Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hører alltid så mye snakk om kulturforskjeller, men kan noen gi meg noen konkrete eksempler på hvilke man kan møte (i forhold altså)?

Jeg har vært sammen med en mann i 4 måneder nå, han er oppvokst i Norge, men familien er innvandrere (vil ikke si hvorfra, men sør i Europa hvert fall). Han er ikke religiøs. Familien min har sagt jeg må være forberedt på store kulturforskjeller som kan være vanskelig i forholdet, at det er viktig at vi snakker om disse og finner enigheten osv. Vennene mine snakker om at jeg burde droppe han fordi der aldri kommer til å funke med kulturforskjeller. Men jeg skjønner virkelig ikke hva dette er?

Er det snakk om meninger og verdier? Våre tanker og verdier rundt ting er veldig like, spesielt når det kommer til familie, barn, forhold osv., men også generelt. Vi har noen forskjeller også, men dette er forskjeller jeg ønsker i et forhold, han har en veldig maskulin tankegang for eksempel. Skjønner jo at man gjerne har andre tradisjoner i forskjellige kulturer, men så lenge vi skaper tradisjoner i vår familie så bryr jeg meg ikke om det. 

Kanskje jeg bare er dum og naiv, men jeg skjønner virkelig ikke hva disse kulturforskjellene er for noe, kan dere forklare det med andre ord? Handler det bare om verdier og slikt, eller er det noe annet også? Har prøvd å få familie/venner til å forklare, men de sier bare at det ikke dreier seg om verdier og holdninger, og at jeg må forvente å møte mange kulturforskjeller, men de kan aldri forklare noe mer enn det :klo: Har tidligere datet en norsk mann fra Nord-Norge, jeg følte meg mye mer ulik han en han jeg dater nå... Og bare ved å spise middag hos venninnen min i barndommen var man jo i et helt annet hjem så var veldig annerledes enn mitt hjem, selv om det er samme kultur. Så hva er egentlig greia? 

Anonymkode: 00abd...362

Skrevet

Er selv forelsket i en med annen kultur. Det jeg ser for meg er at slik kan funke om man mener det samme. Men man må kjenne hverandre. Har hørt skrekkhistorier om at mannen kidnapper barnet ditt til sitt land. Og skal oppdras muslimsk. Så det er den kristne som må konvertere og barna må oppdras muslimsk. Dette synes jeg er litt dominerende. Bare det synes jeg er dårlig respekt mot meg, hvis han skulle mene at jeg konverterer da. Noen vil jo omskjære barna. Må du dekke deg til? Må du faste og gå på bønnestund f.eks?

Anonymkode: f8378...0dd

Skrevet

Ja det er nok viktig at dere snakker om kulturene deres så dere begge får god innsikt i feiringer, hvordan kvinnesynet er, finne ut om han egentlig respekterer damer og om han er religiøs. Religiøsitet er også noe som kan øke eller minske med årene så det må du være obs på. 

Anonymkode: d70c4...7d7

Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er selv forelsket i en med annen kultur. Det jeg ser for meg er at slik kan funke om man mener det samme. Men man må kjenne hverandre. Har hørt skrekkhistorier om at mannen kidnapper barnet ditt til sitt land. Og skal oppdras muslimsk. Så det er den kristne som må konvertere og barna må oppdras muslimsk. Dette synes jeg er litt dominerende. Bare det synes jeg er dårlig respekt mot meg, hvis han skulle mene at jeg konverterer da. Noen vil jo omskjære barna. Må du dekke deg til? Må du faste og gå på bønnestund f.eks?

Anonymkode: f8378...0dd

Min har bodd i Norge siden han var bitteliten og vil nok ikke kidnappe noen barn til hjemlandet akkurat. Han er heller ikke religiøs.

