Sykepleierstudent - redd for praksis

[AnonymBruker]

Jeg går første året og kjenner at jeg blir så nervøs for praksis. Før og fremst er den første praksisen ikke så ille, men tanken på å jobbe på et sykehus hvor alt kan skje - skremmer livet av meg. 

Noen  studenter som føler det samme?

Anonymkode: 5557d...223

[AnonymBruker]

Første året skal du på sykehjem, så det går nok helt fint, og får en fin og rolig start. 

Anonymkode: 0c183...c78

[AnonymBruker]

Ikke bekymre deg for det! Herlighet. Det er over ett år til du skal i sykehuspraksis - og du lærer MASSE før den tid! Du modner noe vanvittig dette første året, og du er ikke halvveis i det en gang! I praksis bruker du kunnskapen du har (noe som er KILOVIS mer enn du har nå) og du skal heller ikke gå alene men alltid være sammen med kontakten din. Det er selvfølgelig ikke slik at du får ansvar alene for avanserte prosedyrer og akutte hendelser. Ja, det knøt seg i magen når den første stansalarmen gikk og vi måtte kaste brødskiva og løpe - men det var ikke mitt ansvar! Jeg skulle observere, lære og se hva som skjedde. Det livet lå ikke i mine hender. I tillegg var kontaktsykepleieren min veldig flink å snakke med meg etter alvorlige, akutte og kritiske hendelser. Dette kan du jo etterspørre hvis du opplever noe du synes er vanskelig. Å snakke om de vanskelige tingene er en stor del av utviklingen man gjennomgår som sykepleierstudent. 

Nå, derimot, som ferdig sykepleier ER disse tingene mitt ansvar. Jeg skjelver som et aspeløv hver eneste gang noe slikt skjer fremdeles - men man lærer seg å holde hodet kaldt når man står i situasjonen. 

Ta ett skritt om gangen! Det er LENGE til sykehuspraksis. Du aner virkelig ikke hvor sinnsykt mye du skal lære før det. 

Anonymkode: 32439...e31

[AnonymBruker]

Pust med magen og ta det helt med ro Du er student - dvs at du skal aldri gå alene eller ha alt ansvar selv. I starten er det mest fokus på å bli kjent med veileder, å bli kjent på avdelingen osv. Etter hvert åpner de for at du kan bli mer selvstendig, men det er ofte etter midtevalueringen og du står uansett aldri alene i alvorlige situasjoner. Som student har du også mulighet til å spørre masse, be om ekstra pauser til å lese på fagstoff, observere mye osv. osv. Det går så bra så!

Anonymkode: 6eff5...631

[MorTil2]

Det begynner å bli noen år siden min praksistid som sykepleierstudent, men det jeg husker mest, var hvor skuffet jeg ble. Første praksis var sykehjem, og jeg fikk sjokk over kvaliteten og livet til de eldre !! Tenkte - hvis dette er sykepleie, tror jeg ikke jeg orker. Så forbered deg på det psykiske ved å se eldre mennesker sitte dag etter dag og duppe, være avhengig av personale for å komme seg på do, spise frokost klokken 10, og middag klokken 13. Deretter ikke mat før kvelds klokken 18, og så er det slutt på dagens servering (sikkert ikke slik over alt, men slik er det på mange sykehjem). Som student er du da så heldig at du kan gjøre dagen for de eldre litt bedre. Du kan ta initiativ, og spørre din kontaktsykepleier om du (og evnt andre studenter), kan ta med deg noen av de eldre ut i solen, gå på kafe (trille rullestoler) og gi de eldre noen gode øyeblikk. Mitt råd til deg er å bruke studenttiden din ikke bare til å følge dagens rutiner (om det er sykehjem, sykehus, bedriftssykepleie eller hva), men til å benytte tiden til å vise evne til å se utenom rutinene og benytte deg av den friheten du tross alt har som student i praksis. Tiden som ferdig utdannet, travle dager og lite rom for annet enn rutiner kommer snart nok. Lykke til !!!