En seriøs og åpen samtale om ulike sexuelle behov

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har lyst til å samtale med dere andre her inne på forumet, og jeg ønsker at vi skal ha en seriøs og åpen samtale om menneskers ulike behov for sex, først og fremst hvor ofte, men også ulike behov og interesser.

Man kan sikkert si at menn generelt har mer behov for å onanere enn kvinner, de er ofte mer tent og har større sexuelt behov. Nå snakker jeg generelt, men vi kan tydelig observere ved å lese litt på forumet her, at vi er flere kvinner som opplever at de har et større sexuelt behov enn mannen.

Jeg er et slikt unntak, jeg har et stort behov, og det er en enormt stor del av den jeg er, dessverre kan man vell si, for jeg skulle til tider ønske at behovet mitt var anderledes, selv om jeg nyter sex så utrolig mye!

Men jeg blir til tider meget frustrert over at partneren min ikke ønsker å ha sex like ofte som meg selv, jeg kunne gjort det flere ganger i uka, ihvertfall annenhver dag og oftere til tider. Jeg prøver på mange måter å få partneren gira, det går noen ganger, men mesteparten av gangene får jeg ikke napp.
Min kjære kommer ofte med unskyldninger som at det er så så mye stress på jobb, er ikke helt i form, mange tanker i hodet, sliten idag, ungene krever så mye, osv.

Jeg personlig får mer livsgnist, mere energi, blir i bedre humør, jeg kan glede meg hele dagen til vi skal ha sex, selv rett etter sex kan jeg glede meg og fantasere om neste gang, det er det kjekkeste jeg gjør, og jeg kommer ut i pluss energi.
Så når jeg hører partneren komme med de ulike unnskyldningene så kjenner jeg meg frustrert! Jeg lever det samme livet, med en stressende og travel jobb og hverdag, de samme ungene osv.

Jeg tror dessverre saken er det at vi er grunnleggende skrudd sammen på forskjellig måter, vi har et ulikt behov og et ulikt forhold til hva sex er. For mens min kjære ser på det som enda en ting å få tid til i hverdagen, en ting som må gjøres, ofte et ork, og at det virker som om det oftere er kjekkere for partneren å ligge som et kadaver å se på TV, fotball eller spille TV splill, enn å "slite" seg gjennom nok et "pliktligg" som et forhold krever.

Sex er for meg ikke en plikt eller enda en ting å måtte gjøre i løpet av en dag, for meg er det noe jeg nyter til det fulle, jeg får så mye ut av det, det er tross alt en av tingene jeg lever og ånder for. Jeg kunne også tenke meg å uforske nye ting som kan gjøre sexen enda bedre, men det er ikke så aktuelt, og da er det frustrerende, og jeg føler meg ofte alene om dette behovet i forholdet. Disse problemene er heller ikke noe som er nytt eller at det har blitt sånn etter alle årene vi har vært sammen, men det har vell egentlig vært sånn siden vi ble sammen.

Så jeg føler, og det har vell blitt uttalt om enn inndirekte, at partner de fleste ganger vi har sex, blir med på det pga. plikt, eller dårlig samvittighet, selv om jeg merker at nytelsen og opphisselsen hos han kan være stor når vi er igang. Når jeg merker at det ligger i luften at i kveld gjør han det fordi det er en "have to do thing", så mister jeg all form for lyst på sex, jeg blir rett og slett utrolig frustrert. Og jeg må innrømme at jeg i noen tilfeller kan forstå folk som til tider søker noen andre for å få tilfredsstilt sine ulike behov. Det er jeg helt ærlig om og det er ikke en fremmed tanke for mange av oss, fordi sex i ulike former er for oss mennesker et STORT grunnleggende behov! Det er ikke noe vi kan undertrykke, det blir som å nekte en fuglehund å springe etter fugler, en slik hund vil jo tilslutt bli gal av å ikke få gjort det den er født til. Om man velger å ta steget videre å faktisk være utro er en annen ting, og det er feil mener jeg, men jeg har forståelse for at det faktisk ikke er en så fremmed tanke for mange, og forstår at mange kan ta det feilsteget, uten at det betyr at de ikke elsker sin kjære.

