Utvikler man seg om man alltid hører på andre?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg fanget i sjelen min på en måte. Jeg klarer ikke uttrykke hva jeg føler, fordi jeg ikke tør. Jeg sliter med å føle kjemi med folk og tror veldig dårlig om meg selv. Føler ofte at folk ikke liker meg. Har ikke troa på at jeg vil huske noe heller, derfor sliter jeg med å vedlikeholde språk... f.eks.

jeg skal sjekke meg for aspergers snart. Og så tenker jeg i kjærlighetsrelasjoner.... jeg faller så hardt og er forelska i lang tid i personen. Jeg tør ikke gjøre noe sammen med dem ford jeg er redd de skal miste interessen etter å ha vært med meg fordi jeg lager pinlig stillhet. Hadde keg enda bare kunne sendt en melding og spurt "vil du treffes en kveld?" . Men jeg ser for meg pinlig stilhet og avslører hvor dårlig jeg egentlig er :/ tror jeg aldri vil klare å vise hva jeg føler til folk.

Anonymkode: db20f...914

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg fanget i sjelen min på en måte. Jeg klarer ikke uttrykke hva jeg føler, fordi jeg ikke tør. Jeg sliter med å føle kjemi med folk og tror veldig dårlig om meg selv. Føler ofte at folk ikke liker meg. Har ikke troa på at jeg vil huske noe heller, derfor sliter jeg med å vedlikeholde språk... f.eks.

jeg skal sjekke meg for aspergers snart. Og så tenker jeg i kjærlighetsrelasjoner.... jeg faller så hardt og er forelska i lang tid i personen. Jeg tør ikke gjøre noe sammen med dem ford jeg er redd de skal miste interessen etter å ha vært med meg fordi jeg lager pinlig stillhet. Hadde keg enda bare kunne sendt en melding og spurt "vil du treffes en kveld?" . Men jeg ser for meg pinlig stilhet og avslører hvor dårlig jeg egentlig er :/ tror jeg aldri vil klare å vise hva jeg føler til folk.

Anonymkode: db20f...914

Jeg sporet jo helt av trådtittelen da. Men jeg hører alltid på hva mamma sier ang en situasjon! Jeg hører hva andre tror og ditt og datt. Og er særlig mamma imot det så gjør jeg det ikke selv om det føles ritkig. :/ er verdens kjedligste menneske... er 25

Anonymkode: db20f...914

[Hermine Grang]

Ja, du sporet litt at emnetittelen. 

Hvor mye du bør lytte til moren din kommer jo an på hvor gode råd hun gir. Og du må selv avgjøre det. Samt velge om du ønsker å følge rådet. 

Det er heller ikke så uvanlig å bli nervøs om man liker en person og ønsker å bli likt. 

Dårlig selvtillit er heller ikke så uvanlig og det blir jo en ond sirkel når man ikke tør å ta initiativ. 

Det kommer nok til å ordne seg, men da må du jo nesten tørre å ta initiativ. 

Endret 14. september 2017 av Hermine Grang

[Gjest Mass]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sporet jo helt av trådtittelen da. Men jeg hører alltid på hva mamma sier ang en situasjon! Jeg hører hva andre tror og ditt og datt. Og er særlig mamma imot det så gjør jeg det ikke selv om det føles ritkig. :/ er verdens kjedligste menneske... er 25

Anonymkode: db20f...914

Oi, så godt jeg kjenner meg igjen i alt!

Av og til så føler jeg at foreldre enten ubevisst eller bevisst skaper et avhengighetsforhold til barna. Det er nok i de fleste tilfeller grunnet bekymring for barna, men her kan man jo skimte resultatet av det. 

Å bryte ut av dette vil mest sannsynlig være en vond prosess, men når du etterhvert "lander i deg selv" vil du mest sannsynlig føle deg friere enn hva du har gjort før. 

De første barrierene du må bryte er å tørre å si hva DU mener, tenker og føler selv om det går på kompromiss med hva andre måtte mene, tenke og føle. Viss du bruker hele ditt liv på å danse etter andre sine meninger og tanker, så vil du se deg tilbake med en stor anger i tanker og følelser; "hvorfor gjorde jeg ikke det annerledes når jeg kunne", "hvorfor lot jeg mulighetene passere forbi meg", "hvorfor sa jeg ikke noe", osv.

