Verge når far er død...

[Gjest wander i.i.]

Vi bodde ikke sammen, han hadde vanlig samværsrett, men jeg husker ikke om vi hadde delt foreldreansvar... men jeg tror vi hadde det...

Men, nå lurer jeg på om jeg er hovedverge... eller om det blir satt inn en verge i tillegg til meg?

Hvis det blir noe arveoppgjør (regner med at det ikke er store summer ute og går her...) blir det da overformynderiet som kommer inn, eller er det bare hvis det er snakk om verdier over en viss sum?

Dette er en gutt på 8 år og det er ingen andre arvinger enn han...

[Far til 2]

Jeg tror det i utgangspunktet ikke settes ny verge sålenge barnet bor hos deg (du er jo som mor automatisk definert som verge sammen med faren) og du dermed er definert som hovedverge.

Mht evt arv vil overformynderiet ta beslag i alle verdier som overstiger 30.000,- for å tildele disse til barnet når det blir 18 år.

Du vil finne mer utfyllende informasjon på:

http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/veilednin...v002-b-n-a.html

Far til 2

[Gjest wander i.i.]

Ok... jeg vet ikke helt om jeg skjønte allikevel, jeg...

Han bor sammen med meg og har alltid gjort det... Og når faren døde var det kjempetragisk og jeg vil helst ikke ha noe med det å gjøre fordi det er så trist. Det hadde vært veldig greit om besteforeldrene til sønnen min hadde ordnet med alt. Men, kan de det?

Det har blitt nevnt her (i min famile) at det skal oppnevnes verge. Som skal ivareta den umyndiges midler. Og jeg lurer da på om det er meg som skal ivareta min sønns ting og tang etter faren?

Han eide et hus - og foreldrene hans vet ikke hva de skal gjøre med det huset... men hvis jeg er verge alene er da meg som "bestemmer" ift huset også? (det er sannsynligvis ikke noe verdi i det, han hadde masse lån på det, så jeg vet ikke hvordan ting gjøres ift det...)

Hvis det er meg som er verge, kan jeg da bare si at besteforeldrene til sønnen min kan gjøre med det som de vil, at jeg gir over til dem retten til å forvalte eiendommen. Eller blir det overformynderiet som tar seg av ting og tang?

[Brunhilde]

Ta kontakt med skifteretten, dette må de vite noe om.

[Gjest Melk]

Tror overformynderiet kommer inn i bildet.

[Far til 2]

Enig med Melk.

Overformynderiet vil sansynligvis "ta beslag" i huset. De er pålagt å ivareta deres barns økonomiske rettigheter (om det er verdier utover 30.000).

Huset kan bli leid ut, men det vanligste er at det selges.

Om faren hadde gjeldsforsikring vil sansynligvis hele beløpet tilfalle deres sønn når han blir 18 år. Hvis han hadde gjeld på huset som ikke var forsikret vil banken først ta sin del.

Jeg vet ikke sikkert hvordan salgsprosessen foregår, men om det er like overfladisk som ved enklete tvangsauksjoner vil jeg tro deres sønn kan tape store verdier på "rask og tilfeldig saksbehandling". Jeg ville derfor kontaktet Overformynderiet og forhørt meg om du evt. kunne delta i salgsprosessen. Evt gjennstående beløp etter salget vil overformynderiet beholde frem til 18-års dagen.

I en del tilfeller aksepterer overformynderiet at barnet får tildelt renteinntekter en gang i året frem til den dagen det overtar hele beløpet.

Som andre sier vil dere få den beste informasjonen hos Skifteretten. Jeg vil tro det er naturlig å involvere farens foreldre (barnets besteforeldre) slik at de blir en del av prosessen, tiltross for at det kan være svært tungt for dem. Da vil de sansynligvis få følelsen av de er med på å sikre barnet størst mulig verdier.

Far til 2

[Brunhilde]

Beløpsgrensen er 75.000,- ikke 30.000,- som mange her hevder.

Se her.

[Gjest Sissi]

Din sønn er farens arving. Dersom det ikke finnes andre barn og heller ikke noe testament vil barnet få alt. Hans foreldre har i prinsippet ikke noe med hans arveoppgjør å gjøre, fordi han har sk. livsarvinger - dvs. barn. Det er nok dermed slik at det er du som må ordne opp - så lite du enn ønsker det.

Det må foretas et skifte.

Skifte kan enten gjennomføres som offentlig eller privat skifte. Gjør man det som privat skifte aksepterer man all gjeld og alle eventuelle fordringer i boet. Selv om man på det tidspunktet ikke har full oversikt over det. I tillegg blir du selv da ansvarlig for evt å selge hus etc.

Gjør man det som offentlig skifte koster det noen kroner, men da oppnevner skifteretten en bobestyrer (en advokat/jurist) som da påser at gjeld blir dekket og fordringer krevd inn etc. I tillegg innebærer dette at BARNET (som arving) IKKE blir ansvarliggjort for evt. gjeld som er høyere enn verdiene i boet.

