Når fikk du "bånd " med barnet?

[AnonymBruker]

med nr 1 følte jeg at jeg knyttet bånd tidlig. Det var liksom "babyen min" og alt var klart. Nå er jeg i uke 16 og babyen i magen er en fremmed for meg. Er det vanlig med nr2?

Anonymkode: d6698...abc

[AnonymBruker]

Uke 16 er jo veldig tidlig da. Jeg følte svak tilknytning fra OUL, som vokste seg sterkere og sterkere ettersom månedene gikk. Min lille baby💙 Første barnet. 

Anonymkode: 7727d...f39

[AnonymBruker]

Uke 16 er da fryktelig tidlig!  ☺  Slapp av, båndet og kjærligheten kommer!  Spesielt når man begynner kjenne spark.

Anonymkode: 2e304...a31

[AnonymBruker]

Jeg sitter her med en baby på 7 uker og lurer på det samme😕

Anonymkode: d6755...7fa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sitter her med en baby på 7 uker og lurer på det samme😕

Anonymkode: d6755...7fa

Det kommer! Det kan ta tid, du skal tross alt bli kjent med babyen. 😊Nå er alt sikkert slitsomt og ukjent, Men det kommer!  om du føler at ting er veldig tungt, så snakk med helsesøster. 

Anonymkode: 36dbb...052

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer! Det kan ta tid, du skal tross alt bli kjent med babyen. 😊Nå er alt sikkert slitsomt og ukjent, Men det kommer!  om du føler at ting er veldig tungt, så snakk med helsesøster. 

Anonymkode: 36dbb...052

Er ikke så tungt, jeg er bare ganske likegyldig. Ikke deprimert, det har jeg vært før og det er noe annet. 

Håper på at den store kjærlighetsfølelsen kommer snart...

Anonymkode: d6755...7fa

[AnonymBruker]

Med eldste kom ikke båndet før flere måneder etter fødsel. Med de yngste var båndet der mens baby fortsatt var i magen og ble tusen ganger sterkere etter fødsel.

Anonymkode: 78aaa...fec

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke så tungt, jeg er bare ganske likegyldig. Ikke deprimert, det har jeg vært før og det er noe annet. 

Håper på at den store kjærlighetsfølelsen kommer snart...

Anonymkode: d6755...7fa

Jeg vil bare hoppe inn og si; Ikke mist motet eller gi opp!! Det kan ta lang tid, men det kommer

Jeg hadde det akkurat som deg, månedene gikk og jeg leste om alle de som fikk sterke bånd med babyen etter noen uker, 2-3 måneder osv. Trodde til slutt at det var noe galt med meg

Så en dag, satt jeg og samboeren i sofaen og baby sov i vogna (baby var da ca.5 mnd). Ingenting spesielt skjedde og baby våknet etter en stund. Reiste meg opp for å ta ut av vogna, og jeg ble totalt overkjørt av et tog av følelser for min lille skatt. Ble stående midt på stuegulvet med lille i armene og hylgråte. Stakkars både samboer og baby som ikke skjønte noen ting. 

Er fremdeles ikke hver dag jeg har disse overveldende følelsene, og det kan man jo heller ikke gå rundt å ha hele tiden heller. De kommer snikende innimellom, og det er bare å glede seg, for det er helt fantastisk

Anonymkode: 58aeb...8b6

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil bare hoppe inn og si; Ikke mist motet eller gi opp!! Det kan ta lang tid, men det kommer

Jeg hadde det akkurat som deg, månedene gikk og jeg leste om alle de som fikk sterke bånd med babyen etter noen uker, 2-3 måneder osv. Trodde til slutt at det var noe galt med meg

Så en dag, satt jeg og samboeren i sofaen og baby sov i vogna (baby var da ca.5 mnd). Ingenting spesielt skjedde og baby våknet etter en stund. Reiste meg opp for å ta ut av vogna, og jeg ble totalt overkjørt av et tog av følelser for min lille skatt. Ble stående midt på stuegulvet med lille i armene og hylgråte. Stakkars både samboer og baby som ikke skjønte noen ting. 

Er fremdeles ikke hver dag jeg har disse overveldende følelsene, og det kan man jo heller ikke gå rundt å ha hele tiden heller. De kommer snikende innimellom, og det er bare å glede seg, for det er helt fantastisk

Anonymkode: 58aeb...8b6

Så godt å høre! Jeg føler jeg facker et forhold til babyen min. Jeg gjør jo alt for å ta vare på han, mater han, skifter på han koser med han. Snakker, synger smiler og gir øyekontakt fordi jeg et at han trenger det, men jeg føler ingenting. Jeg er ikke deprimert, nedstemt, lei meg eller noe, bare nummen. 

5 måneder var lang tid å vente, men det er vel verd å vente på...

 

 

Anonymkode: d6755...7fa

[AnonymBruker]

Jeg er snart i uke 14, og selv om jeg har sett babyen på ultralyd, fått høre hjertet, og til og med fått vite kjønnet (NIPT-test med kjønnskromosomtest) og valgt navn, så er det fremdeles helt uvirkelig, og jeg klarer ikke helt ta det inn over meg at det vokser et menneske inni meg. Så jeg har ikke bondet i det hele tatt.

Anonymkode: b0b50...bf2

[Vera Vinge]

Jeg har holdt igjen følelsene for fosteret frem til Oul. Etter to spontanaborter tidligere ble det naturlig å holde litt igjen. En venninne mistet også i uke 5-6 og hadde valgt navn allerede og sørget nesten som hun hadde mistet et barn. Så jeg tenkte at det er rasjonelt å avvente litt med å slippe gleden og planleggingen løs.

Men Oul ble en milepæl for meg og begge barna var veldig aktive i magen, som også hjalp med å knytte bånd. Men jeg merket likevel at det tok mer tid med nr to i magen, fordi jeg da hadde et barn fra før som tok fokus, i tillegg til oppussing og en stressende jobb. Men den sterke morskjærligheten kom umiddelbart etter fødselen uansett.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre! Jeg føler jeg facker et forhold til babyen min. Jeg gjør jo alt for å ta vare på han, mater han, skifter på han koser med han. Snakker, synger smiler og gir øyekontakt fordi jeg et at han trenger det, men jeg føler ingenting. Jeg er ikke deprimert, nedstemt, lei meg eller noe, bare nummen. 

5 måneder var lang tid å vente, men det er vel verd å vente på...

 

 

Anonymkode: d6755...7fa

For meg tok det mer enn fem mnd, han var vel nærmere ett år. Det er kjipt, men ikke vær redd: det kommer  <3 

Anonymkode: 2d310...f38