Klarer ikke å legge det helt bort - barn nr 3

[AnonymBruker]

Har i dag to barn på 10 og snart 13 år. Var for noen år siden gravid med nr 3, men valgte å ta abort pga noen ting som skjedde utenfor vår kontroll, og som gjorde at jeg ikke klarte å gjennomføre en graviditet da. Akkurat det føles veldig rett å ha gjort og jeg angrer ikke på det. Men, klarer ikke helt å legge fra meg tanken om nr 3 likevel. 

Jeg er veldig fornøyd med at ungene er blitt store og selvstendige. Jeg har jo en del frihet pga det, kan f.eks gå en tur uten problem mens de er alene hjemme. 

Jeg er veldig glad for at vi er ferdig med barnehage, SFO og den type ting. 

Vi har bare 3 soverom i huset, og sånn sett ikke plass til ett barn til føler jeg. 

Vet ikke om jeg kunne tenke meg å starte på nytt igjen. 

Tenker også på hva andre ville tenkt om vi fikk en til nå.

Mannen har veldig lyst på en til. Tenker også på det når jeg ser gravide og damer med barnevogn, men med en gang vi er sammen med noen med småbarn kjenner jeg hvor godt det er å ha store barn.

Er også redd for å ikke bli glad i en evt ny unge og jeg er livende redd for å få et barn som ikke er friskt.

Hva hadde du gjort i min situasjon?

Anonymkode: 427f1...ce8

[Gjest Elseby13]

Du kommer alltid til angre på det barnet du ikke fikk, sorgen vil alltid være der.

Derimot vil aldri angre når nr 3 først er kommet. Selvfølgelig vil du bli like glad i den siste også!

Hva andre tenker eller antall soverom er virkelig ikke noe jeg hadde tatt med i betraktning. Drit i andres meninger og følg ditt hjerte.

Barn tar ikke skade av å dele rom.

[AnonymBruker]

Synes det er "urettferdig"  for de store å få en baby i huset nå jeg. Naboen gjorde det da hennes var 13 og 15 år. Det medførte at familien gikk i oppløsning. De to store ble noen troll." Alt" familien hadde gjort sammen tidligere ble det slutt på. Det var babyen som fikk all tid og de store ble skjøvet til siden. En baby krever mye tid og jobb. Er du riktig uheldig så får du en med kollikk og søvnproblemer. Blir heller ikke populært at de to store eventuelt må dele rom etter hvert.
Nei, dropp det.

Anonymkode: 61c0b...729

[AnonymBruker]

Det er reinspikka vås at ingen angrer på barn de har fått. Det er plenty av folk som angrer på barn, selv om de elsker de barna de har fått. 

Jeg ville aldri i livet begitt meg ut på enda et barn når jeg endelig var over småbarnsperioden. 

Og som du sier, du er ikke garantert at du får friske barn. Faren for downs øker eksponensielt med alder til mor. Jeg var 35 da jeg ble gravid med min første, og jeg var såpass redd at jeg tok NIPT-test i utlandet. Ut fra alderen min beregnet de da faren for downs til 1:233... Altså en langt fra ubetydelig fare. 

Det blir en påkjenning for forholdet og resten av familielivet om dere får enda en liten nå, og ikke minst om det viser seg at det er noe galt med dette barnet. 

Såklart er det mange tilfeller av lykkelige attpåklatthistorier. Men det er nok også mange ulykkelige. 

Anonymkode: 93bce...a4c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er reinspikka vås at ingen angrer på barn de har fått. Det er plenty av folk som angrer på barn, selv om de elsker de barna de har fått. 

Jeg ville aldri i livet begitt meg ut på enda et barn når jeg endelig var over småbarnsperioden. 

Og som du sier, du er ikke garantert at du får friske barn. Faren for downs øker eksponensielt med alder til mor. Jeg var 35 da jeg ble gravid med min første, og jeg var såpass redd at jeg tok NIPT-test i utlandet. Ut fra alderen min beregnet de da faren for downs til 1:233... Altså en langt fra ubetydelig fare. 

Det blir en påkjenning for forholdet og resten av familielivet om dere får enda en liten nå, og ikke minst om det viser seg at det er noe galt med dette barnet. 

Såklart er det mange tilfeller av lykkelige attpåklatthistorier. Men det er nok også mange ulykkelige. 

Anonymkode: 93bce...a4c

Skremselspropaganda som dette egentlig er er litt slitsomt å få høre hver eneste gang noen vil ha barn etter en viss alder. 

