Sykemeldt grunnet psykiske plager

[AnonymBruker]

Så jeg har blitt sykemeldt grunnet angst og depresjon... Jeg synes dette er veldig vanskelig, særlig fordi jeg helst vil tilbake på jobb snarest mulig fordi den dårlige samvittigheten ved å være hjemme tar knekken på meg. Men når jeg skal tilbake på jobb vil sjefen gjerne at jeg skal fortelle kollegane mine hvorfor jeg har vært borte, at jeg lider av angst og depresjoner som tidvis ødelegger meg og gjør at jeg ikke fungerer i jobbsammenheng. Jeg synes dette er veldig flaut og veldig personlig, og vet ikke hvordan jeg skal klare å fortelle omtrent ti personer om disse plagene uten å bryte sammen. Det er ikke noe krav fra sjefen, men noe hun anbefaler... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, føler meg helt rådvill. Noen som har vært i samme situasjon? Føler meg helt i bånn, har ingen livsglede eller motivasjon for noe lengre...

Anonymkode: 119a7...918

[AnonymBruker]

Du trenger da absolutt ikke fortelle det hvis du ikke er komfortabel med det! 

Hvis du derimot gjerne vil at de skal vite, men ikke klarer å fortelle det selv, så kan du kanskje spør om sjefen kan fortelle det for deg? 

Anonymkode: 74c39...1ed

[AnonymBruker]

Sjefen mener det nok godt, men det er svært naivt av henne å anbefale folk å være åpen om psykisk sykdom da veldig mange er voldsomt stigmatiserende og slemme og kan bruke det mot deg til å slenge en hel masse dritt noe som kan gjøre at du får det enda verre. Ville ikke gjort det. Det er ingen som har noe med hvorfor du er sykemeldt. Hva med å heller snakke med bare sjefen om delvis sykemelding for en periode. Full sykemelding hjelper ikke nødvendigvis om du går på veggene av å gå hjemme.

Anonymkode: 3be08...ae4

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Du trenger da absolutt ikke fortelle det hvis du ikke er komfortabel med det! 

Hvis du derimot gjerne vil at de skal vite, men ikke klarer å fortelle det selv, så kan du kanskje spør om sjefen kan fortelle det for deg? 

Anonymkode: 74c39...1ed

Jeg kan det, og følte mer eller mindre at hun inviterte til det, men er redd folk skal begynne å oppføre seg "annerledes" rundt meg når jeg kommer tilbake... Så klarte ikke å si ja til det, da jeg sliter veldig med å ta avgjørelser om dagen. Jeg føler liksom ikke at jeg vet hva som er best for meg selv lengre...

Anonymkode: 119a7...918

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Sjefen mener det nok godt, men det er svært naivt av henne å anbefale folk å være åpen om psykisk sykdom da veldig mange er voldsomt stigmatiserende og slemme og kan bruke det mot deg til å slenge en hel masse dritt noe som kan gjøre at du får det enda verre. Ville ikke gjort det. Det er ingen som har noe med hvorfor du er sykemeldt. Hva med å heller snakke med bare sjefen om delvis sykemelding for en periode. Full sykemelding hjelper ikke nødvendigvis om du går på veggene av å gå hjemme.

Anonymkode: 3be08...ae4

Vi snakket delvis sykemelding i dag. Hun er veldig åpen for at jeg kan jobbe 50%. Det er nettopp det jeg er redd for, at mange ikke forstår hvor belastende det kan være å være psykisk syk. Alle kan føle seg nedfor, liksom. Men min sykdom innebærer mange panikkanfall på toalettet til dagen og det er ikke normalt eller friskt. Jeg vet at ingen har noe med å vite hvorfor jeg har vært sykemeldt (inklusive sjefen), men valgte å fortelle det til henne fordi jeg føler jeg har endret meg veldig på jobb og følte hun fortjente en forklaring på hvorfor. Jeg har blitt satt på medisiner nå, men merker ingen bedring, og føler på en konstant skyldfølelse ovenfor jobben min...

Anonymkode: 119a7...918

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan det, og følte mer eller mindre at hun inviterte til det, men er redd folk skal begynne å oppføre seg "annerledes" rundt meg når jeg kommer tilbake... Så klarte ikke å si ja til det, da jeg sliter veldig med å ta avgjørelser om dagen. Jeg føler liksom ikke at jeg vet hva som er best for meg selv lengre...

Anonymkode: 119a7...918

Da tenker jeg at du skal vente litt med den avgjørelsen, til du føler deg bedre og litt mer som deg selv. Da vet du kanskje mer om hva du vil? 

Anonymkode: 74c39...1ed

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Da tenker jeg at du skal vente litt med den avgjørelsen, til du føler deg bedre og litt mer som deg selv. Da vet du kanskje mer om hva du vil? 

