Miste og få venner i voksen alder

[AnonymBruker]

Har du opplevd å miste eller få venner i voksen alder? Da snakker jeg ikke om venner som er mer som bekjente. Men de virkelig nære vennene. Og den type vennskap tar ofte år å opparbeide. Har du likevel fått nye nære venner i voksen alder? Hvordan? Og har du opplevd å miste nære venner eller valgt dem bort selv? Isåfall hvorfor?

 

Anonymkode: 7e90b...a96

[AnonymBruker]

Ja. Mistet god venninne etter at hun dummet seg ut i fylla (viste at hun var sjalu på meg for embryoer jeg hadde noe på gang med, avbrøt og saboterte samtalen vår). Hun ghostet meg etter det (skamfølelse?) og var alltid veldig flakkende og hektisk og travel de gangene vi tilfeldig støtte på hverandre. En annen nær venninne fra studietiden, faset meg ut da hun fikk barn.

Har til gjengjeld fått et par nære venner, et par gjennom jobb og en fra barselgruppen 😊 Visste jo ikke da vi ble kjent at eller om det ville bli noe varig vennskap, det bare har utviklet seh naturlig og tilfeldig ved at vi har truffet hverandre når det har vært personlige issues som det har vært behov for å lufte og så blitt mer fortrolige over tid.

Anonymkode: 9d7d3...284

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut ei venninne fordi hun utleverte meg på nettet med noen så grove beskrivelser etter hvert møte vi hadde at det var helt horribelt. Visste ikke at det var mulig å møte et så stygt menneske noensinne. Det triste var at jeg brukte svært mye tid og krefter på å komme nær henne slik et godt vennskap krever. Angrer veldig på det i ettertid og er dessverre blitt skeptisk til andre mennesker etter dette. Men veldig veldig glad jeg kom meg videre.

Anonymkode: d8ddd...7e1

[AnonymBruker]

Jeg har mistet tre av mine nærmeste venner i voksen alder. 

Bestevenninnen min fra ungdomsskolen av, har jeg nå ikke snakket med på 10 år, etter 15 års vennskap. Vi vokste vel fra hverandre. Hun ble "kul" og "in". Hver gang vi møttes de siste årene var det stadig rakking ned på måten jeg kledde meg på, måten jeg snakket på, musikken, bøkene og filmene jeg likte, alt jeg gjorde og mente og tenkte og likte og sa var sååå teit, herregud liksom... Hun brukte også lenger og lenger tid på å svare på meldinger og sånt. Til slutt innså jeg at jeg bare ble lei meg av å være med henne, og sluttet å ta kontakt, og lot det være opp til henne å ta kontakt. Det er altså ti år siden, og fremdeles ikke hørt et ord. 

Jeg har også en kamerat jeg var veldig nær med fra studiedagene. Han startet eget firma, i tillegg til å jobbe seg oppover i et annet firma, og jobbet dermed ekstremt mye. Han hadde ikke tid til meg lenger. Han tok innimellom kontakt, men så brukte han dagesvis på å svare tilbake når jeg svarte ham. Til slutt følte gadd jeg ikke ta kontakt med ham lenger heller, for jeg var tydeligvis helt nederst i prioriteringskøen hans av venner. Det er to-tre år siden vi hadde kontakt nå. 

Siste var en av mine aller beste kamerater. Vi traff hverandre ukentlig for kaffe og sladder. Vi var venner i over 15 år. Aldri noe mer enn venner. Han prøvde seg aldri på noe. Men da jeg endelig, etter å ha vært evig singel hele livet, fikk meg kjæreste, så ble han helt knust. Jeg hadde sviktet ham og det var ikke måte på. Han var så passiv-aggressiv og mutt hver gang vi møttes, og jeg kunne ikke nevne kjæresten min eller bruke ordet "vi" uten at det ble iskaldt i rommet og han ble så såret at det var ikke måte på. Ikke ville han hilse på eller møte kjæresten min heller. Så da var det ikke akkurat liv laga i det vennskapet. Han sluttet å ta kontakt omtrent fra da han fikk vite om kjæresten min, og når han var så mutt og vonbroten hver gang i traff hverandre, var det jo ikke noe kjekt å være sammen med ham i det hele tatt. Han fikk et par år på seg til å skjerpe seg, men da han etter to år fremdeles var sånn, så sluttet jeg å ta kontakt. Rett og slett. 

Anonymkode: 7517b...ea4

[AnonymBruker]

Jeg mistet en av mine beste venninner for noen år siden.. Eller, vi er på FB, og jeg har vært på en konsert hun hadde i fjor, men ellers er kontakten ikke-eksisterende.. Årsaken til at hun valgte å holde avstand var at hun fant en mann som er mye eldre enn henne selv og som er veldig dominerende. Jeg var forloveren hennes når de giftet seg, men etter dette skled kontakten mer og mer ut. Han ville ha henne for seg selv og prøvde også å få henne til å bryte kontakten med familien og andre venner. Etter en tid begynte han likevel å moderere seg, og vi kunne omgås mer normalt igjen, men han skulle alltid være med uansett hva vi fant på.. Noen år etterpå fikk hun diagnosen Asperger, og dette brukte hun som en unnskyldning for å trekke seg unna venner og dyrke sin store lidenskap - dyr. Hun har alltid fungert bra sosialt og likt å være aktiv med andre, så at hun brukte Asperger-diagnosen som et påskudd for å trekke seg unna både meg og andre venner kom ganske overraskende på. Så man får vel si at kombinasjonen dominant ektemann og Asperger-diagnose i voksen alder hos min venninne gjorde at dette vennskapet mer eller mindre forsvant..

En annen veldig nær venninne av meg som jeg kjente i 4 år forsvant plutselig da hun fikk ny omgangskrets. Hun tok mastergrad på det tidspunktet, og jeg har yrkesrettet utdannelse, men god jobb med ok lønn. Likevel klarte hun hele tiden å lire av seg at hun måtte ha venninner som var på "hennes nivå" - altså folk med høy utdannelse. Hun ble også samboer mens jeg var singel, og etter dette foretrakk hun andre på sitt eget nivå også der - altså folk som hadde kjærester eller samboere. Vi hadde en veldig nær kontakt, så at hun forandret seg såpass mye at hun bare forsvant helt ut av livet mitt var ganske uventet..

Nye venninner har jeg også møtt de siste årene. Dette via såkalte venneforum på internett. Hun ene har jeg fått veldig god kontakt med og er ganske fortrolig med. Andre igjen blir litt mer perifere vennskap.

Anonymkode: 411fb...4ba

[AnonymBruker]

Fått noen venner for så å miste dem igjen. Hr ingen venner, ganske trist å tenke på. Vet ikke hva som er galt med meg. Jeg er snill,blid og hyggelig. Helt normal jobb, mann og barn. Kanskje for snill:( Kjenner meg ofte lei meg fa jeg ikle hr noen å finne på noe med som feks vare ta en lunsj eller kaffe ute. Vi har kontakt med andre familier som vi treffer en del, men det er pga barna.

Anonymkode: 7c5ef...e9c