AnonymBruker Skrevet 14. september 2017 #2 Skrevet 14. september 2017 Skulle ønske det, men jeg gjør desverre ikke det. De er her annenhver uke og jeg og deres far hat felles barn. Kommer helt greit over ens med dem, men jeg nyter faktisk ukene uten dem. Anonymkode: becb6...1dc 1
AnonymBruker Skrevet 14. september 2017 #4 Skrevet 14. september 2017 Nei, men sitter ikke å savner min egen hele uken han er hos far heller. Blitt vant til at det er 50/50. Anonymkode: f3447...f0e
AnonymBruker Skrevet 14. september 2017 #5 Skrevet 14. september 2017 Tror de færreste savner stebarna sine. Anonymkode: 1e73a...7de 3
AnonymBruker Skrevet 14. september 2017 #6 Skrevet 14. september 2017 Føler ikke kraftig på savn, men stebarnet er tenåring og borte i bare 2-5 dager av gangen. Hadde det vært en treåring som er mye mer i bevisstheten enn en tenåring som sitter mye på eget rom og ser Youtube, hadde jeg nok kjent mer på det. I 2-5 dager tåler jeg godt å være uten mannen min også😉 Det hadde vært en sorg for meg om vi ikke skulle treffes mer pga brudd. Vi har bodd sammen i under 2 år, men har blitt kjent over flere år. Jeg føler absolutt at vi er familie, gleder meg over barnet suksesser, er stolt av barnet, blir urolig for barnet eller lei meg når h*n har det vanskelig osv. Anonymkode: 050fa...dd6 3
AnonymBruker Skrevet 14. september 2017 #7 Skrevet 14. september 2017 Ja, når mandagen kommer, og det har gått en uke siden jeg har sett dem, og de da skal komme hit til oss torsdagen så går jeg og venter på dem. De er 4, 5 og 6. Har selv bare ett barn på 7, som bor her 80% Anonymkode: 8f3ce...d80
AnonymBruker Skrevet 14. september 2017 #8 Skrevet 14. september 2017 Nei, men savner ikke eget barn når han er hos far heller Eller, jeg savner de alle sammen fra tid til annen - og synes huset er tomt uten dem, men jeg går ikke rundt med noe klump i magen og savner dem 24/7. Er godt å være alene med mannen også. Det gjelder både eget barn og stebarn. Anonymkode: 9be7c...22f 1
AnonymBruker Skrevet 14. september 2017 #9 Skrevet 14. september 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, men savner ikke eget barn når han er hos far heller Eller, jeg savner de alle sammen fra tid til annen - og synes huset er tomt uten dem, men jeg går ikke rundt med noe klump i magen og savner dem 24/7. Er godt å være alene med mannen også. Det gjelder både eget barn og stebarn. Anonymkode: 9be7c...22f Samme her, man blir jo vant til situasjonen. Vi har hatt 50/50 i 8 år, så hadde jo vært veldig trist om man gikk med klump i magen hele tiden. Anonymkode: f3447...f0e
Sola* Skrevet 14. september 2017 #10 Skrevet 14. september 2017 Ja, det gjør jeg! Dem er her bare annenhver helg.
AnonymBruker Skrevet 14. september 2017 #13 Skrevet 14. september 2017 4 timer siden, AnonymBruker skrev: 🤔 Anonymkode: e4ee7...fcf Tenker at jeg er moren og synes det er rart de ikke savner meg 🤷♂️ De sier de knapt vil hit 🤷♂️ Anonymkode: c82a8...e75
AnonymBruker Skrevet 14. september 2017 #14 Skrevet 14. september 2017 Jeg bryr meg om stebarnet, og setter pris på at hun og far har en god relasjon. Men for min del kjenner jeg ikke noe savn. Anonymkode: 44dec...08d
Zienna Skrevet 15. september 2017 #15 Skrevet 15. september 2017 Jeg savner mitt stebarnebarn veldig, og jeg vet at han savner mannen min og meg. Vi holder kontakten, men innser at den svekkes etter hvert. Han var 2 år da mammaen hans traff vår sønn og vi ble kjent med ham. Siden fikk han to halvsøsken, som han ble storebror for. De to små elsker storebroren sin. En søskenflokk var de, og er fortsatt Da bruddet mellom de to voksne kom, var han 7 år. Mor og han flyttet ut. Han mistet ikke bare hjemmet han var vokst opp i, men også sine småsøsken og oss, farmor og farfar. Som stefarmor og-farfar hadde vi ingenting vi skulle ha sagt.
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #16 Skrevet 15. september 2017 Ikke 24/7, men kjenner det innimellom, ja. De er her annenhver helg. Anonymkode: 3bb8b...691
AnonymBruker Skrevet 15. september 2017 #17 Skrevet 15. september 2017 6 timer siden, Zienna skrev: Han mistet ikke bare hjemmet han var vokst opp i, men også sine småsøsken og oss, farmor og farfar. Som stefarmor og-farfar hadde vi ingenting vi skulle ha sagt. Jeg føler dette er veldig trist for dere og barnet men hva skulle dere ha sagt om hva? Skulle dere hatt vetorett om bruddet føler du? Hatt noe å si om hvor din sønns eks flyttet til? Hatt noe å si om samværet og vært en del av samværskabalen? Har en biologisk farmor noe som helst å si i disse tilfellene? Nei, en farmor eller stefar or må begge innrette seg etter barnas foreldre. Og det er trist at dere og hun ikke hadde godt nok forhold til å fortsette å pleie forholdet. Regner uansett med barnet får pleie omgang med halvsøsken, noe annet ville være ratt om sønnen din gikk med på. Men omgangen blir naturlig nok hjemme hos fellesbarnas mor. Anonymkode: 9f540...760
FantasDick Skrevet 15. september 2017 #18 Skrevet 15. september 2017 Nei, men vi har "bare" avlastning en dag i uka og hver tredje helg, så blir mer pustepause enn savn. Er en del psykisk sykdom og diagnoser inne i bildet.
lillesky Skrevet 15. september 2017 #20 Skrevet 15. september 2017 Ja, absolutt! Det stikker i hjertet. Heldigvis bor ikke barnemor langt unna, så de stikker innom innimellom, selv om det er "hennes" uke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå