Kjære nav ansatt som er var "streng mot meg"

[AnonymBruker]

Ja, jeg går på dapgenger, nei, vært ledig et halvt år, nei ingen jobbintervju.

Dere kan gjerne snakke om min gode cv, få meg til å reflektere, komme med råd og tips. Takknemlig for det, men ikke din strenghet.

ville du  ( ev som dame ) følt deg trygg på å søke nye jobber? visste du at i min forrige jobb ble jeg utsatt for en slik mobbing at jeg nesten ikke klarte livet lenger? At jeg var engstelig hver dag da spesielt  en mann var ute etter meg, og kom med slibrige "tilbud"..

At jeg til slutt isolerte meg og ikke fant glede i noe, men å holde ut i et slik mareritt gjorde jeg, hver dag. I mange år.

For og så at dere skal fortelle meg, at man skal ta i mot kritikk, hva med å løfte mennesker?

Jeg har holdt dette skjult lenge, untatt for legen. Han mente jeg var for frisk og ikke fikk hjelp, joda er jo det på en måte,

Så hvorfor knyter det seg hver gang jeg skal skrive en ny søknad? som dame føler jeg utsatt for psykisk mishandling i arbeidslivet. Det turde jeg ikke si til deg, du strenge nav ansatt,

Anonymkode: f8a53...54d

[AnonymBruker]

NAVansatte er stort sett kunnskapsløse papirflyttere og paragrafryttere som på ingen som helst måte kan et eneste hektogram om menneskelig psyke og dens kompleksitet. Disse menneskene flyter på overflaten av et tunggrodd byråkrati, omstruktureringer i systemet kunne kanskje ha fått fjernet mange av dem, da de helt åpenbart forvalter prosesser med mer ansvar enn de er kompetente til. 

Anonymkode: fb716...a33

[AnonymBruker]

Ingen arbeidsgiver har noe med dette å gjøre så ser ikke helt relevansen med p fortelle det til nav. Ta det heller med en psykolog eventuelt, men desverre dessverre dessverre så er seksuell trakassering og kvinnediskriminering et fenomen som ofte forekommer (en av de største årsakene til at vi fortsatt har langt igjen i kvinnekampen) 

Jeg forstår veldig godt at du frykter dette igjen ved en ny arbeidsplass men det er heldigvis få som er så ille. På en arbeidsplass holder folk flest seg profesjonelle og vennlige og kommer du inn i et godt miljø vil jobben være oppløftende og gjenoppbyggende for deg. 

Ikke fra alle arbeidsplasser under en kam. Søk evn jobber med kvinnelig miljø. 

Anonymkode: 1539c...73c

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, varmer mitt såre hjerte.

Vel, det kan umulig bli værre;) så jeg skal ta rustningen på og gjøre meg klar til noe som kan bli fint.

 

Nav ansatte må være litt forsiktige, de vet ikke egentlige årsaker til hvorfor mennesker trenger en "pause". 

Anonymkode: f8a53...54d

[AnonymBruker]

Man må være hard i dagens arbeidsliv. Blir du urettmessig kritisert, kjeft tilbake. Skjell dem ut og bak gjerne også inn en subtil trussel. 

Anonymkode: 55036...4c0

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen arbeidsgiver har noe med dette å gjøre så ser ikke helt relevansen med p fortelle det til nav. Ta det heller med en psykolog eventuelt, men desverre dessverre dessverre så er seksuell trakassering og kvinnediskriminering et fenomen som ofte forekommer (en av de største årsakene til at vi fortsatt har langt igjen i kvinnekampen) 

Jeg forstår veldig godt at du frykter dette igjen ved en ny arbeidsplass men det er heldigvis få som er så ille. På en arbeidsplass holder folk flest seg profesjonelle og vennlige og kommer du inn i et godt miljø vil jobben være oppløftende og gjenoppbyggende for deg. 

Ikke fra alle arbeidsplasser under en kam. Søk evn jobber med kvinnelig miljø. 

Anonymkode: 1539c...73c

Dere har ikke lang vei i kvinnekampen  i det hele tatt. Kvinner i vesten og norden er de mest priviligerte i hele verden. Mer special treatments går du ikke andre steder.

Ang det med trakkasering av kvinner på jobben er jeg enig i.

Anonymkode: 17204...8e2

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere har ikke lang vei i kvinnekampen  i det hele tatt. Kvinner i vesten og norden er de mest priviligerte i hele verden. Mer special treatments går du ikke andre steder.

Ang det med trakkasering av kvinner på jobben er jeg enig i.

Anonymkode: 17204...8e2

Special treatments? Hva prater du om?

