Nå orker jeg ikke mer, dypt deprimert

[AnonymBruker]

Jeg har gått arb.ledig i et år og er allerde helt ødelagt. Jeg får avslag på avslag på avslag på de simpleste jobbene. Nav gjør så godt de kan med de ytelsene de kan tilby. Men likevel strekker det ikke til. Jeg er personøig konkurs OG det stopper ikke der. Jeg takler det virkelig ikke. Jeg vil ikke møte opp på aktivitetene nav setter plikt oppmøte på mer. Jeg jobber så hardt jeg kan 5 dager i uken for livsopphold. Og ser alt annet av regninger hoper seg opp og spiser meg opp fra innsiden. Jeg takler det virkelig ikke mer. Jeg er sliten!!!!!! Har jobbet/gått skole kpnstant nå siden 1995 og jobbet røva av meg i alle år for å i det heletatt ha noen kr å snu å vende på. Og når jeg endelig klarer og komme ut av udanning med fagbrev etter åresvis med kamp mot voldelige relasjoner fra "venner" kjørester og familie på privaten så får jeg ikke jobb. Når jeg endelig hadde det godt i livet så skal det gå rett til hælvette pga manglende jobb. Mistet helt motivasjon og energi og alt som er. Orker ikke fult kjør lengre. Men jeg må. Pga ellers mister jeg det lille jeg har.. men jeg er redd jeg bruker kreftene helt til jeg ikke reiser meg opp fra dyna mer og bare lar det gå helt helt på bunn og gjemmer meg. For jeg er utenfor kanten nå.. og har lyst til og bare ligge under dyna i morgen og ikke stå opp. For nå er jeg så sliten. 

Anonymkode: 9b6a9...69c

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått arb.ledig i et år og er allerde helt ødelagt. Jeg får avslag på avslag på avslag på de simpleste jobbene. Nav gjør så godt de kan med de ytelsene de kan tilby. Men likevel strekker det ikke til. Jeg er personøig konkurs OG det stopper ikke der. Jeg takler det virkelig ikke. Jeg vil ikke møte opp på aktivitetene nav setter plikt oppmøte på mer. Jeg jobber så hardt jeg kan 5 dager i uken for livsopphold. Og ser alt annet av regninger hoper seg opp og spiser meg opp fra innsiden. Jeg takler det virkelig ikke mer. Jeg er sliten!!!!!! Har jobbet/gått skole kpnstant nå siden 1995 og jobbet røva av meg i alle år for å i det heletatt ha noen kr å snu å vende på. Og når jeg endelig klarer og komme ut av udanning med fagbrev etter åresvis med kamp mot voldelige relasjoner fra "venner" kjørester og familie på privaten så får jeg ikke jobb. Når jeg endelig hadde det godt i livet så skal det gå rett til hælvette pga manglende jobb. Mistet helt motivasjon og energi og alt som er. Orker ikke fult kjør lengre. Men jeg må. Pga ellers mister jeg det lille jeg har.. men jeg er redd jeg bruker kreftene helt til jeg ikke reiser meg opp fra dyna mer og bare lar det gå helt helt på bunn og gjemmer meg. For jeg er utenfor kanten nå.. og har lyst til og bare ligge under dyna i morgen og ikke stå opp. For nå er jeg så sliten. 

Anonymkode: 9b6a9...69c

Søk om kvalifiseringsprogrammet, da får du litt egen inntekt og hjelp til å komme ut i jobb ☺

Anonymkode: 98d59...d71

[AnonymBruker]

Aldri aldri gi opp! 

Er i samme situasjon ( så og si ) jeg har bestemt meg for og aldri aldri gi opp, du får ikke lov du heller!

Jeg sender gode tanker og vet det ikke betyr noe, men du, opp med humøret! Du er verdifull!

Anonymkode: 01506...8ad

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Aldri aldri gi opp! 

Er i samme situasjon ( så og si ) jeg har bestemt meg for og aldri aldri gi opp, du får ikke lov du heller!

Jeg sender gode tanker og vet det ikke betyr noe, men du, opp med humøret! Du er verdifull!

Anonymkode: 01506...8ad

Dette er som å lese om meg, ts, sjekk youtube videoene fra Leo Gura.

Anonymkode: 01506...8ad

[HalldirV2]

Når du går gjennom helvete, fortsett å gå.- W. churchill 

Jeg finner ofte trøst i disse ordene

[AnonymBruker]

Det er bedre å ha det jævlig ute i aktivitet enn å sitte hjemme å ha det jævlig pga økonomi. 

Anonymkode: 5d7e0...05c

[AnonymBruker]

Tenk et steg om gangen. Høres ut som du trenger en pause. Snakk med fastlegen din og han/hun kan ta det videre med Nav. Å presse seg selv fører ikke noe godt med seg. Ta tak i det før du virkelig faller. Du trenger ro og tid uten dette stresset.

Anonymkode: 55d08...bc2

[AnonymBruker]

Du må si til legen at du ønsker behandling for angst 

Anonymkode: 5d7e0...05c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Når du går gjennom helvete, fortsett å gå.- W. churchill 

Jeg finner ofte trøst i disse ordene

Den er veldig fin.

Anonymkode: 01506...8ad

[HalldirV2]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Den er veldig fin.

Anonymkode: 01506...8ad

Jeg synes det  Merkelig nok har de få ordene der hjulpet meg gjennom noen tunge stunder. 

[AnonymBruker]

If you going thru hell, keep walking.

 

Noen som kan lime den inn her? vet ikke hvordan man gjør det, men vi støtter da ts!!

Anonymkode: 01506...8ad

[GulSitron]

Jeg var der hvor du var og fikk tilbud om kvalifiseringsprogrammet. Ble (dessverre) plassert på pøbelprosjektet og det var kult til å begynne med, men de som ikke var helt klare til å gå i jobb (pga div psykiske plager, holde seg nykter etc) ble bare stuer bort og fikk idiot oppgaver hver dag. Jeg måtte oppdatere min CV 5dager i uken fordi de mente at det trengtes... Vi lagde tankekart hele tiden over ting, de samme tingene hver uke.. Orket ikke mer til slutt og fikk endelig praksisplass. (Samtidig som jeg startet hos Senter For Jobbmestring i Oslo) jeg klarte endelig å få noe vettuge ut av hverdagen.

Hadde dog en del fravær, men det var noe vi jobbet mye med. Skulle starte som lærling igjen, og samme datoen som jeg skulle begynne døde et nært familiemedlem.. Jeg tok det bra, men det var fortsatt veldig tungt, så jeg sykemeldte meg i samråd med lege. Poff, så ville de ikke ha meg som lærling allikevel.. nektet å ha møter med meg og hun kommune dama var direkte frekk mot meg både i Mail og SMS. 

Fant en ny praksisplass etter en stund og der jobber jeg nå som tilkallingsvikar og samler timer for å ta fagbrevet. 

 

ALDRI gi opp! Du kommer deg dit "alle andre" er, det tar bare litt lengre tid. ❤️❤️

[AnonymBruker]

:)Se ts, vi er mange som støtter deg:)

Anonymkode: 01506...8ad

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Søk om kvalifiseringsprogrammet, da får du litt egen inntekt og hjelp til å komme ut i jobb ☺

