Hvordan unngå å bli "moren" i klassen?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp begynt på høyskole og er eneste over 35 år i klassen. Alle andre er mellom 19 og 21 år. Ser allerede små tegn på at jeg begynner å bli litt "reservemor" for de andre. Så da er spørsmålet hva konkret bør jeg unngå å gjøre for å stoppe det? Jeg er mor til en på 17 og en på 15 så trenger ikke 25 "unger" til.

Anonymkode: b1bf4...564

[AnonymBruker]

Her bør du se på din egen atferd. Jeg er nærmere 40 og i samme situasjon, men på ingen måte noen mor for de andre. Hva er det du gjør som fører til at du føler deg som en mor for de andre?

Anonymkode: 8f581...dbd

[AnonymBruker]

Er vel bare så enkelt som å ta avstand fra de andre. Ikke stopp og småprat, bare møt opp til undervisning, sett deg ned uten å prate med noen, pakk sakene dine og gå uten å snakke med noen etterpå. 

Anonymkode: 9a4bd...c68

[AnonymBruker]

Jeg var 34 da jeg startet å studere, men opplevde ikke å bli reservemor. Hva gjør du selv som fører til at du blir det?

Anonymkode: f18bc...c03

[AnonymBruker]

Jeg ble god venninne med ei som var dobbelt så gammel som meg da jeg gikk på høyskole. Jeg syntes det var kjempe koselig. Var hjemme hos henne i kollokviegruppe og hun fikset lunsj til oss. Følte også jeg kunne åpne meg for henne med mer personlige ting.

Anonymkode: d6cca...2ee

[bobleplast_]

Man merker fort om noen i klassen oppfører seg som om vedkommende er mye eldre enn de andre. Hvis du oppfører deg som o du vil bli kompis med medelevene dine, og ikke ubevisst påtar deg en morsrollen, så blir du behandlet deretter.

[AnonymBruker]

All den tid du har barn på deres alder (det er ikke store forskjellen mellom en på 17 og en på 19) vil jeg tro det er vanskelig å få et vennskapelig forhold til disse ungdommene. Jeg hadde nok fokusert på studiene, og ikke sosialisert så mye med dem. 

Anonymkode: 8461a...09f

[Lykkehjerte]

Vet ikke på hvilken måte du føler du blir litt mor for dem. Er det fordi de forventer å få info og notater av deg hele tiden, kan det forståes at ikke er ønskelig! Om det blir type mas hele tiden. Ellers tenker jeg du skal ta det som et stort kompliment at de yngere studentene vil tilbringe tid med deg, at du inkluderes!I studietiden var vi yngere og eldre en fin sammensveiset gjeng, var der for hverandre, og lærte av hverandre. Hvis du ikke ønsker for eksempel en slik studietid, at du vil studere som jobb, og ikke etablere nærmere forhold til de du studerer med, kan du nevne det for de. Når det er sagt hadde vi alle typer studenter, vi var sammensveiset og inkluderende, mot alle, selv om noen av de eldre valgte å ta avstand på fritiden pga privatliv, familie, jobb osv. Hørt om mange eldre studenter som føler seg ekskludert. Uten at jeg vet særlig om din situasjon, ville jeg ok foretrukket å være inkludert, og heller tatt litt styring på hva jeg ønsket å delta i, og hvor mye jeg ville engasjert meg, og satt grenser for meg selv i forhold til det. En studieplass er som en arbeidsplass, det er godt da et slikt sted er hyggelig å være! Det bør selvsagt ikke være et sted, der du føler du får ekstra belastninger, i tillegg til eget studie, det gjelder for alle uansett alder, da er det lurt å sette grenser og si i fra. Har du noen konkrete eksempler å komme med? Lettere å gi råd da! 

[AnonymBruker]

Jeg er over 40, og føler meg ikke som mor for mine medstudenter. På studiet handler det om fag, ikke privatliv, og der jeg studerer er folk seriøse, dermed kommer ikke alder så godt til syne. 

Anonymkode: 87420...3c9

[AnonymBruker]

Det handler mest om alt av din oppførsel. Jeg tok sykepleien med folk i alderspennet 19-50, ingen som var klassens mor. Nå tar jeg videreutdanning med folk fra 27-51, hun som oppfører seg som klassens mor er i midten av 30 årene og svært dårlig likt. Det er deg det kommer an på. 

Anonymkode: 2e6db...da0

[minister-mio]

på hvilken måte er du som en mor?