Du anerkjenner selv seksuell trakassering av kvinner på jobb og jeg kan fortelle deg at det skjet overalt ellers også, og at seksuell trakassering av kvinner bunner i kvinnediskriminering der menn anser kvinnen som en gjenstand de kan beføle og krenke fordi de selv ikke eier manerer eller respekt. Det er denne manglende respekten for kvinner og nedverdigende objektifiserende synet som gjør at vi absolutt har lang vei igjen å gå for å nå likestilling og likeverd. 80% jenter under 16 år har blitt kalt horer, 45% under 16 år har blitt uønsket seksuelt befølt og tallene for voksne er enda høyere og sånn skal det ikke være! 

Anonymkode: 1539c...73c

[AnonymBruker]

Du går faktisk ikke på dagpenger for å få "en pause", du går på dagpenger for å ha noe å leve av frem til du finner det ny jobb. Fordi om man har en kjipt erfaring fra arbeidslivet så betyr ikke det at alle jobberfaringer er dårlige, og nav har faktisk helt rett, du må begynne å søke på jobber og få deg noe nytt å gjøre. Hvis du trenger å bearbeide det du har opplevd gjennom å snakke med noen, så kan du jo ta deg en time eller tre hos psykolog og lære deg litt teknikker for å ikke la de dårlige følelsene overstyre hverdagen. Å bli mobbet på arbeidsplassen er selvfølgelig ikke akseptabelt, men du må jo ta litt på egen kappe at ikke du sluttet med en gang, fremfor å få på jobb i en slik hverdag i mange år. Når du først er kommet over kneiken med å begynne å sende søknader så skal du se set går lettere etterhvert. Du har bare halvannet år igjen til å skaffe deg jobb før du må over på sosialpenger, og da blir livet virkelig kjipt. Så her er det faktisk nødvendig med litt strenghet, også fra deg mot deg selv, for å komme i gang med jobbsøkeprosessen og tilbake i arbeidslivet. Dropp offermentaliteten og finn fighteren.

Anonymkode: 75e91...9a0

[AnonymBruker]

Fagpenger kan ikke være rette tingen for deg. Der er jo fulltidsjobben din å finne jobb. Kanskje du bør prøve å finne en behandling eller en form for samtaleterapi før du er klar igjen? ☺

Jeg har vært på NAV i 2 år nå pga overgangstønad, og alle jeg har møtt er helt fantastiske. De som jobber med oss er forberedt og klar over at mange av oss har hatt det tøft. Jeg er uendelig takknemlig for den hjelp NAV og det norske folk har gitt meg. 

Anonymkode: 4e408...b51

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du går faktisk ikke på dagpenger for å få "en pause", du går på dagpenger for å ha noe å leve av frem til du finner det ny jobb. Fordi om man har en kjipt erfaring fra arbeidslivet så betyr ikke det at alle jobberfaringer er dårlige, og nav har faktisk helt rett, du må begynne å søke på jobber og få deg noe nytt å gjøre. Hvis du trenger å bearbeide det du har opplevd gjennom å snakke med noen, så kan du jo ta deg en time eller tre hos psykolog og lære deg litt teknikker for å ikke la de dårlige følelsene overstyre hverdagen. Å bli mobbet på arbeidsplassen er selvfølgelig ikke akseptabelt, men du må jo ta litt på egen kappe at ikke du sluttet med en gang, fremfor å få på jobb i en slik hverdag i mange år. Når du først er kommet over kneiken med å begynne å sende søknader så skal du se set går lettere etterhvert. Du har bare halvannet år igjen til å skaffe deg jobb før du må over på sosialpenger, og da blir livet virkelig kjipt. Så her er det faktisk nødvendig med litt strenghet, også fra deg mot deg selv, for å komme i gang med jobbsøkeprosessen og tilbake i arbeidslivet. Dropp offermentaliteten og finn fighteren.

Anonymkode: 75e91...9a0

Det er faktisk ikke så lett som du fremstiller det. Jeg var i en lignende situasjon som TS, men hva gjør man da? Her jeg bor er det ikke lett å finne seg ny jobb, og det var flere elementer med jobben jeg likte til tross for ekstremt dårlig arbeidsmiljø. Hvem skal man gå til for å si ifra om at man ikke trives på jobb? Jeg sa ifra til alle instanser jeg kunne og gjorde alt "rett". Jeg tok kontakt med øverste sjefen min, tillitsvalgt og bedriftshelsetjenesten. Men det er da ingen av de som kan si eller sier "du bør finne deg en ny jobb"???? De tok tak i de tingene som ikke var bra, men for meg endte det likevel i utmattelse, depresjon og 2,5 år sykemelding. Jeg kom inn i DPS-systemet for første gang i en alder av 29. Alle som behandlet meg, inkl fastlege, psykologer og psykiater anbefalte meg å slutte i jobben min. At for å komme tilbake burde jeg ta en annen jobb først. Så jeg kvinner meg opp, går til min saksbehandler i NAV og sier at jeg har bestemt meg for å slutte i jobben som gjorde meg syk, og finne noe annet. Hva sier NAV? NEI, NEI, NEI! Det kunne jeg IKKE gjøre! Deretter ble det listet opp en hel del statistikk på hvordan det gikk med "sånne" som meg. Jeg kom aldri til å få noe ny jobb med mine hull i CVen. Hvem ville ha meg? Dessuten viste også statistikken at det var så og så mye vanskeligere å få en ny jobb dersom man allerede ikke sto i arbeid. Det kunne da ikke være så ille der jeg kom fra? Som deg så foreslo han å kjefte tilbake. JEG GJORDE JO DET! Jeg gikk IKKE stille i gangene. Likevel ble jeg syk. Og det kan jeg faktisk ikke ta på min kappe. Det er arbeidsplassen som ikke var et bra sted å være, og jeg er ikke den eneste som har blitt sykemeldt pga det derfra. 

Det er så altfor lett å si "du må bare gjøre blablabla", men tro meg - man kan skrike så høyt man bare vil, men blir man ikke hørt så hva skal man gjøre da? Finne seg en ny jobb? Det er lettere sagt enn gjort. Særlig når den instansen som skal hjelpe en tilbake i arbeidslivet går i mot alle anbefalinger fra fagfolk. Jeg klarte å si opp jobben min, men det var med psykolog, familie og venner i ryggen. Det er skummelt å stå utenfor arbeidslivet på den måten, og jeg turte ikke ta steget før jeg hadde et støtteapparat i ryggen. 

 

Anonymkode: 1c0d5...517

[AnonymBruker]

"Jeg synes du skal finne deg en ny jobb" - sa min daværende lege.

Det gjorde jeg, men jeg fortsatte i den daværende jobben etter å ikke ha hatt det så trivelig der det siste året.

Etter noen få måneder fikk jeg en ny jobb, og sa opp den gamle uten å se meg tilbake. Det er sånn det går når en mellomleder i et selskap legger deg for hat av en eller annen grunn. Så endte jeg opp som kunde av min gamle arbeidsgiver, og til slutt i toppen av næringskjeden min gamle arbeidsgiver leverte til

Jeg har sett vedkommende mellomleder en gang siden, og da satt mellomlederen i en restaurant og spise middag med en potensiell kunde, - mens mellomlederen snakket dritt om en av de dyktigste gutta i bedriften.

Vi takket pent for maten, betalte og gikk. 

Aldri før eller siden har jeg vært borti noen av den mellomleders type. De forekommer, men det er mange flere av dem som har ode skrudd riktig på.

Sender deg en god klem og heier på deg!

 

Anonymkode: f39ea...cdf

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du går faktisk ikke på dagpenger for å få "en pause", du går på dagpenger for å ha noe å leve av frem til du finner det ny jobb. Fordi om man har en kjipt erfaring fra arbeidslivet så betyr ikke det at alle jobberfaringer er dårlige, og nav har faktisk helt rett, du må begynne å søke på jobber og få deg noe nytt å gjøre. Hvis du trenger å bearbeide det du har opplevd gjennom å snakke med noen, så kan du jo ta deg en time eller tre hos psykolog og lære deg litt teknikker for å ikke la de dårlige følelsene overstyre hverdagen. Å bli mobbet på arbeidsplassen er selvfølgelig ikke akseptabelt, men du må jo ta litt på egen kappe at ikke du sluttet med en gang, fremfor å få på jobb i en slik hverdag i mange år. Når du først er kommet over kneiken med å begynne å sende søknader så skal du se set går lettere etterhvert. Du har bare halvannet år igjen til å skaffe deg jobb før du må over på sosialpenger, og da blir livet virkelig kjipt. Så her er det faktisk nødvendig med litt strenghet, også fra deg mot deg selv, for å komme i gang med jobbsøkeprosessen og tilbake i arbeidslivet. Dropp offermentaliteten og finn fighteren.

Anonymkode: 75e91...9a0

Ser denne, men dette er snakk om mer enn en "kjip erfaring", det er snakk om noe langt mer "skremmende" som de fleste heldigvis er spart for.

Burde sluttet tildligere, men når man er avh av inntekt og du går i "et mønster av mishandling" blir du så utrolig sliten, så sliten at du på en måte "ikke tenker klart" og "ikke orker" , du sover, men blir ikke uthvilt.

Men,ingen offer mer, på vei videre.

 

Takk til alle som svarte:)

Anonymkode: f8a53...54d