Vanskelig start på ny bonusfamilie

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg har vært sammen med en mann i over 3 år. Han har 3 barn fra før, jeg har 1. Han har et eldre barn sammen med ei jeg kommer veldig godt overens med. Og så har han sine 2 yngste barn sammen med ei som ikke kan fordra meg og som hater at han har gått videre og blitt sammen med meg (det var slutt mellom de i en del år før han og jeg innledet et forhold, men hun har «holdt han på gress» i en årrekke).

Vi har hatt ekstremt mye ytre påkjenninger i de årene vi har vært sammen, vi har begge hatt dødsfall i nær familie, økonomiske overraskelser, skifte av jobber, og både far til mitt barn og mor til hans 2 barn som har stukket X antall kjepper i hjulene. Det er ingenting i veien med kjemien oss imellom, vi har det helt fantastisk sammen, og vi koser oss vanvittig mye sammen – både med og uten barn. Vi er fast bestemt på at vi ønsker at det skal fortsette å være oss, men vi har i perioder vært utmattet av all motstand vi har fått.

Mor til hans 2 barn har hele tiden prøvd å kontrollere at min mann og hans barn ikke skal være sammen med meg og mitt barn når han har samvær. I begynnelsen av dette året hadde vi barna sammen en helg (vi bor i hver vår bolig til vanlig), og vi voksne hadde ved et tilfelle en høylytt diskusjon om en uenighet vi hadde. Dette har hans barn fortalt til moren, og dette var tydeligvis en skikkelig «gavepakke» for henne. Hun slo til på dette og begynte å nekte far samvær med sine barn og fortalte «alle og enhver» hvor ustabilt og usunt det var for barna å være sammen med oss, og truet med barnevern osv. I flere måneder nektet hun far samvær pga. denne lille episoden og det førte til at min mann havnet i depresjon. Det har vært så slitsomt over lang tid at vi har valgt å roe det hele ned fra vår side. Vi har erklært oss som venner offentlig, men vi vet hvor hverandre står når det gjelder vår kjærlighet for hverandre. Med en gang mor til barna fikk vite at vi kun var venner, fikk far ha samvær igjen. Vi har valgt å ikke være så mye sammen når vi har hatt barna, vi har droppet å sove over hos hverandre og heller bare vært på turer sammen eller i noen timer nå og da når han har hatt barna. Vi har tenkt og håpet at med tiden ville det roe seg fra hennes side. Gleden var derfor stor da vi fikk vite i sommer at hun hadde truffet en ny mann og har gått videre! Vi har etter dette sakte, men sikkert, begynt å kunne vise vår kjærlighet og å kunne være sammen med barna igjen. Både vi og barna elsker det, og vi har det virkelig godt når vi er sammen. Ved seneste samvær var vi sammen en hel helg for første gang siden tidlig i år. Vi hadde besøk av familiene på hver vår side, bakte sammen, hadde filmkvelder, var på turer i skogen… ja, vi hadde det akkurat sånn vi har drømt om så lenge.

Men gleden over dette skulle ikke vare lenge. Moren til hans barn sendte her om dagen melding til han og skrev «når du skal ha barna i helgen skal dere være alene hos deg, og ikke hos/sammen med XXX. (som er meg) La meg slippe å gjenta dette!!». Hun takler det faktisk fortsatt ikke...

Både jeg og min kjære blir utrolig sliten av dette… han har bedt om veiledning hos familiekontoret, og venter på innkalling. Jeg for min del blir så lei meg av dette, all drittkasting hun driver med til bekjente og at hennes uendelige sjalusi aldri skal ta slutt og vi skal bare gå på tåhev og at hun faktisk legger begrensninger på hvordan vi kan vs. hvordan vi har lyst til å leve.. Vi vet jo at hun ikke kan bestemme hva far ønsker å gjøre når han har samvær med sine barn, men vi er samtidig redde for at det skal gå utover barna eller at hun vil gi seg utpå samværsabotasje igjen. Deres eldste barn har allerede fortalt meg at hXn er klar over at moren deres ikke liker meg, og jeg tror at dette kan være så utrolig uheldig på lang sikt. Jeg vet at deres barn liker meg utrolig godt, vi har en kjempefin kjemi alle sammen. Men jeg ønsker ikke at barna skal føle at de blir dratt mellom sin mor og far og at de skal bli usikre på om de «får lov» av moren sin til å kose seg når de er med oss.