Anonymkode: b4fde...8f7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skremselspropaganda som dette egentlig er er litt slitsomt å få høre hver eneste gang noen vil ha barn etter en viss alder. 

Anonymkode: b4fde...8f7

Det er ikke skremselspropaganda, det er fakta Les litt forskning, du... Og at du kjenner en som fikk barn da hun var 42 og ungen var helt frisk og fin og alt var flott, er like relevant som at jeg har en tante som røyka 30 rullings hver dag men likevel levde til hun var noenognitti. 

Anonymkode: 93bce...a4c

[AnonymBruker]

Få dere en valp heller, eller en ny hobby. 😉 Jeg hadde aldri fått nummer 3 med så store barn. Endelig ovenpå og så begynne helt på ny. 😳 Vet om ei som fikk nummer 3 pga hun var hjemmeværende og hadde "ingenting å gjøre på"  pga var ovenpå med de to eldste. Fikk nummer 3 og det ble et helv.... en skikkelig krevende unge. Bare skriking de første årene. 

Anonymkode: f000e...ed4

[AnonymBruker]

Du har to flotte barn på 10 og 13. Holder ikke det? Jeg kan garantere at ditt forhold til dem aldri blir det samme igjen om du får en ny baby nå. Jeg fikk et nytt søsken da jeg var 11, og selv om det er koselig nå så kan jeg love deg at det ikke var lett å gå gjennom ungdomstida og være sisteprioritet i heimen. Skaff dere hund eller finn en ny hobby. Om noen år får du kanskje barnebarn. 

Anonymkode: 4992c...85d

[Gjest Sisti]

Ingen her kan si deg hva du bør gjøre, så du må først og fremst ta et dypdykk i dine egne følelser.

Jeg er attpåklatt, hvor mitt yngste søsken er 13 år eldre. Mine foreldre har vært ganske klare på at de synes det var helt fantastisk å få meg, de syns overhodet ikke det var tungt eller vanskelig (nå spiller det jo mye inn at jeg nok var et ganske enkelt barn, i forhold til mine søsken som var litt mer energiske  ), og pappa sier stadig at det er jeg som har sørget for at helsa hans er så god, dvs at jeg holdt han ung (og jeg er over 30 nå altså...  ). Så det trenger ikke være så dystert som AB-ene over vil ha det til. Søsknene mine syntes også det var gøy å få et lite søsken, og de har tatt GODT vare på meg (og jeg har vært mye barnevakt for deres barn, som nå er barnevakt for mitt barn...  ). 

Svigerinnen min er også attpåklatt med lignende aldersforskjeller som jeg vokste opp med, og svigerforeldrene mine og min mann sitter med ganske like erfaringer. Det har vært en glede med attpåklatten. Mannen min syns ikke det var noe stress å få en lillesøster da han var 13. 

Så jeg tror hvertfall ikke du skal basere valget på hvorvidt familien vil ødelegges av et barn til. De fleste familier tåler det helt fint. I forhold til fosterskader er det også god oppfølging hvis du er i risikogruppa, og med NIPT-testen er det enklere enn før. 

Syns ikke du skal henge deg opp i dystre spådommer om ødelagte familier og diverse. Da burde jo ingen få mer enn ett barn, fordi barn nr 2 kan ødelegge alt. 

Hvis du får barn nr 3 fordi du har LYST, så blir du GARANTERT glad i det barnet.

Om du virkelig har lyst kan kun du svare på. Jeg ville kanskje tilbragt litt mer tid med folk med små barn, sett serier om graviditet eller babyer, eller bare lese mye på forum om småbarn og babyer. Frister det? Eller tenker du stort sett "uff nei, glad vi slipper"? Utifra HI virker det jo egentlig ikke som du har lyst på et barn til. Du må finne ut hvorfor du ikke greier i slippe tanken. Forestill deg også hva du ønsker av livet om 10 år. Vil du ha et barn å følge opp, ha huset fullt av barn og liv, eller vil du ha frihet til å reise og drive med hobbyer eller hva du egentlig kan tenke deg? 

[AnonymBruker]

Morsomt at så mange foreslår en valp. Det er nemlig den løsningen vi nettopp har gått for, barna er blitt store og selvstendige og vi har mere fritid. Gleder meg som en gal til vi får valpen 😅

Anonymkode: be20a...2b3

[AnonymBruker]

...Men altså... Ikke skaff dere en valp om det egentlig er barn dere har lyst på. Det er en stor forpliktelse å få hund også, og en hund fortjener å være ønsket, ikke en substitutt for å få barn. Det er så dumt å foreslå hund for folk som i utgangspunktet ikke kunne tenkt seg hund. 