Kjenner dette er et tema som for meg er trist og tøfft å kjenne på, skulle vært foruten dette store behovet, men  man må vell bare akseptere det, og prøve igjen og igjen, være kreativ, prøve å vekke lyst hos partner, men det hjelper nok dessverre ikke i lengden, siden jeg tror dette henger sammen med så grunnleggende deler av menneskers personlighet. Til tross for dette elsker jeg min kjære mann!

Anonymkode: 71745...e0c

[AnonymBruker]

Ingen som har noen tanker eller erfaring rundt denne problematikken? 

Anonymkode: 71745...e0c

[cmd]

På 10.9.2017 den 23.56, AnonymBruker skrev:

Kjenner dette er et tema som for meg er trist og tøfft å kjenne på, skulle vært foruten dette store behovet, men  man må vell bare akseptere det, og prøve igjen og igjen, være kreativ, prøve å vekke lyst hos partner, men det hjelper nok dessverre ikke i lengden, siden jeg tror dette henger sammen med så grunnleggende deler av menneskers personlighet. Til tross for dette elsker jeg min kjære mann!

 

Det er sikkert et problem hos en del familier. Men hos noen er det barn og jobb kommer i første rekke. Og blir trøtte så blir lite sex.

hvor gamle er dere da?

Vi hadde sex nesten hverdag når vi var unge men nå er det blitt mindre og mindre.

[s0la]

Føler litt av det samme. Kjæresten min er fantastisk og når vi har sex er det så utrolig deilig. Men jeg har et større behov, definitivt. Kunne hatt sex hver dag, flere ganger om dagen om jeg kunne. Nå er jeg ikke den som maser og hinter om sex hele dagen lang da, for jeg vil ikke at partneren min skal bli lei og føle at han må. 

Jeg respekterer hans behov, som ikke består av sex hver dag. Blir ganske utålmodig i hodet mitt, klarer nesten ikke vente, gleder meg til neste gang. Heldigvis skjer det veldig plutselig; veldig lidenskapelig, ikke planlagt. Vi har sex når begge er ville etter hverandre. Det er bedre enn at man planlegger, synes jeg, eller har sex for å "måtte" ha det.

Men kjenner jo litt på frustrasjonen av at han har ulike behov enn meg, av og til. 

Endret 13. september 2017 av s0la

[AnonymBruker]

Menn har ikke større behov for onani eller sex enn kvinner. Dette varierer innenfor kjønnet, og man kan anta at det er like mange kvinner som menn med høy seksuell "appetitt". 

Grunnen til at man kan få inntrykk av at det er menn som vil ha mer sex enn kvinner er fordi dette er et kvinneforum, og det er færre menn som kommer hit og snakker om kjæresten som vil ha for mye sex. Har lest en del tråder av kvinner som er frustrert fordi sexen med kjæresten har dabbet av så du er overhodet ikke alene om å ha stor seksuell appetitt. 

Jeg har selv behov for hyppig sex, og kan tenke meg et eksperimentelt og utforskende sexliv der man prøver litt av hvert.  Heldigvis har jeg funnet ut av dette før jeg blir sammen men noen og vet at sex er en viktig del av et parforhold og kan da være obs slik at jeg forhåpentligvis blir sammen med en som er seksuelt kompatibel. 

Anonymkode: 9b0bc...cd2

[UteTilLunch]

Forstod ikke helt om du også ville ha svar fra menn, men jeg tar sjansen på at det er akseptert.

Det er helt merkelig hvor godt jeg kjenner meg igjen i det du beskriver i hovedinnlegget, TS. 

Etter at kona fortalte at hun ikke tente seksuelt (på meg?) lengre, for en tid tilbake ble jeg selvfølgelig svært nedfor. Trakk meg unna og ble mindre engasjert i henne og hennes gjøren. Ikke som en bevisst "hevn", men fordi mine følelser for henne dalte til et bunnivå. Etter noen samtaler, også med profesjonell tredjepart, ble det litt mer fart i sexlivet. Ikke på langt nær med en frekvens og utøvelse jeg ønsker, men i alle fall noe. Uansett har også forholdet mellom oss bedret seg da jeg for min del merker at tilknytningen til henne har styrket seg.  Det som plager meg, foruten frekvens og lekenhet i utøvelsen, er at jeg misstenker at hun gjør dette kun for min del, altså at hun helst ville latt være å ha sex. Jeg kan ikke få ut av tankene at hun kanskje er med på moroa kun for å redde ekteskapet. Det er jo ikke det jeg ønsker. Jeg ønsker sex med en partner som viser ekte begjær og ønsker å bli begjært.  Opplever det også veldig sårende å bli avvist stadig vekk. Det går på selvfølelsen løs. Når vi har sex virker det som hun nyter og får som regel PIV-orgasme. Da skulle man jo tro at dette var noe man ønsket mer av, men slik er det visst ikke.

Nuhvel. Dette var noen rotete tanker om min situasjon.

[AnonymBruker]

TS her.
Ønsker å høre erfaringer og tanker fra begge kjønn, denne problematikken gjelder for både menn og damer.

Interessant å høre det dere velger å dele.
Jeg har lest endel på forumet, lest artikler og opplevd det selv at jo ofte man har sex, desto mer får man behov for det, og man knytter sterke bånd gjennom sex, det styrker forholdet og skaper gnist og litt den forelskelsesfølelsen man hadde i starten.
For meg er det ihvertfall et av hovedspråkene mine for å vise og bli vist kjærlighet på. Det er noe spesielt, og jeg tror det er en grunn til at det ofte går så bra med par i starten av et forhold, nettopp fordi man har endel sex, eller tenker mye på det, man er tent og det er gnist i forholdet.
Ikke at vi har et dårlig forhold, men jeg er redd for hvordan ting kan bli i lengden hvis jeg skal fortsette å føle det slikt at partner ofte har sex fordi han føler han må, og at vi har det for skjeldent for min del, er redd for at det skal bli enda mindre sex med årene, ut ifra det jeg leser er det ganske vanlig.

Vi er forresten i midten og slutten av 20 årene, har vært sammen i 8-9 år, og har 2 barn sammen.

Vi kan jo diskutere litt mer rundt temaet, og så lurer jeg på hvor mye kan man egentlig kunne forvente?
Jeg prøver å tilfredsstille flere andre av behovene til min kjære på andre felt i livet som jeg vet han setter pris på og liker, og føler at jeg gjør en ganske god jobb til tider. Skal ikke jeg da kunne forvente at han møter mine behov også da? 

Anonymkode: 71745...e0c

[AnonymBruker]

Snublet innom denne tråden. Jeg står på den andre siden igjen. Min sexlyst for tiden er omtrent lik 0. Det har egentlig ingenting med samboeren min å gjøre. Jeg elsker han og vil tilbringe resten av livet med ham. Jeg synes han er en tiltrekkende mann, spesielt når han gjør seg litt flid med utseendet og ikke bare går i joggeuksa dagen lang (han har joggebuksa under kjeledressen på jobb). 

Men for meg er sex en overskuddsaktivitet. Er jeg trøtt og sliten har jeg ikke overskudd til sex. Vi har barn og minste er akkurat blitt 1 år. Hun har holdt oss våkne på natta helt siden hun var født, og i 8 mnd våknet hun gjennomsnittlig 5 ganger på natta og hylte og skrek så vi måtte opp, det ble mye nattamming på meg for å roe henne, hun lå omtrent oppå meg om natta sånn at jeg sov veldig dårlig, osv. Nå våkner hun ca 2 ganger om natta og det er mye bedre. Men nå er vi begge i full jobb igjen også. Dagene er travle og når det er kveld og ungene er lagt så er jeg ofte så trøtt at sex er det siste jeg ønsker. 

Samboeren min kommer ofte og tar meg på rumpa, forteller hvor sexy jeg er og sånn, men for meg er dette bare en annen måte å si "jeg vil ha sex" og det gir meg bare dårlig samvittighet fordi jeg vet at han veldig gjerne vil ha sex mye oftere enn meg. Og ja, jeg har sex av dårlig samvittighet. Akkurat nå hadde det ikke gjort meg noe og gått månedsvis uten sex. Men jeg vet at jo oftere jeg avviser ham jo mer blir dette en greie oppi hodet hans og jeg ønsker ikke å gjøre det vanskelig mellom oss. Jeg skjønner ikke hvordan han kan ha energi til sex akkurat nå.. men det virker som uansett hvor trøtt og sliten han er så har han ekstra energi til sex. 

Jeg elsker han og derfor gjør det vondt at jeg må skuffe han sånn. Jeg skulle ønske jeg også hadde mer sexlyst, men det er vanskelig å skulle late som om jeg har kjempelyst når jeg egentlig ikke har lyst i det hele tatt. Jeg håper det tar seg opp etter hvert selv om jeg tror behovet vårt alltid vil være litt forskjellig. Vi prater veldig åpent om det, men akkurat det at jeg føler at sex er omtrent på linje med å støvsuge huset for tiden det har jeg ikke sagt i frykt for å såre for mye..

Så det er ikke så greit å stå på andre siden heller..

 

Anonymkode: 96d52...a14

[AnonymBruker]

Takk for svar anonym over. 

TS her.

Tenker fortsatt mye på dette, og jeg sliter med å slå meg til ro med tanken på at vi har så lite sex når det er noe jeg virkelig kunne tenkt meg å ha oftere. Når jeg går tur eller ligger å skal sove er det dette jeg tenker på og jeg blir trist ved å tenke på det og føler det er håpløst! 
Det går skikkelig inn på meg og jeg kjenner at jeg til tider kan tenke ting som at han er en drittfyr, og kjenne på en slags bitterhet. Jeg har giftet meg med denne personen,  og personen kan ikke tilfredsstille et av mine største behov... Føler meg frastjelt en stor og viktig del av livet mitt! 

Vi har litt under snittet antall ganger sex, men jeg merker at dette er kjempeviktig for meg, så hva snittet er betyr ikke noe i denne saken.

Hvor mye kan man forvente? Kan man f. Eks kreve at den andre prøver å bli mer interessert i sex, eller å prøve komme i en tilstand hvor man ønsker å ha sex? 
Tenker at dette er litt som andre store problemer som kan dukke opp i forhold, man ønsker at partneren skal endre seg for å få forholdet til å funke. Er det en for stor ting må forandring skje for at forholdet skal overleve, men med sex er det en litt annen ting også, det må føles litt ekte og ønskelig fra den andre. Men sex er en så stor ting at jeg vet ikke om jeg klarer å holde ut slik som det er i 30 år. Og statistikken sier at det ofte blir verre med årene... 
 

Det er rett og slett et problem som kan ødelegge ekteskapet i det lange løp, ekteskapet er noe jeg setter høyt, men hva kan man gjøre? Jeg føler dette ikke er en ting som man lett kan forandre seg på heller... Et sexuellt behov er noe annet enn at man sliter med at samboeren er litt rotete det kan man mer ignorere og partneren kan enklere endre på slike ting. 

 

Ahhhhrg! 

Anonymkode: 71745...e0c

[AnonymBruker]

TS her.
Dette gnager fortsatt på meg, litt bedre i ferien, men med en gang det er tilbake til hverdagen, så er det stopp igjen! 
Blir så sliten av det psykisk, skulle ønske jeg kunne skru av sexlysten for godt! Det er bare en plage og distraksjon å bruke så mye av hjernekapasiteten på noe som skjer så sjeldent og som jeg føler for det meste er ensidig. Føler egentlig at jeg drar lasset og har alltid gjort det når det kommer til vårt forhold som "kjærester". Tenker ofte på hvordan det hadde vært med en annen... Missliker meg selv for å tenke slik, men det er noe som ikke blir tilfredsstilt i livet mitt, en stor del, dette går ikke bare på sexen men hva jeg får gjennom sex, og det å føle seg begjæret. 
Skal på kurs snart, hvis noen slenger seg etter meg kan det bli vanskelig å stå imot kjenner jeg, men jeg håper at jeg klarer det

Anonymkode: 71745...e0c

[*Mocca*]

Hatt det sånn i mange år, og det har vært et tema gjennom hele forholdet.

Og jeg har endt med å ty til andre..... Men så gikk det en dag opp et lys for han, når veltrente kjekke menn ville ha meg.

Det ble mer sex, mye mer og ikke minst ble han for første gang på 20 år opptatt av å bidra til mine orgasmer og.

Men likevel har jeg et annet behov enn han, for mer sex og mer variasjon. Vi har testa åpent forhold, men han traff ikke, kun jeg. (Hans valg, han hadde mulighet)

Testa å treffe sammen og jeg storkoste meg, virket som han også gjorde det. Følelsene mine blomstret, nøt tiden med han både når vi traff andre (både par og mann, han hadde tilbud om trekant med ekstra dame med meg og, men takket nei) og når det var bare oss to. Men det viste det seg at han ikke gjorde.

Men jeg sitter med samme behovet og må sannsynligvis gå fra mannen jeg elsker fordi vi har forskjellig syn på sexliv.

[Isambard]

Jeg tror at ganske små forskjeller i behov kan bli forsterket i et forhold. Den som får litt for lite blir mer og mer desperat og tenke på det hele tiden. Den som har minst lyst føler bare på mas og press, og fokuserer til slutt bare på å avvise. Når sex er tilgjengelig hele tiden haster det aldri for den som har minst lyst.

Endret 28. september 2018 av Isambard

[Hr. Aktiv]

Jeg ender desverre opp med damer som er slik. Det går fint de første 2 årene så slår de av en bryter å vil heller sitte å se serier å strikke e.l. Ingen respons what so ever. Spør de hva skjedde? Ingenting får jeg til svar.

Nesten så man bør si fra i datefasen nå at har du ingen stor sexdriv så vennligst gå videre. 

[B.Wooster]

8 timer siden, Hr. Aktiv skrev:

Nesten så man bør si fra i datefasen nå at har du ingen stor sexdriv så vennligst gå videre

"nesten"? Når det er en av de viktigste kriteriene, så er det vel bare å være ærlig om det?

[AnonymBruker]

Jeg, kvinne, har ganske store behov. Mannen min dekker de i veldig stor grad da han er et seksuelt vesen selv. Men som et ekstra krydder i hverdagen lar han meg ha elskere, hvis jeg ønsker det selv, siden jeg «aldri» får nok. Når han får orgasme selv er han «ferdig», noe jeg sjelden er, selv etter orgasme 😊 Det gir oss veldig mye spenning, selv om jeg sjelden oppsøker elsker.

Anonymkode: 012c7...123

[Brisinga]

På 28.9.2018 den 8.46, Hr. Aktiv skrev:

Jeg ender desverre opp med damer som er slik. Det går fint de første 2 årene så slår de av en bryter å vil heller sitte å se serier å strikke e.l. Ingen respons what so ever. Spør de hva skjedde? Ingenting får jeg til svar.

Nesten så man bør si fra i datefasen nå at har du ingen stor sexdriv så vennligst gå videre. 

Grusomt! Synes det er ekstremt dårlig gjort av disse damene.

Kanskje ærlige og jevnlige samtaler om sex er tingen? Så er man vant til at det er et tema i forholdet.

[AnonymBruker]

Denne tråden synes jeg var spennende! Jeg er sammen med en mann som er over gjennomsnittet opptatt av og glad i sex. Når vi har masse sex blomstrer han virkelig, og når det blir mindre visner han rett og slett.. Etter vi for tre år siden fikk en sønn har jeg hatt mye smerter og meget svingende lyst. Han er ganske så stor der nede og jeg har til tider vondt etter sex, dette har ført til at lysten selvfølgelig er lav. Dette spesielt hvis jeg har litt murringer i livmoren, noe som jeg dessverre ofte har. Jeg har da lite lyst på sex, fordi jeg er redd smerter. Til tider tar jeg smertestillende hvis det er lenge siden vi hadde sex (2-3 dager er lenge her i huset) bare for å klare å slappe av og nyte sex med han. For slapper jeg ikke av, ja da blir det vondt. Har vært hos lege og gynekolog, de sier alt ser fint ut... Jeg fjernet nylig spiral i håp om at det var denne som gav smerter og lite lyst. Det er kun noen dager siden så jeg venter fortsatt i spenning. Men mannen blir jo frustrert, og jeg er så lei av å si jeg har vondt, føles som jeg bruker det som en unnskyldning, noe jeg virkelig ikke gjør, men jeg er redd han tenker det. Så lei av å ha så mye vondt og så lite lyst. Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har ønsket meg å være slik som en av dere kvinner med stor sexlyst, som bare kan kjøre på og ikke har en stor murrende spasmende jævlig livmor etterpå...! Unnskyld ærligheten, men det er forbannet!

Vi snakker veldig åpent om alt sammen, men jeg merker han trekker seg unna og gir meg mindre nærhet og kjærlighet når vi har lite sex og det sårer veldig. Føler ett enormt press på å ha sex fordi jeg vil ha den kjærlige fantastiske mannen tilbake igjen... Noen som har råd? 

Anonymkode: 7b984...378

[AnonymBruker]

Jeg må ha overskudd for å ha sex. 

Mannen min får overskudd av å ha sex. 

Dette er virkelig et stort problem for oss. 

Anonymkode: 0f3da...4a3

[AnonymBruker]

Mannen får orgasme hver gang og er tidlig ferdig. Jeg trenger lang tid for å få orgasme, dermed kommer jeg sjelden i mål den tiden vi har sex... så da blir det egentlig litt kjedelig og faktisk mer spennende å se TV-serier... Det er jo synd, da vi har masse felles ellers. Jeg får egentlig ingenting ut av sexen.

Anonymkode: 48dc0...643

[bobler]

På 13.9.2017 den 11.10, AnonymBruker skrev:

 

Menn har ikke større behov for onani eller sex enn kvinner. Dette varierer innenfor kjønnet, og man kan anta at det er like mange kvinner som menn med høy seksuell "appetitt". 

Grunnen til at man kan få inntrykk av at det er menn som vil ha mer sex enn kvinner er fordi dette er et kvinneforum, og det er færre menn som kommer hit og snakker om kjæresten som vil ha for mye sex. Har lest en del tråder av kvinner som er frustrert fordi sexen med kjæresten har dabbet av så du er overhodet ikke alene om å ha stor seksuell appetitt. 

Jeg har selv behov for hyppig sex, og kan tenke meg et eksperimentelt og utforskende sexliv der man prøver litt av hvert.  Heldigvis har jeg funnet ut av dette før jeg blir sammen men noen og vet at sex er en viktig del av et parforhold og kan da være obs slik at jeg forhåpentligvis blir sammen med en som er seksuelt kompatibel. 

Anonymkode: 9b0bc...cd2

tror du testosteron og evolusjon har ingenting å si for seksuelle forskjeller mellom menn og kvinner eller? høyere testosteron + kvantitet over kvalitet mentalitet = SOM REGEL høyere sex-appetitt enn sin kvinnelige motpart.