Bryt ned barriere for barriere, og gjør det i små steg. Ta styringen i ditt eget liv.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Mass skrev:

Oi, så godt jeg kjenner meg igjen i alt!

Av og til så føler jeg at foreldre enten ubevisst eller bevisst skaper et avhengighetsforhold til barna. Det er nok i de fleste tilfeller grunnet bekymring for barna, men her kan man jo skimte resultatet av det. 

Å bryte ut av dette vil mest sannsynlig være en vond prosess, men når du etterhvert "lander i deg selv" vil du mest sannsynlig føle deg friere enn hva du har gjort før. 

De første barrierene du må bryte er å tørre å si hva DU mener, tenker og føler selv om det går på kompromiss med hva andre måtte mene, tenke og føle. Viss du bruker hele ditt liv på å danse etter andre sine meninger og tanker, så vil du se deg tilbake med en stor anger i tanker og følelser; "hvorfor gjorde jeg ikke det annerledes når jeg kunne", "hvorfor lot jeg mulighetene passere forbi meg", "hvorfor sa jeg ikke noe", osv.

Bryt ned barriere for barriere, og gjør det i små steg. Ta styringen i ditt eget liv.

Ja. Jeg har venninner som er et par år yngre og likevel tar langt mer selvstendige valg enn meg. Hun har hatt krangler med sin mor fordi moren ikke har likt valget men hun sa at hun rett ut har sagt at moren må godta hennes valg, at hun er voksen. 

Hun sa til meg at moren min skal dø en dag, hun kan ikke styre over valgene mine for resten av livet mitt. Og hvordan skal jeg bli selvstendig om jeg ikke tør feile? Ja dette med vond prosess.... var såvidt hjemmeboende i sommer da jeg var arb.ledig, og vi begynner lettere og lettere å krangle om vi går oppå hverandre i over for lang tid. Noe som kanskje er normalt når jeg er i min alder?

Anonymkode: db20f...914

[AnonymBruker]

Høres ut som dårlig selvtillit, ikke asbergerssyndrom. Det er ofte veldig tydelig allerede i barndommen om man har asberger. 

I tittelen din spør du om man utvikler seg om man alltid hører på andre og svaret er at man trenger ikke å ukritisk gjøre alt som alle andre sier, men andre ser deg utenifra og har ofte rett når de veileder deg. 

Anonymkode: 3230e...7db

[AnonymBruker]

Ja det er vanlig å krangle i de situasjonene du beskriver når du nå er blitt voksen. Det er et sunnhetstegn og viser at løsrivelsesprosessen allerede er i gang mellom moren din og deg. 

Anonymkode: 77922...2ce

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som dårlig selvtillit, ikke asbergerssyndrom. Det er ofte veldig tydelig allerede i barndommen om man har asberger. 

I tittelen din spør du om man utvikler seg om man alltid hører på andre og svaret er at man trenger ikke å ukritisk gjøre alt som alle andre sier, men andre ser deg utenifra og har ofte rett når de veileder deg. 

Anonymkode: 3230e...7db

Det var mistanke om autisme da jeg gikk i bhg da. Ble sent på utrednig men fikk ikke as. Men dette er 20 år siden.

Anonymkode: db20f...914

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som dårlig selvtillit, ikke asbergerssyndrom. Det er ofte veldig tydelig allerede i barndommen om man har asberger. 

I tittelen din spør du om man utvikler seg om man alltid hører på andre og svaret er at man trenger ikke å ukritisk gjøre alt som alle andre sier, men andre ser deg utenifra og har ofte rett når de veileder deg. 

Anonymkode: 3230e...7db

Jepp. Jeg har lært fra barndommen å "passe meg" for alle andre. Andre på min alder har lenge blitt kjent med folk av seg selv. Jeg har lært å ha med noen jeg kjenner før jeg blir kjent.... og slik er det enda  missunner så de som ingår bekjentskapmpå egenhånd, mens jeg tror jeg skal bli kidnappet og at alle har baktanker mot meg. Men da er det kanskje rett, at denne regeln gjelder spesielt for meg...

Anonymkode: db20f...914

[AnonymBruker]

Jeg føler også alltid sånn , men har ikke asbergerssyndrom. Men utrolig lav selvtillitt
har blitt mye flinkere på å uttrykke meg selv da, men det tror jeg kom med alderen (sakte men sikkert etter jeg ble 28) 

Anonymkode: ab562...572