Og selv om religion sånn sett er en kulturforskjell så hadde jeg passet like dårlig med den ekstremt kristne naboen min Per som jeg ville med en muslimsk mann. Jeg snakker ikke om religionsforskjeller, selv om det er inkludert i kulturforskjellene, verken han eller jeg er religiøs. Og vi har allerede vært gjennom verdier og holdninger, og snakket mye om hvordan vi ser for oss en familie osv. Så det er nettopp det jeg mener da, har han en annen kultur? Er kultur egentlig bare vaner/forskjeller som man er vokst opp med. Jeg er vokst opp i Oslo, og jeg hadde følt det utrolig fjernt om jeg plutselig skulle flyttet til en småbygd langt inni Norge et sted. Men ville alle snakket så mye om kulturforskjeller da, bedt meg være forsiktig og slikt? 

Anonymkode: 00abd...362

  • Liker 1
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er nok viktig at dere snakker om kulturene deres så dere begge får god innsikt i feiringer, hvordan kvinnesynet er, finne ut om han egentlig respekterer damer og om han er religiøs. Religiøsitet er også noe som kan øke eller minske med årene så det må du være obs på. 

Anonymkode: d70c4...7d7

Han er ikke religiøs, han er i grunn i mot religion, selv om han mener at folk får tro på det de vil. Feirer jul og generelt samme feiringer som meg. Han respekterer damer, er veldig gentleman, vårt syn på mannen/kvinnen er veldig likt. 

Jeg er bare litt lei av at alle maser sånn om disse kulturforskjellene, for jeg har virkelig ikke merket en eneste en. At min familie har stor søndagsmiddag hver uke og hans familie pleier å ha en rask kosemiddag på søndager kan da virkelig ikke kalles en kuturforskjell, det er jo bare forskjeller innad i familier. 

Anonymkode: 00abd...362

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er ikke religiøs, han er i grunn i mot religion, selv om han mener at folk får tro på det de vil. Feirer jul og generelt samme feiringer som meg. Han respekterer damer, er veldig gentleman, vårt syn på mannen/kvinnen er veldig likt. 

Jeg er bare litt lei av at alle maser sånn om disse kulturforskjellene, for jeg har virkelig ikke merket en eneste en. At min familie har stor søndagsmiddag hver uke og hans familie pleier å ha en rask kosemiddag på søndager kan da virkelig ikke kalles en kuturforskjell, det er jo bare forskjeller innad i familier. 

Anonymkode: 00abd...362

Folk er vel redde for det ukjente som regel og hvis de anser han som en utenfra så kan det kanskje føles som noe veldig fremmed for dem. Men likevel kulturforskjeller kommer nok bedre frem noen år inn i et parforhold imo. 

Anonymkode: d70c4...7d7

Skrevet

Kulturforskjellene kan vises i f.eks. synet på menn og kvinners roller, barneoppdragelse, hva som er akseptabel oppførsel offentlig eller hjemme, kvinnens rolle i hjemmet i forhold til jobb og barn osv, hva som er akseptabel omgang med det motsatte kjønn, hvor involvert familien skal være i livene deres ... 

Anonymkode: 663e2...293

  • Liker 2
Skrevet

Vil tro det er ganske stor forskjell på kjæresten din som har vokst opp her (godt integrert) og som har samme verdisyn som deg, og det å bli sammen med noen som kom til Norge i mer voksen alder. Så sant det ikke er mye religion involvert, så vil du vel neppe støte på så store kulturforskjeller at det blir et problem. Har selv venninner som er sammen med menn med litt ulik bakgrunn men som har vokst opp i Norge, og forskjellene viser seg først og fremst i form av spesielle tradisjoner som vi ikke har her, mat, osv. Det virker som at de har opplevd det positivt!

Skrevet

En annen ting er at min fullnorske familie snakker veldig stygt om muslimer. Nevnte for mamma at jeg var betatt av en og hun fikk det ansiktet der hun bare ikke kan skjule at hun ble nedfor. For henne er en muslim en muslim. 

De fleste i våres omgangskrets er slik og. Nevnte for en mann i 60 årene at jeg likte en muslimsk mann og han sa at jeg ikke måtte finne på å involvere meg. At jeg måtte finne meg norsk mann, i det minste germansk rase slik at sjansen er større for å få utryddet muslimenes gener. 