Så med dette vil jeg høre om det er noen der med liknende erfaringer? Med tips om hvordan veien her bør gå videre, og hvordan det kan håndteres mest riktig fra vår side – slik at vi endelig kan få være oss, og uten at barna skal bli skadelidende?

Anonymkode: 421c0...ba3

[AnonymBruker]

Og dette kaller dere bonus?? 🙊🙈 Bonus? 

 

Anonymkode: ffb0b...056

[AnonymBruker]

Å få time hos familievernkontoret er det rette sted å starte. Og be far, om å få papirer på all kontakt med familievernkontoret. Hvis det skulle bli en rettsak, så ser man at far har prøvd. Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 6ce3d...4e5

[AnonymBruker]

Hun kan uansett ikke diktere det. Far bestemmer over barna på sine dager. Her må far kontakte familievernkontoret. Der bør det også komme frem at mor har satt egen bitterhet først og forpurret samværet for å true igjennom viljen sin så far vil også øke samværet.

Anonymkode: cdc99...933

[Gjest NotNaomi]

Hvordan kunne faren godta at hun nektet samvær i flere måneder? Hvorfor kontaktet han ikke advokat eller BV?

Har "alle"ytre påkjenningene dere har hatt,gitt moren skyts? Har faren vært redd for at hun skulle kontakte BV,og hvorfor i så fall? De ville aldri brydd seg om en diskusjon mellom dere. Lurer bare på om det er mer bak dette,fordi jeg syns det er veldig merkelig at far godtar flere måneder uten barna sine pga en bagatell.

[AnonymBruker]

Dette vil jo aldri bli bedre før far setter foten ned ovenfor mor. Samvær kan hun ikke nekte, ei heller diktere hva dere gjør når han har samvær. Det fremstår som om mor får klar bane til å bestemme og da fortsetter hun jo. 

Far får si det rett ut, at hvem han er sammen med får hun ikke diktere. Han bør også gjøre det klart at dersom hun saboterer samvær, så ser han seg nødt til å ta dette videre. Sørg for at all kommunikasjon helst foregår skriftlig, forhold dere rolig og saklig i kommunikasjon med mor. 

Barna må holdes utenfor, dette er de voksnes problemer. Hva mor sier til barna kan dere ikke styre, men gjør det tydelig for barna at det er Ok for dem og slappe av og kose seg sammen med dere og at dere ikke lar dere påvirke av mor. Vær gode og stødige omsorgspersoner rett og slett, og ikke rikk dere en cm for mors innfall. Da ser hun forhåpentligvis at hun ikke kommer noen vei. 

Anonymkode: 5cd55...6ed

[Handful]

Bra at moren skrev det hun skrev i en tekstmelding, da har dere jo skriftlig bevis på at hun dikterer hvordan samværet skal være. 

Tror dere rett og slett har fryktet konsekvensene for mye, og dermed gitt mor en makt hun ikke har rett til. Dere må rett og slett ta kampen, så blir det verre en periode kanskje, men da vil nok rettferdigheten seire.

[AnonymBruker]

Folk er klin spikker gæren.   Han er på sitt tredje famileforsøk - og du har bare 1 barn. Da ser vi snart at du blir gravid og da har han 3 mødre å forholde seg til.   Skjønner ikke at du gidder å havne opp i den suppe.  

Anonymkode: 4ee63...188

[AnonymBruker]

Eksdamer kan være noen hekser.... de styrer rundt og tror de kan bestemme over mannen også etter det ble slutt..... :/ 

Hva hadde hun sagt hvis mannen din hadde nektet hennesamvør når hun er med ny kjæreste? 

Anonymkode: af07e...f64

[Kvinne87Rogaland]

Mors nye kjæreste da? Er han sammen med barna? For da kan jo far ta igjen med samme mynt og kreve at mor ikke får være med kjæresten når hun har barna... Kanskje hun ser hvor urimelig hun er da?