hva gjør man da? Kompromisser, forhandling, tvang eller bestikkelser. Det er praksis. Bøkene sier noe annet. Men nå har min eldste skjønt det, hun har fått ting som nettbrett og telefon, og vi har klare regler rundt det, og hun har endelig forstått det der med konsekvens. Hvis hun legger det fint vekk med en gang vi ber henne om å slutte, får hun spille mer, for da blir vi ikke sure hvis hun sitter litt med det i en ledig stund. Hvis hun sniker seg til å spille når hun egentlig skulle gjort lekser eller legge seg, og lager bråk når vi ber henne slå det av, blir det inndratt. Lager hun mer bråk blir det inndratt lengre. Så nå er hun supergrei når det gjelder akkurat det. Så etter mange år glir det litt inn. Men jeg tenker ofte på det at andre tror vi godtar at de ikke sitter pent ved bordet, lager bråk rundt hverdagslige rutiner som klær og mat, roter og er frekke. De sier: "Det godtar vi bare ikke at våre barn gjør". Vi godtar det ikke. Barna oppfører seg sånn uansett, men vi har ikke gitt opp kampen, og det blir nok folk av dem (de er helt veloppdragne hos andre og i barnehage og skole, det er hjemme kampene står).

Men de fleste barn jeg kjenner er ikke slike. Det kan hende du får et barn der spørsmålet rundt valg mellom hvitost og brunost er det vanskeligste. Det finner du ut av underveis.

Anonymkode: 9bca0...2d3

[RoH]

Det første halv året må du kun fokusere på at barnet skal føle seg trygt og ha sine primære behov dekt. Du må også fokusere på egen syke. 

Alle de andre problemene kan du ta siden. 

[Hactar]

Jeg gir ikke to valg ut av det blå.

Det kan jeg gi for å få fortgang i prosessen hvis barnet ikke klarer å bestemme seg. Hvis jeg da sier "rød eller blå?", og barnet plutselig da bestemmer seg for gul, får barnet gul og alle er fornøyde.

Jeg kan også bruke det dersom barnet nekter å ta på genser, for eksempel. Noen ganger fungerer det å si "den røde eller den blå?" Hvis barnet fortsatt nekter genser, kan jeg si at "ok, da velger jeg." Ofte vil da barnet velge selv likevel, og da er det ikke slik at "nå er det for sent". Målet mitt er at genseren skal på, ikke noe annet. Men ja, når alt annet svikter, blir det tvangspåkledning.

Alt dette finner du ut av etter hvert. Kanskje får du et barn som responderer godt på enkelte slike triks, men ikke på andre, og da må man rett og slett prøve seg frem. Det er også vanlig at man må endre metoder underveis. Alle slike triks har begrenset holdbarhet. 

[våren14]

Er 19 mnd inn i dette, så langt fra utlært for å si det sånn. Det første året trenger du ikke tenke på sånt. Tar tid før et barn i det hele tatt er klar for valg. Men etter det så har jeg gått for å la henne bestemme endel, så lenge det ikke er urimelig. Hadde glatt gitt hvitost. Spiller ingen rolle sånn i det store og hele. Hadde dog ikke gitt nugatti om det var det som ble hylt etter. Har ansvar for hva hun får i seg, sånn er det å være voksen. Men fint å forklare litt om hvorfor og de eventuelle raserianfall som nå mulighet til å snakke litt om følelser (sette navn på de, som i "oj, nå ble du jammen sint fordi du ikke fikk nugatti, ja det ville mamma blitt også hvis hun hadde kjempelyst på nugatti men ikke fikk spise det". Så når de "pedagogiske" metodene ikke virker kan man se mot andre pedagogiske områder som også kan jobbes med   

Men velg kampene. Forhandlinger kommer du ikke utenom, det er jo en kjempestor del av livet. Prøv en vanlig dag uten at du forhandler om noe med noen  Mye viktig lærdom i å øve på det  Gleder meg til alle de kreative forslagene som kommer her i fremtiden, hehe. Kreativitet og gode forhandlingsevner vil bli belønnet her. Vil være bra for fremtiden tror jeg.

[AnonymBruker]

Mitt beste tips fra "bøkene" rundt oppdragelse er å ikke løpe etter barnet med en liste over forbudte ting...

Ikke løp i trappa 

Ikke klatre på skuffene 

Ikke lugg hunden i øret! 

Ikke rør de ledningene

Ikke rop inne! 

..så sett nei og ikke på listen over forbudte ord fra deg (ordene må brukes i blant, men) og si hva barnet kan gjøre i samme situasjon.. 

Gå pent I trappa og hold deg fast. 

Hent krakken hvis du vil rekke opp

Være god med hunden, stryke ham sånn. 

Ledningene må få ligge i fred, her er en annen leke du kan få. 

Bruk innestemmen din, og spar roping til vi går ut etterpå. 

 

Å øve inn disse formuleringene har vært gull verdt for oss, og gjør at jeg følte meg 97% mindre kjeftemamma når ungene var mellom 1-3. 

Anonymkode: c8a56...be2