når du plutserlig ikke får de barna du gar sett for deg...

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du burde vært ufrivilig barnløs!!!!

flere par får ikke et barn en gang, og kunne gitt alt i verden for å i det hele tatt få et! Din nyfødte baby er 8uker!!! Gjentar, 8 uker!!! Du burde vært overlykkelig nå og dele de følelsene med mannen din og bli vandt med ny hverdag. Og du sutrer fordi at mannen ikke vil ha flere barn...... Blir helt stum jeg. Hvis du kunne gått ifra mannen din for å få flere barn, og kunne gjort dette mot ditt barn så er du en rein egoist! Bare fordi som du sier DU vil ha flere barn...

livet handler ikke bare om barn. Livet handler også om ekte kjærlighet. Om du kunne gått ifra mannen din for dette, så er ikke det ekte kjærlighet dere deler.. Stakkars mann sier nå jeg! 

Anonymkode: 8555e...6ef

For en motbydelig ting å si. Jeg synes TS får unødvendig mye pes her. 

Anonymkode: 69c09...121

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du burde vært ufrivilig barnløs!!!!

flere par får ikke et barn en gang, og kunne gitt alt i verden for å i det hele tatt få et! Din nyfødte baby er 8uker!!! Gjentar, 8 uker!!! Du burde vært overlykkelig nå og dele de følelsene med mannen din og bli vandt med ny hverdag. Og du sutrer fordi at mannen ikke vil ha flere barn...... Blir helt stum jeg. Hvis du kunne gått ifra mannen din for å få flere barn, og kunne gjort dette mot ditt barn så er du en rein egoist! Bare fordi som du sier DU vil ha flere barn...

livet handler ikke bare om barn. Livet handler også om ekte kjærlighet. Om du kunne gått ifra mannen din for dette, så er ikke det ekte kjærlighet dere deler.. Stakkars mann sier nå jeg! 

Anonymkode: 8555e...6ef

Tror du de fedrene sier til den nybakte moren: "vi skal i hvert fall ikke ha flere barn?"

Anonymkode: fa082...361

[Lavendela]

Han er helt sikkert bare overveldet over farsrollen. Gi det litt tid, og ta opp temaet når barnet er litt eldre. 😊

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for trådens ( kanskje første) gode tips. Han er nok i sjokk og jeg ganske hormonell. Det jeg har vansker med å forstå er at han ikke greier å se at dette er midlertidig. Det er beintøft nå ( selv med en enkel baby), men det må da for F. Gå Ann å skjønne det?! Voksne mennesker skjønner at varselstoden går over og at ting blir bedre? 

Ts

Anonymkode: 09ae7...c47

Det er ikke sikkert det blir bedre. Altså, mange synes den første tiden er tøff, helt klart. Andre synes at det er mer slitsomt når barnet er mer aktivt og "overalt", trassalder, etc. Det er dessverre veldig vanskelig å vite hvordan man trives med foreldrerollen (selv om de aller fleste ikke direkte angrer på barnet de har). Man kan ikke vite, og selv om man tidligere har trodd at man vil ha flere barn er det absolutt normslt, greit og innafor å ombestemme seg - det skal absolutt ikke gjennomføres kun for å "holde et løfte"! Det er også greit og innafor å velge å forlate han også... Men kanskje lurt å se det an litt, da.

Anonymkode: 9d318...2ab

[AnonymBruker]

16 minutes ago, AnonymBruker said:

Vi har et veldig bra forhold og nettopp derfor trodde jeg på han da han sa han ikke var klar helt enda, men hadde lyst å få mange barn med meg. 

Han tilfører livet mitt helt utrolig masse, og jeg elsker han nesten like nye som sønnen vår, men når han nå har fått det for seg at han ikke skal ha fler barn så må jeg være ærlig å si at det er et valg jeg ikke kan leve med. 

