Føler meg mislykket...

[AnonymBruker]

Gleder meg sånn til å få barnet, er noen måneder igjen nå. Men problemet er at jeg synes det begynner å bli vanskeligere med månedene at faren ikke er tilstede, han valgte å ikke han noe med oss og ønsket abort. Lang story men jeg føler jeg gjorde det rette ved å beholde barnet,  har vært ganske sterk om valget. Fått mye støtte av amathea, jordmor og legen. Nå er jeg nesten aldri lei meg eller tenker negativt, jobber hardt og er student samtidig, og har alt på plass til oss to. Føler en slags sorg over at barnet ikke får en far, akkurat nå er jeg kjempelei meg og synes det er så trist å være helt alene om dette. (Har familien, venner da) men skulle gjerne hatt noen ved min side til å glede seg like mye som meg.. Føler jeg blir sett på som mislykket fordi jeg ikke har en mann  Tårene bare triller ikveld og jeg er helt alene..

Anonymkode: a8d85...f7d

[AnonymBruker]

Snart har du et vidunderlig mirakel i armene og er aldri alene igjen. 

Selv ikke om sytten år når barnet er ute med venner er du alene, du tripper fra vindu til vindu og lurer på når hen kommer hjem. 

Beste tittelen i verden, "mamma". 

Gratulerer! 

Anonymkode: af979...01f

[Gjøksuppe]

Barnet ditt er heldig som får en så god mor som deg, som ønsker det og vil ta vare på det og gi det omsorg og kjærlighet 

«Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt...»
‭‭1. Korinter‬ ‭13:7-8‬ ‭