AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #1 Skrevet 11. september 2017 Jeg er 23 år og sliter psykisk. Jeg har flere diagnoser som jeg sliter med daglig. Den ene av dem regnes som alvorlig og er noe jeg går på medisiner for. Jeg bor for tiden hjemme hos foreldrene mine og jeg kjenner en trygghet ved å ha noen rundt meg hele døgnet. Men så er jeg jo 23 år og føler at det kanskje er på tide å flytte ut selv om det kan bli vanskelig. Hva tenker dere? Burde jeg flytte ut eller er det greit å bo hjemme noen år til? Anonymkode: 1dbfd...06c
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #2 Skrevet 11. september 2017 Jeg tenker at du definitivt burde bli boende hjemme dersom du føler deg tryggere sånn. Tror ikke det er lurt å kaste seg ut i noe du vet ikke vil være så bra for deg akkurat nå :-) Anonymkode: 5eb3c...78e 5
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #3 Skrevet 11. september 2017 Det er nok best at du blir boende til du føler du er sterk nok til å stå på egne bein for da kan det hende du begynner å vakle igjen. Hvis den ordningen fungerer fint så er nok det beste løsningen akkurat nå. Anonymkode: 68d3e...0c2 1
Gjest Froning Skrevet 11. september 2017 #4 Skrevet 11. september 2017 Kommer helt an på hva diagnosene dine er. På angst og depresjoner kan forandringer i noen tilfeller ha en positiv effekt, men det er umulg å spå. Det går an å prøve seg og evt. flytte tilbake om det blir ille for deg.
AnonymBruker Skrevet 11. september 2017 #5 Skrevet 11. september 2017 Hvordan har du det hvis foreldrene dine ikke er hjemme? Hva med overnatting aleine? Prøv å teste ut litt. Snakk med noen du stoler på. Det går an å prøve en periode for å se. Anonymkode: d059b...b9d
bobleplast_ Skrevet 11. september 2017 #6 Skrevet 11. september 2017 Bli værende hjemme så lenge du har lyst og får lov til. Det viktigste bør være at du blir frisk.
AnonymBruker Skrevet 12. september 2017 #8 Skrevet 12. september 2017 20 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvordan har du det hvis foreldrene dine ikke er hjemme? Hva med overnatting aleine? Prøv å teste ut litt. Snakk med noen du stoler på. Det går an å prøve en periode for å se. Anonymkode: d059b...b9d Det går egentlig greit å være hjemme alene , men de gangene jeg har vært alene over flere dager merker jeg at jeg begynner å slite litt. Anonymkode: 1dbfd...06c
AnonymBruker Skrevet 12. september 2017 #9 Skrevet 12. september 2017 Det finnes ikke noen regler for når du må flytte ut. Spørsmålet er om du kan få til noen glidende overganger. Kanskje du kan bo sammen med en venninne? Anonymkode: a306f...111 1
AnonymBruker Skrevet 12. september 2017 #10 Skrevet 12. september 2017 kan et bofelleskap med bemanning være noe for deg? Finnes mange bofelleskap for folk med ulike psykiskediagnoser, noen alvorlige og andre mindre alvorlige i alle fall her i Bergen hvor jeg bor. Anonymkode: eb442...618
AnonymBruker Skrevet 12. september 2017 #11 Skrevet 12. september 2017 Flytt ts. Du fortjener å få et liv som er bare ditt. Det er verdt å ta sjansen for og du får ikke den muligheten hjemme hos dine foreldre. Anonymkode: 72abc...024
AnonymBruker Skrevet 12. september 2017 #12 Skrevet 12. september 2017 Jeg har jobbet mye med mennesker som sliter. Det å ha et godt nettverk som er tett på, noen å spise middag med, gjøre aktiviteter med er gull verd. Jeg ville ha bodd hjemme, eventuelt sett om det fantes et bofelleskap innen psykisk helse som passer for deg. Men vet at det er få bofellesskaper å oppdrive. Et alternativ er å søke oppsøkende tjenester fra kommunen hvis du bor alene. F.eks ha noen som besøker deg, har samtaler, finner på aktiviteter. Slike tilbud kan du få som hjemmeboende også. Hva med å starte å ta i mot hjelp fra en tjeneste, se hvordan det går, og deretter få hjelp til å forberede deg på å bo alene en dag? Anonymkode: a01b7...da7
Supernova17 Skrevet 12. september 2017 #13 Skrevet 12. september 2017 Bli hvor du er! Det er best for deg hvis du sliter. Men hvis du flytter, er det verste "bare" at du flytter hjem igjen. Men jeg anbefaler deg å være hjemme til du er bedre.
Gjest O.G. Skrevet 13. september 2017 #14 Skrevet 13. september 2017 Nei, du bør holde deg hjemme der hvor støtteapparatet ditt er.
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #15 Skrevet 13. september 2017 Ville ha flytta før 25, det handler mye om at du uansett bør forberede deg på voksenlivet, du kan fort få et unaturlug forhold til foreldrene dine og det ER kjipt å sitte i den samme sofaen når du er 35, det kan jeg love deg!!! .. Kan du ikke heller flytte i nærheten av de så du kan komme å gå. Da får du både tryggheten og en mer balansert relasjon. Kan hende du også synes det er godt å ha ditt eget krypinn etterhvert, bestemme selv hva du vil ha til middag eller når du vil ha selskap og når du vil være alene? Anonymkode: 2fcfe...557 1
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #16 Skrevet 13. september 2017 Hva slags alvorlig diagnose har du TS? Utelukker den bofellesskap? Anonymkode: 99932...180
AnonymBruker Skrevet 13. september 2017 #17 Skrevet 13. september 2017 Hva med å prøve å flytte rett i nærheten? Jeg sliter også psykisk, men jeg har fått sinnsykt mye bedre selvfølelse av å flytte hjemmefra og vært veldig frisk i mange år. Nå sliter jeg igjen, og jeg angrer ikke på at jeg flyttet - men hadde kanskje vært greit å bo litt nærmere (bor ca 45 min unna). Anonymkode: 22de3...9e7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå