Trenger jeg å våkne eller er dette greit...

[Kjærringen_mot_str]

Har kommet opp i en situasjon hvor jeg undres; Bør det skje endring her eller er det jeg som bør endres?

Jeg har møtt en fantastisk herlig mann. Jeg har blitt veldig glad i han og vi har vært sammen knapt halvt år. Han har fridd og vi planlegger å å gifte oss. Men hvor enn fantastisk det er - har vi ett stort problem... eller kanskje jeg har det. Hvordan ville kvinner flest reagert i denne situasjonen?

For å gå rett på sak: han har kontakt med ei dame/ venninne som betyr mye for han. Flere år siden var dette en kvinne ha var sterk forelsket i og hun var kanskje det i han også. Men hun var gift. De rørte aldri hverandre og hun hjalp han å komme over en vanskelig livssituasjon den tid. Hun hjalp han til å bli en kristen. Hun selv er kristen. 

Problemet er den at jeg syns de har for mye kontakt. Jeg vet at de skriver og snakker sammen på nette om kveldene. Diskuterer forskjellige temaer som de felles har interesse for. En gang hun ringte og ønsket råd ang. noe på jobben, bad han meg om å la de snakke alene. Mens hun hørte det pr tlf. Ofte legger hun ut poster på facebook - som har ett tema som jeg vet han er interessert i. Ja, hva mer skal jeg si. 

Nå skal han ta fører kort og traffiksskolen han har valgt ligger akkurat i den byen som hun bor i. Vi bor litt uten om det området. Han sier at det er lettere å ta fører kort på ett mindre sted enn i byer. Men akkurat det lille stedet som hun bor på?

Hvor går grenser liksom i forhold til andre kvinner? Hun er 14 år eldre enn han og jeg er 10 år yngere enn han  Overreagerer jeg? Han vet at jeg plages over dette, men sier at han vil ikke endre kontakt med henne pga meg. Han viser alle tegn til at han elsker meg og vi har det i grunn bra. Bare når han begynner å snakke om henne, kjenner at jeg har fått denne kvinne langt opp i halsen. Blir kvalm og sliten av disse tankene hver dag.

Dere som har mannfolk er dette greit forhold? Eller dere mannfolk - er dette greit? Kanskje de virkelig har en slags skjele kjærlighet og at de er gode venner... jeg vet snart ikke. 

Setter pris på råd. Søker ikke noe støtte for mitt syn, men nøytrale menneskers mening...

[AnonymBruker]

Dere har bare vært sammen et halvt år, sier du. Da synes jeg ikke det er så rart at han fortsatt har en noe sterkere lojalitet til henne enn til deg. Men du bør ikke gifte deg med ham før dette styrkeforholdet har blitt endret.

Over tid hadde i alle fall ikke jeg orket dette. Jeg skal være min manns førsteprioritet når det kommer til voksne relasjoner. Han skal ikke såre meg for å ta vare på en venninne.

Da jeg ble sammen med min nåværende mann gjennom ti år, hadde han en bestevenninne. I starten var han grenseløst opptatt av henne. Etter hvert gled det over. Det gikk ikke veldig lang tid før de mistet kontakten. Kanskje et år eller to. Jeg vet ikke hvorfor, det var ikke noe jeg krevde.

Anonymkode: f75c3...4a4

[Kjærringen_mot_str]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere har bare vært sammen et halvt år, sier du. Da synes jeg ikke det er så rart at han fortsatt har en noe sterkere lojalitet til henne enn til deg. Men du bør ikke gifte deg med ham før dette styrkeforholdet har blitt endret.

Over tid hadde i alle fall ikke jeg orket dette. Jeg skal være min manns førsteprioritet når det kommer til voksne relasjoner. Han skal ikke såre meg for å ta vare på en venninne.

Da jeg ble sammen med min nåværende mann gjennom ti år, hadde han en bestevenninne. I starten var han grenseløst opptatt av henne. Etter hvert gled det over. Det gikk ikke veldig lang tid før de mistet kontakten. Kanskje et år eller to. Jeg vet ikke hvorfor, det var ikke noe jeg krevde.