Er ikke dette noe som er verdt å gi han mer tid for da? Jeg hadde slappet av i noen måneder i hvertfall og bare nytt barselstiden, når du uansett ikke skal ha barn nå med en gang. Gi mannen tid til å bli vant med papparollen og la han kose seg litt og slappe av med den lille. Kanskje la hormonene dine roe seg ned litt og (ikke vondt ment, det er helt naturlig med hormoner som nybakt mor). Man tar ikke alltid de beste og mest rasjonelle beslutningene når man er full av hormoner og følelser. Mye kan forandre seg med litt tid og tilvenning. Du kan jo også forklare mannen din at det er sårende for deg med de kommentarene og at du føler han kritiserer barnet deres og angrer. 

Anonymkode: cc1d0...a6c

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du burde vært ufrivilig barnløs!!!!

flere par får ikke et barn en gang, og kunne gitt alt i verden for å i det hele tatt få et! Din nyfødte baby er 8uker!!! Gjentar, 8 uker!!! Du burde vært overlykkelig nå og dele de følelsene med mannen din og bli vandt med ny hverdag. Og du sutrer fordi at mannen ikke vil ha flere barn...... Blir helt stum jeg. Hvis du kunne gått ifra mannen din for å få flere barn, og kunne gjort dette mot ditt barn så er du en rein egoist! Bare fordi som du sier DU vil ha flere barn...

livet handler ikke bare om barn. Livet handler også om ekte kjærlighet. Om du kunne gått ifra mannen din for dette, så er ikke det ekte kjærlighet dere deler.. Stakkars mann sier nå jeg! 

Anonymkode: 8555e...6ef

Du bør være barnløs i hvertfall. Enten det er frivillig eller ufrivillig.

Anonymkode: 1c4af...074

[Maleficenta]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest flere av dine innlegg, og mener ikke å være usensitiv ovenfor din situasjon. Jeg er selvsagt veldig glad for at vi har fått et barn, og det er ingen selvfølge.

Ts

Anonymkode: 09ae7...c47

Min situasjon? Jeg kan få barn jeg og venter et barn. Jeg snakker på generell basis. Det er mange som ikke kan få barn og her fabler du om å gå fra mannen din for å få flere framfor å fokusere på barnet du allerede har

[AnonymBruker]

I motsetning til mange andre her ser jeg, så føler jeg veldig med deg!

Det å si at "vi skal ihvertfall ikke ha enda en baby" når dere sitter der med en 8uker gammel baby er bare stygt. Jeg opplevde også at bf var veldig negativ rett etter fødsel og sa slike ting. Og det stakk dypt! Fordi jeg elsket den lille skapningen over alt i verden, også kom den som skulle være min største støttespiller med oppgulp som fikk babyen min til å framstå som en belastning som ikke skulle vært?! Blir enda lei meg av å tenke på det.

Nå er ungen vår snart 2år. Bf er en super pappa, og omtaler nå gutten som en glede og ikke en belastning, dessverre har han ikke lyst på flere barn enda, men det har jeg. Og helt ærlig så tror jeg at om det er noe som kan føre til at vi splitter lag så er det pga dette. For meg er barn det aller viktigste i livet, og jeg ønsker absolutt ikke at barnet mitt skal bli enebarn.

I motsetning til deg har jeg dog god tid siden jeg er tidlig i 20årene. Og kommer derfor til å gi både meg selv og mannen noen år. Kanskje ombestemmer han seg når minin blir større, eller så kan det hende jeg med tiden greier å slå meg til ro med bare ett barn selv om jeg tror det alltid vil være en liten sorg. Men hvis ingen av oss skifter mening vil vi jo gå hver vår vei.

Uansett anbefaler jeg å vente litt med de største beslutningene selv om du føler du ha dårlig tid. Fordi de første 3-6-12mnd kan være beintøffe, og ting kan fort forandre seg når man oppdager at "oi, dette går jo faktisk veldig bra likevel". 

Anonymkode: 61b59...cf2

[Maleficenta]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I motsetning til mange andre her ser jeg, så føler jeg veldig med deg!

Det å si at "vi skal ihvertfall ikke ha enda en baby" når dere sitter der med en 8uker gammel baby er bare stygt. Jeg opplevde også at bf var veldig negativ rett etter fødsel og sa slike ting. Og det stakk dypt! Fordi jeg elsket den lille skapningen over alt i verden, også kom den som skulle være min største støttespiller med oppgulp som fikk babyen min til å framstå som en belastning som ikke skulle vært?! Blir enda lei meg av å tenke på det.

Nå er ungen vår snart 2år. Bf er en super pappa, og omtaler nå gutten som en glede og ikke en belastning, dessverre har han ikke lyst på flere barn enda, men det har jeg. Og helt ærlig så tror jeg at om det er noe som kan føre til at vi splitter lag så er det pga dette. For meg er barn det aller viktigste i livet, og jeg ønsker absolutt ikke at barnet mitt skal bli enebarn.

I motsetning til deg har jeg dog god tid siden jeg er tidlig i 20årene. Og kommer derfor til å gi både meg selv og mannen noen år. Kanskje ombestemmer han seg når minin blir større, eller så kan det hende jeg med tiden greier å slå meg til ro med bare ett barn selv om jeg tror det alltid vil være en liten sorg. Men hvis ingen av oss skifter mening vil vi jo gå hver vår vei.

Uansett anbefaler jeg å vente litt med de største beslutningene selv om du føler du ha dårlig tid. Fordi de første 3-6-12mnd kan være beintøffe, og ting kan fort forandre seg når man oppdager at "oi, dette går jo faktisk veldig bra likevel". 

Anonymkode: 61b59...cf2

Er jo kanskje ikke så snodig reaksjon fra en far som har sett dama si gå igjennom noe utrolig smertefullt. Fødsel kan være skremmende for menn også. Og rett etter noe sånt står vel ikke ønsket om et barn til øverst på lista vil jeg tro.

[A4-livet]

Synes TS får i overkant mye kritikk. Det er mannen som tar opp dette til stadighet, ikke TS. Jeg har en mann som misliker babytiden sterkt og som ikke er redd for å fortelle meg det. Det sårer veldig, spesielt når man føler at babyen gir masse glede men bare får høre om hvor slitsomt det er (for mannen, som i mitt tilfelle melder seg helt ut i babytiden og såvidt gidder å ta på ungen). Skulle ønske jeg hadde vært tøffere og sagt fra at jeg synes han kunne holde seg for god til å komme med sånne utsagn, og håper du klarer å ta det opp på en skikkelig måte at det faktisk er veldig sårt at han sier slikt og at du føler at han dermed "kritiserer" babyen. Ville også gitt han (og deg selv) forbud mot å ta opp temaet flere barn det neste halvåret, kanskje til og med litt lenger. Da får du stoppet kjeften på mannen en stund, mest sannsynlig kommer han på bedre tanker når babyen er blitt litt større  

(med forbehold om usammenhengende innlegg pga nattevåk )

[Maleficenta]

5 minutter siden, A4-livet skrev:

Synes TS får i overkant mye kritikk. Det er mannen som tar opp dette til stadighet, ikke TS. Jeg har en mann som misliker babytiden sterkt og som ikke er redd for å fortelle meg det. Det sårer veldig, spesielt når man føler at babyen gir masse glede men bare får høre om hvor slitsomt det er (for mannen, som i mitt tilfelle melder seg helt ut i babytiden og såvidt gidder å ta på ungen). Skulle ønske jeg hadde vært tøffere og sagt fra at jeg synes han kunne holde seg for god til å komme med sånne utsagn, og håper du klarer å ta det opp på en skikkelig måte at det faktisk er veldig sårt at han sier slikt og at du føler at han dermed "kritiserer" babyen. Ville også gitt han (og deg selv) forbud mot å ta opp temaet flere barn det neste halvåret, kanskje til og med litt lenger. Da får du stoppet kjeften på mannen en stund, mest sannsynlig kommer han på bedre tanker når babyen er blitt litt større  

(med forbehold om usammenhengende innlegg pga nattevåk )

Menn kan også få fødselsdepresjon.

[AnonymBruker]

Hele livet har jeg vært bestemt på å få maks to barn, spesielt når man ser fremover med tanke på klimaforandringer og verden ellers. Man bruker jo ikke akkurat lite penger på barn i Norge. Hvorfor utsette barn for et eventuelt helvete i fremtiden?  

Anonymkode: 0f4e9...281

[AnonymBruker]

Fysj, så usympatisk og lite forståelsesfull DU virker, ts. 