Anonymkode: 98d59...d71

Jeg holdt på med det nå. Er derfor jeg knakk sammen i går faktisk. Har fått plass til å jpbbe med et team for de som sliter, ikke fordi jeg sliter med rus, men fordi jeg har historikk mange år tilbake med rus kunne jeg bli med på et yrkesteam i denne gruppen og teste ut dette yrket. Jeg er egentlig full oppgående og veldig ressurssterk. Men jobb er jobb. Jeg så veldig frem til og få øitt mer stabil kontobalangse, 15000 inn før skatt. Dette skulle bli bra som en midlertidig fase for meg på vei ut i jobb igjen. Og banken kunne gitt meg en refinansieringsplan på alt utestående gjeld. Og i tilleg få jobbe med det jeg har drømt om som ikke er fagbrevet mitt sin vei. Men så presterte jeg å søke om dagpenger sist uke og og mistet derfor retten til kvalifiseringsprogrammet fordi jeg vil få denne innvilget. Jeg satt i går kveld og regnet ut da hvordan min "inntekt" vil bli. Men siden jeg ikke vet hvordan de utbetaler ble det 5 forskjellige mulige inntekter. Jeg vil jo ligge på 7000 usnsett på det minste, men må suplere med livsopphold, søke for hver bidige måned. Dette forandrer jo ingenting. Med kvalifiseringsprogrammet ville jeg hatt rettigheter som en ordinær lønnsmotaker dom pensjonstrekk og egenmeldinger osv. Men på dagpenger er det ingenting sånt. Og jeg vil ikke ha muligheten til og nedbetale noe som helst av det som har hopet seg opp, det er det som erdrepen. Å se inkassoene stige og stige. Jeg er rødlistet nare på et år. Jeg inngår avtaler om nedbetaling men klarer ikke følge de opp. I tilleg har jeg en samboer (som jeg flytter i fra i november) som ikke klarer felles utgifter så jeg må dekke hans del av mitt livsopphold i strøm osv. Så jeg går jo med 20 kr i uka til neste livsopphold kommer hver mnd nå. Og da i tilleg jobbe og møte på aktivitet "for free". Keg blir helt motivasjonsløs. Helt ferdig og skrapt nå. Og da i tilleg uten denne motivasjonen plassere meg tilbake i et rusmiljø jobb greier føles derfor nå bare som hundre steg tilbake. Jeg har jo vært rusfri i mange år og kommet langt forbi mange av de jeg nå må tilbringe tid med uten og få noen lønnsfordeler av det. Jeg ser virkelig ikke poenget med å stå opp en gang. Føles som om jeg gjør så godt jeg kan og pusher på. Men til ingen nytte. Jeg er ringevikar et sted og skal beholde den. Og må skaffe meg mere jobb. Samtidig som jeg jobber 5 dager i uka med dette prosjektet til nav og sosialkirken. Og holder ut den private økonomien som nav bare ignorer. Det er det prikken over i'en er. Min private økonomi utenom feste utgifter. Og når jeg endelig fikk noe jeg kunne komme til banken med så ødelegger jeg det hele for meg selv med å søke dagpenger basert på lærlinglønn de siste årene. Jeg er så ufattelig dum. 

Anonymkode: 9b6a9...69c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

:)Se ts, vi er mange som støtter deg:)

Anonymkode: 01506...8ad

❤❤❤ trengte det nå selv om jeg ikke er den mest uheldige i verden og mest vanskligstilte så er dette for meg akkuratt nå helt for ille tungt ❤❤❤

Anonymkode: 9b6a9...69c

[himmeloghav]

På 14.9.2017 den 22.23, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått arb.ledig i et år og er allerde helt ødelagt. Jeg får avslag på avslag på avslag på de simpleste jobbene. Nav gjør så godt de kan med de ytelsene de kan tilby. Men likevel strekker det ikke til. Jeg er personøig konkurs OG det stopper ikke der. Jeg takler det virkelig ikke. Jeg vil ikke møte opp på aktivitetene nav setter plikt oppmøte på mer. Jeg jobber så hardt jeg kan 5 dager i uken for livsopphold. Og ser alt annet av regninger hoper seg opp og spiser meg opp fra innsiden. Jeg takler det virkelig ikke mer. Jeg er sliten!!!!!! Har jobbet/gått skole kpnstant nå siden 1995 og jobbet røva av meg i alle år for å i det heletatt ha noen kr å snu å vende på. Og når jeg endelig klarer og komme ut av udanning med fagbrev etter åresvis med kamp mot voldelige relasjoner fra "venner" kjørester og familie på privaten så får jeg ikke jobb. Når jeg endelig hadde det godt i livet så skal det gå rett til hælvette pga manglende jobb. Mistet helt motivasjon og energi og alt som er. Orker ikke fult kjør lengre. Men jeg må. Pga ellers mister jeg det lille jeg har.. men jeg er redd jeg bruker kreftene helt til jeg ikke reiser meg opp fra dyna mer og bare lar det gå helt helt på bunn og gjemmer meg. For jeg er utenfor kanten nå.. og har lyst til og bare ligge under dyna i morgen og ikke stå opp. For nå er jeg så sliten. 

Anonymkode: 9b6a9...69c

Snakk med saksbehandler og finn et tiltak som kan få deg fremover. Bedre å være i aktivitet og få penger enn å sitte hjemme med enda verre økonomi. Dersom du ikke greier å stille opp hver dag, få dokumentasjon fra legen din eller fortell det til saksbehandler. De viser sikkert forståelse for det. 

Endret 13. oktober 2017 av himmeloghav

[AnonymBruker]

På 14.9.2017 den 21.21, AnonymBruker skrev:

❤❤❤ trengte det nå selv om jeg ikke er den mest uheldige i verden og mest vanskligstilte så er dette for meg akkuratt nå helt for ille tungt ❤❤❤

Anonymkode: 9b6a9...69c

Anonymkode: 01506...8ad