Anonymkode: f75c3...4a4

Veldig godt svar. Tusen takk.

Det er som du sier at han har sterkere lojalitet til henne enn til meg, fordi de har kjent hverandre over flere år. Han beskriver også henne som noe helt spesielt - både av utseende før og at hun har vært en enorm styrke for han da han hadde det vanskelig. 

Saken er at han vil gifte seg fortest mulig, mens jeg er litt uskikker - nettopp pga deres forhold. Vi bor i utlandet og hans nasjonalitet er egentlig fra Estland. 

Men hvis han nekter å endre forholdet til henne, skal jeg være så bestemt på min sak at jeg velger å gå? Fordi det er som du sier, det er ikke godt å ha ett slikt forhold. 

[AnonymBruker]

Fridde han etter et halvt år??? 

Anonymkode: 0add2...862

[Kjærringen_mot_str]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fridde han etter et halvt år??? 

Anonymkode: 0add2...862

Ja eller faktisk kortere enn det...

[Hedda-78]

Vet hennes mann om dette sterke vennskapet? Hvis hun har holdt dette vennskapet skjult for sin mann, bør det ringe noen bjeller. Da er det noe muffens med denne relasjonen.

Men egentlig tenker jeg at hvis dette vennskapet har vart lenge, uten at de har blitt kjærester mens han var singel, så tyder det jo på at det ikke vil bli noe romantisk forhold mellom dem. Hadde det vært romantikk i luften, hadde de blitt sammen mens han (og hun???) var singel.

Hvis du har mistanke om at de møter hverandre i skjul, så tror jeg nok at jeg hadde holdt et øye med kjøretimene hans. Fått verifisert at han faktisk har time når han sier, kanskje også troppet opp og sett om han faktisk var der og ikke gikk til henne etterpå. 

[Benson]

Jeg hadde ikke orket å være så mistenksom og sjalu, spesielt når dere bare har vært sammen noen måneder. Skal man ikke sveve på rosa skyer og bare være opptatt av hverandre når man er nyforelska? Jeg syns det virker som denne kvinnen tar opp veldig mye plass i deres forhold.

Jeg syns man skal få lov tik å pleie andre vennskap selv om man er i et forhold, men ikke på bekostning av egne følelser.

[AnonymBruker]

Han er nok helt sikker glad i deg og bryr seg veldig om deg, men... Er du sikker på at visumstatus ikke har noe med hans frieri å gjøre? Mindre enn 6 måneder sammen er virkelig ikke noen god base for å fri til noen. Man må rekke å oppleve hverdagen uten forelskelse før man tar en slik beslutning. 

Og så da, på toppen av det hele, har du denne andre kvinnen. Det høres ut som om det er noe muffins her, og dette kommer fra meg som vanligvis er ganske så naiv og lettlurt... 

Anonymkode: a8a5c...65e

[Kjærringen_mot_str]

6 minutter siden, Hedda-78 skrev:

Vet hennes mann om dette sterke vennskapet? Hvis hun har holdt dette vennskapet skjult for sin mann, bør det ringe noen bjeller. Da er det noe muffens med denne relasjonen.

Men egentlig tenker jeg at hvis dette vennskapet har vart lenge, uten at de har blitt kjærester mens han var singel, så tyder det jo på at det ikke vil bli noe romantisk forhold mellom dem. Hadde det vært romantikk i luften, hadde de blitt sammen mens han (og hun???) var singel.

Hvis du har mistanke om at de møter hverandre i skjul, så tror jeg nok at jeg hadde holdt et øye med kjøretimene hans. Fått verifisert at han faktisk har time når han sier, kanskje også troppet opp og sett om han faktisk var der og ikke gikk til henne etterpå. 

 

2 minutter siden, Benson skrev:

Jeg hadde ikke orket å være så mistenksom og sjalu, spesielt når dere bare har vært sammen noen måneder. Skal man ikke sveve på rosa skyer og bare være opptatt av hverandre når man er nyforelska? Jeg syns det virker som denne kvinnen tar opp veldig mye plass i deres forhold.

Jeg syns man skal få lov tik å pleie andre vennskap selv om man er i et forhold, men ikke på bekostning av egne følelser.

Tusen takk..

Mannen til kvinnen vet om forholdet. De hadde en gang for lenge siden så nært forhold at mannen hennes ikke ville at de skulle snakke sammen pr tlf hele tiden. Som min kommende muligens ektemann sier - at han var veldig forelsket i henne. Noe helt spesielt og uvanlig. De hadde helt spesielle kontakt og følelser. Tenkte tankene deres uten ord. Men hun var gift og han respekterte det.

Jeg selv er av den oppfatting at når to mennesker har så nær kontakt over tid og støtter hverandre, så vil man bli glad i den andre uansett. Nesten ubevist... jeg føler meg som nr 2 ...

 

 

 

 

[Gjest O.G.]

Hvor gamle er dere?

[Kjærringen_mot_str]

Han legger forresten ikke noe sjul på at de treffes, når han tar kjøre timer. 

[Kjærringen_mot_str]

1 minutt siden, O.G. skrev:

Hvor gamle er dere?

Jeg er 30, han er 41 og hun er 55...

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg ikke orket. Er det ikke nok med to personer i et ekteskap?

Anonymkode: b1551...19f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kjærringen_mot_str skrev:

Jeg er 30, han er 41 og hun er 55...

Han vil ha en som han kan få barn med.

Anonymkode: b1551...19f

[Rotemor]

Min nærmeste venn er også mann. Vi har et helt platonisk forhold. Men det er han jeg ringer til når jeg trenger klarsyn i ting. Jeg ser ikke noe problem med at man har venner av samme kjønn.

Det er anderledes dersom man ETTER å ha blitt sammen med noen etablerer et slikt vennskapsforhold, men generelt må man godta at folk gir hverandre forskjellige ting. Det vil ta mange år før dere har felles referanser, opplevelser, humor etc som de har etablert.

Det er da ingenting å føle seg truet av. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Rotemor skrev:

Min nærmeste venn er også mann. Vi har et helt platonisk forhold. Men det er han jeg ringer til når jeg trenger klarsyn i ting. Jeg ser ikke noe problem med at man har venner av samme kjønn.

Det er anderledes dersom man ETTER å ha blitt sammen med noen etablerer et slikt vennskapsforhold, men generelt må man godta at folk gir hverandre forskjellige ting. Det vil ta mange år før dere har felles referanser, opplevelser, humor etc som de har etablert.

Det er da ingenting å føle seg truet av. 

I dette tilfellet er det snakk om en venninne som mannen har vært svært forelsket i.

Skulle likt å møtt en oppegående person som ikke følte et ubehag ved at mannen har en tidligere forelskelse som viktigste og nærmeste venninne.

Anonymkode: f75c3...4a4

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han vil ha en som han kan få barn med.

Anonymkode: b1551...19f

Jeg tenkte det samme.

Anonymkode: b0e99...745

[AnonymBruker]

Min samboer hadde en slik venninne da vi ble sammen. Ikke sjelevenntyper da, men.  Likte det ikke. Men de slutta etterhvert å treffes/prates, for som han sa: nå har jeg jo deg og har ikke behov for andre kvinner å prate med. 

Anonymkode: a86a5...b08

[Gjest O.G.]

28 minutter siden, Kjærringen_mot_str skrev:

Jeg er 30, han er 41 og hun er 55...

Og du er redd for hva???? 

[Rotemor]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I dette tilfellet er det snakk om en venninne som mannen har vært svært forelsket i.

Skulle likt å møtt en oppegående person som ikke følte et ubehag ved at mannen har en tidligere forelskelse som viktigste og nærmeste venninne.

Anonymkode: f75c3...4a4

Ikke alle er sjalu, usikre eller spekulative!

Man kan selvsagt leve fint med at partner har nære relasjoner - uavhengig av hvordan vennskapet startet. Jeg kjenner folk som har barn sammen og fått barn med nye partnere der alle er venner.

Kanskje du kjenner få voksne...?