Tanker om å skade og drepe de jeg er glad i

[GLADIATORE]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke sette deg inn i det fordi du ikke har OCD selv, og også delvis fordi jeg mistenker at du ikke vil forstå. Dette er ingen hyggestund - det er er forsøk på å informere TS om tvangstanker, at det faktisk er ganske vanlig selv om det er utrolig skummelt og ubehagelig, og at det er hjelp å få. Tror det er til det beste at du trekker deg ut når du vêr så lite om det. 

Anonymkode: 81d0e...7cb

Jeg vet for mye om død gjennom militæret. Det er kanskje det som blokkerer meg fra å forstå. Har ikke en gang hørt om OCD. Men jeg gjør som du sa, trekker meg ut.

Måtte alle leve lange lykkelige liv.

[AnonymBruker]

Jeg tror tankene er 'i slekt' med tankene om å hoppe mange av oss får når vi står oppe på en fjelltopp/høy bygning/bro? Det er absolutt ikke noe jeg ville ha gjort men siden jeg har høydeskrekk er det liksom det verste jeg kan tenke meg akkurat da, og derfor blir tankene dratt i den retningen. Å skade andre er det verste TS kan tenke seg, og derfor blir tankene dratt i den retningen. Eller?

Anonymkode: 74e99...42c

[AnonymBruker]

"Harm-OCD" eller "PURE-O" som det også kalles er vel kanskje en av de mest "skjulte" OCD lidelsene. Grunnen er jo nettopp at det føles så mye skam rundt tankene at man vegrer seg for å ta dette opp med andre. Derfor er det mange som går med slike tanker i veldig lang tid uten å få hjelp.

De som lider av dette er ironisk nok de som aldri ville gjort det. Ofte er dette følelsemennesker med høy empati.

Anonymkode: df780...d75

[AnonymBruker]

At disse tankene plager deg er jo også en bekreftelse på at du ikke vil handle. De gir deg ubehag.

Anonymkode: df780...d75

[Gjest Klokkeblomst90]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har i det siste fått tanker om å skade og drepe de jeg er glad i. Det er ikke slik at jeg ønsker å skade dem, men mer slik at jeg er redd for at jeg kommer til å gjøre det. Jeg er selvfølgelig utrolig glad i de personene jeg har disse tankene om og det å skade dem er egentlig det siste jeg ønsker. Jeg går allerede til behandling i psykiatrien for andre ting, men er redd for å ta disse tankene opp med behandleren min. Noen andre som også har det sånn? Er det noe jeg kan gjøre?

Anonymkode: 7f9a3...c3c

Du trenger skikkelig hjelp!

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

"Harm-OCD" eller "PURE-O" som det også kalles er vel kanskje en av de mest "skjulte" OCD lidelsene. Grunnen er jo nettopp at det føles så mye skam rundt tankene at man vegrer seg for å ta dette opp med andre. Derfor er det mange som går med slike tanker i veldig lang tid uten å få hjelp.

De som lider av dette er ironisk nok de som aldri ville gjort det. Ofte er dette følelsemennesker med høy empati.

Anonymkode: df780...d75

Interessant. Hva er grunnen til det? Er det, som jeg var litt inne på i innlegget mitt over her, at det er deres største frykt og at de fokuserer på frykten?  

Anonymkode: 74e99...42c

[AnonymBruker]

Som andre sier så er ikke dette så uvanlig. Foreldre som aldri kunne tenke seg å gjøre overgrep mot barna sine kan plutselig få tanker om "hva om jeg tar på babyen min på en feil måte", man blir livredd for å skade andre og sånn som du opplever at du ønsker det ikke men du får påtrengende tanker om det likevel. En del av å komme seg ut av det er å snakke om det, ufarliggjøre tankene. Jeg har erfart at ved å fortelle noen om det, tørre å si noe skambelagt til terapeuten min så ble tankene mindre påtrengende. 

Jeg vil ikke gå så langt som å si at det er normalt. Det er tegn på psykisk sykdom, tvangstanker som noen nevner over her. 

Snakk med terapeuten din. Da kan du få det bedre. Lykke til! 

Anonymkode: a082a...5b5

[AnonymBruker]

Her lærte jeg virkelig noe nytt i dag.

Anonymkode: 041e4...c80

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som andre sier så er ikke dette så uvanlig. Foreldre som aldri kunne tenke seg å gjøre overgrep mot barna sine kan plutselig få tanker om "hva om jeg tar på babyen min på en feil måte", man blir livredd for å skade andre og sånn som du opplever at du ønsker det ikke men du får påtrengende tanker om det likevel. En del av å komme seg ut av det er å snakke om det, ufarliggjøre tankene. Jeg har erfart at ved å fortelle noen om det, tørre å si noe skambelagt til terapeuten min så ble tankene mindre påtrengende. 

Jeg vil ikke gå så langt som å si at det er normalt. Det er tegn på psykisk sykdom, tvangstanker som noen nevner over her. 

Snakk med terapeuten din. Da kan du få det bedre. Lykke til! 

Anonymkode: a082a...5b5

Det blir nesten litt som å ha tics siden de som har det synes det er slitsomt å holde igjen og en lettelse når de slipper ticsene løs i fri utfoldelse. 

Anonymkode: 0fedf...e4e

[Gjest Froning]

Tanker er tanker.

De trenger ikke å bety noe som helst så lenge du har beina planta på jorda i forhold til dem

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir nesten litt som å ha tics siden de som har det synes det er slitsomt å holde igjen og en lettelse når de slipper ticsene løs i fri utfoldelse. 

Anonymkode: 0fedf...e4e

Ja sammenlignet selvsagt tics med det å få snakket ut om tankene med en fagkyndig. 

Anonymkode: 0fedf...e4e

[AnonymBruker]

Dette er som flere andre sier, OCD. Hvert behandlet for det. Hadde disse tankene selv og mange andre tvangstanker ig tvangshandlinger. 

Anonymkode: cb212...04e

[AnonymBruker]

Sitat

Ofte er dette følelsemennesker med høy empati.

Jeg har slike grusomme tanker om folk og dyr jeg er veldig glad i, kunne aldri ha skadet noen av de og hadde lett ofret mitt liv om jeg kunne redde dem fra en farlig situasjon så dette tror jeg stemmer ganske bra. De verste tankene er om de jeg er aller mest glad i som tantebarnet mitt, hunden min og samboer - altså de siste i verden jeg vil noe vondt. Glad de ikke kan lese tanker for å si det sånn. Går forresten til psykolog pga stess og hun sier dette er veldig vanlig og iallefall i min situasjon helt ufarlig og ingen grunn til bekymring.

Anonymkode: e2a8d...65a