Du må skjønne at det er unntakstilstand for begge en god stund nå. Syns det er kvalmt å lese om hvor lett du ser på å dumpe mannen din for at DU skal få flere barn. 

Jeg lurer helt oppriktig på hva du hadde gjort om det viste seg at mannen din var steril? Dumpet han? Eller om DU ikke kunne (kan) få barn? Syns du burde vært fornøyd med et herlig barn, og takknemlig OM dere får flere barn i fremtiden. Du setter deg selv og dine ønsker foran både mannen og barnet ditt. For meg ville jeg aldri brutt ut av forholdet til pappaen som gir barnet mitt så mye glede og kjærlighet, fordi DU vil ha flere (og ikke er garantert dette uansett).

Du kan heller jobbe med å skaffe deg litt medfølelse, empati, og fornuft i mellomtiden, så skal du se at det er muligheter for et bedre forhold. Nå virker det som at det er null verdt.

Mistenker også at dette er en tulletråd. Håper hvertfall det. 

Anonymkode: 87e86...748

[AnonymBruker]

5 timer siden, Maleficenta skrev:

Min situasjon? Jeg kan få barn jeg og venter et barn. Jeg snakker på generell basis. Det er mange som ikke kan få barn og her fabler du om å gå fra mannen din for å få flere framfor å fokusere på barnet du allerede har

Beklager, da blander jeg deg med noen andre.

Ts

Anonymkode: 09ae7...c47

[AnonymBruker]

4 timer siden, Maleficenta skrev:

Er jo kanskje ikke så snodig reaksjon fra en far som har sett dama si gå igjennom noe utrolig smertefullt. Fødsel kan være skremmende for menn også. Og rett etter noe sånt står vel ikke ønsket om et barn til øverst på lista vil jeg tro.

Men det må da gå an å løfte blikket? At fødsel er skremmende, bør ikke hindre et langsiktig mål om flere barn, som vi alltid har snakket om.

 

ts

Anonymkode: 09ae7...c47

[AnonymBruker]

Kan det være en mulighet for at kjæresten din har en liten fødselsdepresjon? Dette kan ramme menn også, men snakkes lite om. Hvis dette er "out of character" for han tror jeg du bør prøve å se hva som ligger bak og gi han litt tid. Vis forståelse, selv om du er tydelig på ditt ønske. Dere er begge slitne og i sjokk, og kan reagere urasjonelt. Kanskje bli enig om å legge spørsmålet på is til baby er 6 mnd? Da har det verste roet seg, og forhåpentligvis er tanken om en til ikke så fjern !:-)<3

Klem fra førstegangsmamma til baby på 6,5 måneder som først NÅ klarer å kose seg med babyen sin <3.

Anonymkode: ef896...46a

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det må da gå an å løfte blikket? At fødsel er skremmende, bør ikke hindre et langsiktig mål om flere barn, som vi alltid har snakket om.

 

ts

Anonymkode: 09ae7...c47

Ta ditt eget råd og løft blikket selv. Innse at småbarnsperioden er tøff, også for din mann, og at han ikke helt klarer å se gleden ved å få flere barn helt enda. Neste gang han nevner noe om dette forteller du han helt rolig at du ikke ønsker å høre mer om dette nå, da det rett og slett ikke er et tema som behøver å diskuteres eller noe som må avgjøres nå som babyen er så lite. Så legger dere begge det helt bort, og fokuserer på å kose dere med den lille. Om et par år har ting blitt enklere, og mannen har nok fått bedre kontakt med barnet når han kan leke og kommunisere med han/henne. Da er nok sjansene til stede for at han tenker at en til kanskje ikke hadde vært så dumt. Hvis ikke har du plan b i bakhånd, dersom dette virkelig er så viktig for deg; Du kan avslutte forholdet og reise til Storken i Danmark og få barn nummer to. Men dette er altså ikke noe dere behøver å diskutere nå, mens dere står midt i det verste sjokket og forsøker å venne dere til livet som foreldre. Du er jo heller ikke fruktbar akkurat nå, og du sier det ikke er aktuelt med et barn til helt enda, så hvorfor lage dårlig stemning og bølger i forholdet ved å diskutere dette nå? Vent til barnet kan smile og le til pappaen, de kan leke sammen og far føler seg trygg i farsrollen, og du er klar for et barn til. Ingen er klar for flere barn når de har en 8 uker gammel baby, og far kjenner seg nok både overveldet samt utilstrekkelig i forhold til babyen siden det eneste som gjelder for en så liten baby er mammaen og pupp. Gi mannen din tid. Gi deg selv tid. Og enten løser dette seg ved at mannen din endrer mening, ellers kan du begynne å tenke på veien videre da. Ikke nå. 

Anonymkode: a2756...2a0

[AnonymBruker]

Hjelpes. Har man ikke problemer, så kan man alltids lage dem. 

TS, hvis mannen din fremdeles er like bestemt om to år, så har du et problem og jeg støtter både samtaler, krangel, familievernkontor og lange tråder på KG. Men å ikke ønske seg flere barn når eldste er baby er så vanlig at det mer eller mindre er normalen, både for menn og kvinner. INGEN av mine venninner har orket å tenke på søsken før barnet er nærmere året. Alle har flere barn i dag.

Legg nå for Guds skyld denne diskusjonen død, kos dere ned babyen og la den nye hverdagen sette seg, overhør mannen din hvis han maset om at han "aldri" skal ha flere barn- sannsynligvis endrer han mening når stormen har lagt seg, siden han alltid har ønsket seg flere. Han et vel litt overveldet akkurat nå og ikke helt i vater. Fullstendig normalt, og forbigående hos de aller fleste.

Anonymkode: 912cb...8a8

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Menn kan komme og gå, barn er for ALLTID. Derfor dette er et absolutt kriterie for meg. Fordi jeg ønsker meg mer enn ett barn av hele mitt hjerte er dette noe jeg ikke kan godta.

 

ts

Anonymkode: 09ae7...c47

Kvinnfolk som deg... Herregud. 

Skulle aldri fått barn med den oppførselen din. Blir rett og slett skremt av hvor egoistisk noen kan være. Håper ikke du fører dine verdier  videre til ditt barn (entall, IKKE FÅ FLERE). 

Anonymkode: f3b72...c2d

[AnonymBruker]

Vet du, jeg forstår deg. Nå er ikke jeg i helt samme situasjon, men jeg og mannen min har alltid ønsket oss 3 barn og jeg har vært innstilt på det. Vi fikk barn nr 2 etter 2 år fordi viønsket tre. Men da jeg var høygravid med.nr to gjentok mannen hele tiden at han ikke ville ha flere barn. Vi hadde ikke engang fått barn nr 2! Jeg fikk fødselsdepresjon  (ikke pga dette ) og jeg brukte mange uker bare på å.sørge over at dette er siste gangen og at jeg ikke får det tredje barnet. Jegklarte ikke å nyte tiden med barnet vi nettopphadde fått pga det. Men jeg bestemte meg for å ikke tenke på det nå og tenkte at mannen KAN jo endre mening om noen år og trenger ikke bestemme oss nå... Det som.skjedde var at JEG ikke vil ha flere barn. Jeg gikk fra å sørge over barnet jeg ikke fikk til å innse at det faktisk var mer enn nok med to og jeg syntes det var fryktelig slitsomt! Jeg fikk dårlig samvittighet ovenfor dette "barnet" som ikke var født eller noe!  Litt sprøtt kanskje, men ja. .. 

Nå er yngste barnet to år og jeg begynner faktisk å ønske flere barn igjen.. Og jeg tror faktisk mannen også kunne blitt overtalt nå. Men vi skal nokikke ha flere fordi vi har det fint nå.

Det jeg vil fram til er at ting endrer seg, særlig fra at ting er ekstremt overveldende og unntakstilstand når barnet er under ett år (gjerne lenger også), men mannen din kan endre mening om et år eller to og det er nok mye bedre å ta opp dette da, når det verste har lagt seg. Fortell han at du hører hva han sier, men du vil ikke fokusere på det nå og vil heller nyte tiden som er nå så slutt å ta det opp.

Håper du klarer å.nyte tiden med din lille baby. Den tiden kommer ikke igjen!

Anonymkode: 56423...56f