Når du ikke levde sammen med faren (og ting var som de var) vil jeg helt klart anbefale offentlig skifte. Ellers risikerer du faktisk å sette ungen i gjeld (dvs. i praksis deg selv, som barnets verge). I tillegg vil du - når det er snakk om hussalg - kunne beskyldes for å selge "for billig" og dermed ikke ivareta barnets interesser godt nok. Da slipper du også å forholde deg til det i noen særlig grad, fordi noen andre som kan dette ordner opp.

Overformynderiet kommer kun inn når det er snakk om at BARNET eier verdier over 75 000 kr. Det er altså feil det Far til 2 påstår. Overformynderiet har som sådant intet med skifteoppgjøret å gjøre, men vil evt. komme inn dersom arven blir over det nevnte beløp.

evt. overskudd kommer ungen til gode. Jeg tror - men her er jeg ikke 100% sikker - at en annen/ekstra verge kun kommer opp dersom det er såvidt store verdier at overformynderiet kommer inn.

Mao: det du aller først må gjøre er å ta kontakt med skifteretten (som regel er den sammen med den lokale tingrett). Skifteretten vil informere deg om hvordan det foregår og hva som skal skje videre.

Lykke til!

Sissi

[Liz_69]

Min sønns far er død. Overformynderiet krevde offentlig skifte ettersom sønnen min er mindreårig, han var også enearving. Samboeren min eide en eiendom som jeg og sønnen min i dag eier en halvpart i hver.

Overformynderiet kommer inn i bildet hvis sønnen din overtar verdier som overstiger 70000, det gjør det sikkert i dette tilfellet ettersom han eide et hus.

Som mor er jeg verge for min sønn, det er nok du også automatisk. Hvis det oppstår situasjoner der du er inhabil må det oppnevnes setteverge i det den aktuelle saken.

Lykke til! Jeg vil gjerne høre hvordan det går!

[Polly Ester]

Nå har jeg ringt litt rundt og fått litt mer svar. Og noen ordentlig svar på hva som virkelig skal gjøres etterhvert vet vi ikke enda - vi må vente på å få vite om han hadde gjeldsforsikring på huset eller ikke...

Men, det er visst meg alene som er verge for sønnen min, ja... Men, det er ikke noe i veien for å skrive under på papirer og overdra eller oppnevne eller hva de gjør - en verge til...

Vi kommer nok i fellesskap fram til det som er riktig og best for alle parter. Det blir nok offentlig skifte.

[Liz_69]

Det kan sikkert oppnevnes en annen verge, men selv ville jeg ha foretrukket være verge selv. Det vil uansett bli oppnevnt setteverge dersom det er saker der du er inhabil, f. eks i fbm skiftet.

Her finner du mer opplysninger

http://odin.dep.no/jd/norsk/dok/andre_dok/.../hov004-bn.html

[Polly Ester]

Jeg leste ikke alt der, men av det lille jeg leste (jeg leste mer enn det jeg har klippet ut) kan jeg ikke helt skjønne at det som sto der har noe med oss å gjøre:

I vergemålsloven § 90a første ledd heter det:

"En myndig person som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan ivareta sine anliggender, kan ved behov få oppnevnt hjelpeverge."

***

Jeg skal nok klare å ivareta min sønns interesser, tenker jeg... men jeg tenkte mest på at besteforeldrene bor i nærheten og de har mistet sønnen sin, så de kanskje kunne gjøre det uten at jeg skulle komme inn og styre og ordne som ikke har vært sammen med mannen på mange år... Jeg føler litt at jeg tråkker i en annen manns bed, hvis det var noe godt uttrykk... Og jeg stoler på at besteforeldrene kommer til å gjøre det som er best for barnebarnet sitt også... de kommer aldri til å snyte han for noe...

Men, ettersom jeg forsto da jeg snakket med tanten så hadde de visst misforstått litt, for foreldrene trodde at de og datteren var arvinger sammen med barnebarnet sitt... men det er jo bare barnebarnet - og da ble de redde for at de ikke skulle få lov til å overta enkelte nostalgiske ting etter sønnen sin... Jeg er redd de skal se på meg som en stor, stygg ulv oppi dette...

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Nettopp hensynet (også) til farens familie - og barnets forhold til dem etterpå, gjør at offentlig skifte er det eneste rette. Da er det nemlig ikke ditt ansvar.

Siden barnet er eneste arving tror jeg du bare må godta at dette må DU styre med, selv om du syns det er ekkelt og ubehagelig.

Lykke til!

Sissi

[Gjest wander unplugged]

Takk for svar.

Jeg tar det ansvaret jeg blir pålagt og skal gjøre mitt beste. Men, foreløbig venter jeg til jeg får høre noe fra det offentlige selv, og ta det derifra.

Igjen - takk for svar alle sammen... kommer nok til å skrive mer om dette her om det er noe jeg lurer på etterhvert...