Anonymkode: 74c39...1ed

Men medisinene jeg er satt på fører bare til at jeg føler meg mindre som meg selv og verre.... Jeg har tidligere gått på medisiner (Cipralex) som gjorde at jeg følte meg helt OK igjen, men disse har dessverre sluttet å fungere. Nå prøver jeg Efexor, men de har bare gitt enorme bivirkninger, og ingen hjelp på symptomene de faktisk er ment å forebygge. Er redd for å bli sagt opp, ettersom sjefen sa hun måtte sette i gang NAV hvis jeg ikke var tilbake etter én måned...

Anonymkode: 119a7...918

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke fortalt min sjef om det engang. Ikke har sjefen krav på å vite det heller.

Om sjefen er en fortrolig, og jeg viste at hun holdt på taushetsplikten, kunne jeg ha fortalt det.

Det er vanskelig med psykisk sykdom. Stigmatiserende. Og oppfordre er en ting,men da får en ekstra press på seg. Jeg blir ikke bedre av at kolegaer vet dette.

Ser stadig folk med plager som står frem med sine lidelser sier : om det kan hjelpe at jeg står frem, så gjør jeg det. Er vel sjeldent at det har hjulpet noen med sin egen depresjon og angst. Svada i media

Anonymkode: 63578...f91

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men medisinene jeg er satt på fører bare til at jeg føler meg mindre som meg selv og verre.... Jeg har tidligere gått på medisiner (Cipralex) som gjorde at jeg følte meg helt OK igjen, men disse har dessverre sluttet å fungere. Nå prøver jeg Efexor, men de har bare gitt enorme bivirkninger, og ingen hjelp på symptomene de faktisk er ment å forebygge. Er redd for å bli sagt opp, ettersom sjefen sa hun måtte sette i gang NAV hvis jeg ikke var tilbake etter én måned...

Anonymkode: 119a7...918

Jeg sliter med det samme som deg og gikk på efexor. Det var mye plager under oppstart og det tok tid og hardt arbeid før jeg fikk noe effekt. Slike medisiner fjerner ikke plagene, men gjør lettere å bære. Medisiner gjør deg gjerne litt flatere i følelsene og kan roe ned tankene, noe som ofte er behagelig om man føler man drukner hele tiden. Det er ingen mirakelkur, uansett hvilken type eller hva det er for, men det kan hjelpe deg å holde deg over vann og puste rolig. Du må jobbe med deg selv i tillegg! 

Ikke stress og tenk på jobb og om du skal fortelle dette til dine kollegaer. Det at hun nevner nav er nok fordi det er krav til arbeidsgiver om oppfølging, og dette er ikke noe grunnlag for å bli sagt opp på! Ta en dag om gangen og en dag føler du kanskje for å fortelle. 

Anonymkode: 0ae6e...eb0

[Siri_H]

Jeg har ansatte med psykiske lidelser (og fysiske for den slags skyld), som har valgt å være åpne med meg og andre ansatte om hvorfor de ikke kan være på jobb i perioder.

Min erfaring er utelukkende positiv rundt det å spille med åpne kort om egen sykdom, men jeg skjønner jo at det avhenger mye av forholdene på arbeidsplassen generelt. Du er den eneste som kan vurdere hvordan det vil være på din arbeidsplass.

[Siri_H]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men medisinene jeg er satt på fører bare til at jeg føler meg mindre som meg selv og verre.... Jeg har tidligere gått på medisiner (Cipralex) som gjorde at jeg følte meg helt OK igjen, men disse har dessverre sluttet å fungere. Nå prøver jeg Efexor, men de har bare gitt enorme bivirkninger, og ingen hjelp på symptomene de faktisk er ment å forebygge. Er redd for å bli sagt opp, ettersom sjefen sa hun måtte sette i gang NAV hvis jeg ikke var tilbake etter én måned...

Anonymkode: 119a7...918

dette om NAV:

Etter 4 ukers sykemelding er det krav om sykefraværsoppfølging fra arbeidsgiver og NAV. Du vil ikke bli sagt opp, det er kun snakk om jevnlig oppfølging for å sikre at du til slutt klarer å komme tilbake i jobb igjen. Du kan være sykemeldt i 12 måneder før det evt. kan være snakk om å avslutte arbeidsforholdet, og selv etter det vil det ikke være en standardløsning å si opp noen.

[Skadeskutt]

Jeg har vært sånn høvelig åpen om sykdommen min til arbeidsgiver og kolleger. Har vært lenge borte og er nå tilbake på deltid og deltid AAP. Synes det er greit for da skjønner de hvis jeg trenger en liten time out. Men nå er min arbeidsplass i psykiatri-sektoren så alle har jo kunnskaper om psykiske lidelser i tillegg til at vi alle er veldig sammensveiset og har et utrolig godt arbeidsmiljø.