Anonymkode: 5cf96...167

[sofie777]

Tråden er ryddet for avsporing og svar til dette

sofie777, mod

[Thinkerbelle]

Hvor gammel er du? Spiller en rolle om du er 32 eller 42 år..

Jeg forstår ønsket om tre barn, men hadde nok ikke gjort det selv når de to andre er så store. Dere begynner helt på nytt. Ferier og aktiviteter blir vanskelig å gjøre spennende både for de store og den lille, faren for sykdommer etc, i tillegg tenker JEG at selv om jeg elsker å ha huset fullt av barn så gleder jeg meg til de blir større også, så jeg og mannen kan gjøre andre saker (ferier, aktiviteter, hobbyer osv). Får dere barn nå så blir det 20 år til dere er "alene" igjen:)

[AnonymBruker]

Bruk den energien du har nå for å dyrke forholdet og kjærligheten din med han som er i livet ditt nå.  Å få unge nå er bare spikende gæren. 

Anonymkode: ca546...a28

[AnonymBruker]

HI her.

Jeg er 34 år, mannen er 37. Vi har både hund og hester, så valp er ikke akkurat et alternativ. 

Er akkurat det jeg kjenner på, starte helt på nytt! Om noen år er ungene ute av huset og vi er mer fri. Jeg vet ikke egentlig om jeg kunne tenke meg et barn til og det irriterer meg at jeg ikke klarer å slippe den tanken. Vet ikke hva det er som gjør det heller....

Anonymkode: 427f1...ce8

[AnonymBruker]

Et ektepar i familien fikk en planlagt attpåklatt. De hadde 2 barn på 12-13 og 15, og tenkte egentlig å få 2 attpåklatter. Barnet er normalt krevende, men har tilbragt mye tid hos gamle besteforeldre, foreldrene føler på å ikke ha nok energi og samtidig ha lyst til å prioritere mange andre opplevelser, og de har slitt i ekteskapet. Deres eldste har også fått barn, så de har fått første barnebarn mens de har tiåring hjemme selv.

Det sagt, jeg har fått første sent og vi er begge eldre enn dere. 

Anonymkode: 75b7c...603

[Thinkerbelle]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et ektepar i familien fikk en planlagt attpåklatt. De hadde 2 barn på 12-13 og 15, og tenkte egentlig å få 2 attpåklatter. Barnet er normalt krevende, men har tilbragt mye tid hos gamle besteforeldre, foreldrene føler på å ikke ha nok energi og samtidig ha lyst til å prioritere mange andre opplevelser, og de har slitt i ekteskapet. Deres eldste har også fått barn, så de har fått første barnebarn mens de har tiåring hjemme selv.

Det sagt, jeg har fått første sent og vi er begge eldre enn dere. 

Anonymkode: 75b7c...603

Alderen til TS er ingen hinder (tenker på din siste setning..) men for deg vil jo dette være din første babyperiode, kanskje kommer det også flere barn, men TS har jo allerede gjort dette for lenge siden, og må eventuelt begynne på "runde to".. personlig hadde jeg prøvd å godta at det ikke blir tre, og lagt energien på familien jeg har..

[*Ariel*]

Vi gikk for en attpåskatt med en 15-åring og en 18-åring i hus. En stor omveltning, merker vi er eldre, men det var han vi alltid følte manglet 

[AnonymBruker]

På 11.9.2017 den 19.28, *Ariel* skrev:

Vi gikk for en attpåskatt med en 15-åring og en 18-åring i hus. En stor omveltning, merker vi er eldre, men det var han vi alltid følte manglet 

Jeg har selv en søster som er attpåklatt, 17 år mellom meg og henne. Var veldig stas da hun var baby, men i dag har vi minimalt med kontakt.... er veldg redd for at det skal bli slik om vi får en til nå. Vil jo bli nesten 14 år mellom eldste og yngste. Det er lenge!! 

Nei, tror nok jeg må klare å legge tanken helt bort. Tenker også at det er pinlig å skulle si at man skal ha en til nå...... 

Anonymkode: 427f1...ce8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, tror nok jeg må klare å legge tanken helt bort. Tenker også at det er pinlig å skulle si at man skal ha en til nå...... 

Anonymkode: 427f1...ce8

Pinlig fordi at? Om det er alderen, så er utrolig mange i dag 34 når de får nr 1! 

Anonymkode: 765e0...56d