Grubler og snakker med meg selv (langt)

[Gjest flausa]

Hei! Ok, jeg innser det med en gang: Å skrive her kan vel neppe gjøre problemet noe mindre.. men skriver her lell, i håp om at noen med erfaring med slike ting kan gi noen tips..?

Jeg blir til tider helt gal av min egen grubling.. Det tar mye tid og energi og konsentrasjon.. Jeg har alltid vært ganske grublete, og til tider må jeg virkelig skjerpe meg for å ikke begynne å bevege på munnen/snakke høyt til meg selv, når jeg er blant folk.. hallo, noe så vanvittig pinlig..! Det er jo en oppførsel som ca kvalifiserer til å konkurrere med Wasa knekkebrød om sprøhet det..

Når jeg er hjemme, går jeg rundt og rundt i leiligheten og tenker, og snakker, med eller uten lyd, det blir lange monologer og de kan spilles av igjen og igjen.. Det blir som når mange (av dere?) ser på et debattprogram og utbryter en og annen kommentar til den dere syns er mest irriterende.. bare det at jeg kan gi slike kommentarer igjen og igjen, i det uendelige, lenge etter at debattprogrammet er over.. Jeg forestiller meg at jeg snakker med noen, og tråkler meg inn i en masse resonnementer og "dialoger"..

Altså.. jeg vet at det er flere som oppfører seg slik, uten at de har forstyrret virkelighetesoppfatning av den grunn.. Men man føler seg unektelig ganskes så idiotisk der man går og suller for seg selv - og det tar faktisk veldig mye energi å holde på sånn. Det kan være helt fornuftige (eller helt ville) tanker som kommer - men det er da ikke normalt å falle hen til slik oppførsel hver dag, dersom man er alene!

Jeg håper noen kan komme med noen nyttige erfaringer (og ikke bare si "kom deg til psykolog" - ja, det er jo ganske åpenbart, da, og tidvis går jeg også i behandling, så er det sagt. ;-) ).

Noen som har det som jeg?

[Gjest Anonymous]

Jeg har det som deg. Har slått meg til ro med det, hehe.

Ofte går jeg rundt...trasker rundt i leiligheten mens jeg snakker med "andre" personer.

Det er veldig pinlig hvis det skjer på fex buss, på vei til jobb og sånne ting. For noen ganger beveger jeg også munnen

Tror en del gjør sånt uten at det er unormalt.

Det er først det siste året jeg har blitt obs på dette så du kan tenke deg hvor mye rart andre personer må ha sett og hørt hvis jeg har snakket litt før høyt.

Vet ikke hvordan du kan bli kvitt det. Prøve å bli mer obs på at du gjør sånt?

[Gjest flausa]

Ah! Godt å høre at det er fler (selv om man vet at det ALLTID er fler - man er ikke sååå spes..)..

Hehe, jeg har visst om det i mange år jeg.. Husker en gang på ungdomsskolen, da jeg gikk på skoleveien, helt alene, med full latterkrampe. Og to eldre jenter snudde seg og så på meg og holdt på å les seg i hjel selv! De ble veldig smittet.. og jeg greide ikke slutte.. så gikk vi der hele gjengen og lo til slutt..

(men.. det er ikke alltid like gøy da.. men akkurat det må jeg smile av når jeg tenker på det i dag, maaaaaange år etter).

Ja.. det er kanskje mange som går rundt slik? Ser dere det ofte? (Kan jo ikke spørre mine likesinnede stakkars, de går jo bare i sine egne tanker.. ;-) )

[Simone]

Jeg har det akkurat på samme måte! Har egentlig ikke innsett at det er et problem før i det siste. Det holder meg ofte våken om nettene, at jeg ligger å diskuterer mer eller mindre ufornuftige ting med meg selv. Har faktisk gått så langt at jeg har hatt problemer med å skille fantasi fra virkelighet et par ganger; jeg har lurt på "har jeg og den personen hatt den diskusjonen eller var det bare noe jeg fantaserte om", liksom... Ganske ekkelt. Men det er neimen ikke lett å la være! Bra det er flere av oss da iallfall, selv om det ikke er lett å finne gode råd for å slutte. Kanskje vi må begynne å lete etter positive sider ved det?