Anonymkode: f8378...0dd

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

En annen ting er at min fullnorske familie snakker veldig stygt om muslimer. Nevnte for mamma at jeg var betatt av en og hun fikk det ansiktet der hun bare ikke kan skjule at hun ble nedfor. For henne er en muslim en muslim. 

De fleste i våres omgangskrets er slik og. Nevnte for en mann i 60 årene at jeg likte en muslimsk mann og han sa at jeg ikke måtte finne på å involvere meg. At jeg måtte finne meg norsk mann, i det minste germansk rase slik at sjansen er større for å få utryddet muslimenes gener. 

Anonymkode: f8378...0dd

Rasist med andre ord. 

Anonymkode: d70c4...7d7

Skrevet
57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En annen ting er at min fullnorske familie snakker veldig stygt om muslimer. Nevnte for mamma at jeg var betatt av en og hun fikk det ansiktet der hun bare ikke kan skjule at hun ble nedfor. For henne er en muslim en muslim. 

De fleste i våres omgangskrets er slik og. Nevnte for en mann i 60 årene at jeg likte en muslimsk mann og han sa at jeg ikke måtte finne på å involvere meg. At jeg måtte finne meg norsk mann, i det minste germansk rase slik at sjansen er større for å få utryddet muslimenes gener. 

Anonymkode: f8378...0dd

En muslimske jente sa til sin familie at hun var forelsket i en norsk gutt. Tror du familien ble lang i maska da de hørte det? Faktisk ble de full krise og jenta ble sent til hjemlandet. 

Reaksjoner som dette i alle familier er vanlige og trenger ikke å bety at de rasister/nazister/islamister.

Anonymkode: 3b62a...0b0

  • Liker 1
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk er vel redde for det ukjente som regel og hvis de anser han som en utenfra så kan det kanskje føles som noe veldig fremmed for dem. Men likevel kulturforskjeller kommer nok bedre frem noen år inn i et parforhold imo. 

Anonymkode: d70c4...7d7

Det ligger nok noe i dette, at han føles fremmed for dem. Og ja, så klart hvor bedre man kjenner hverandre hvor mer kommer frem. Men jeg var sammen med eksen min i 5 år, og selv om begge var norske og vokst opp i Oslo var det mange "kulturforskjeller" der. Men det er jo ikke kulturforskjeller, det er bare forskjeller, så hvor får grensen for hva som er hva? Det er det jeg sliter med å skjønne. Forskjellene hans var jo større.

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kulturforskjellene kan vises i f.eks. synet på menn og kvinners roller, barneoppdragelse, hva som er akseptabel oppførsel offentlig eller hjemme, kvinnens rolle i hjemmet i forhold til jobb og barn osv, hva som er akseptabel omgang med det motsatte kjønn, hvor involvert familien skal være i livene deres ... 

Anonymkode: 663e2...293

Ja, men dette kan vel også kalles verdier og holdninger. Alt dette har vi alt snakket om og her er vi veldig enige, likevel sier folk at dette ikke er nok. Er det rett og slett som den over her skriver at han er fremmed, så de blir "redde" og skylder på kulturforskjeller? 

 

2 timer siden, 365vinter skrev:

Vil tro det er ganske stor forskjell på kjæresten din som har vokst opp her (godt integrert) og som har samme verdisyn som deg, og det å bli sammen med noen som kom til Norge i mer voksen alder. Så sant det ikke er mye religion involvert, så vil du vel neppe støte på så store kulturforskjeller at det blir et problem. Har selv venninner som er sammen med menn med litt ulik bakgrunn men som har vokst opp i Norge, og forskjellene viser seg først og fremst i form av spesielle tradisjoner som vi ikke har her, mat, osv. Det virker som at de har opplevd det positivt!

Jeg er veldig enig i dette. Men jeg synes også familien hans er veldig fin, og jeg føler meg i grunn som hjemme i hjemlandet hans også. Kanskje det bare er jeg som egentlig ikke er så norsk. Det er jo ulikheter så klart, men ikke noe jeg ser på som negativ da. 

Anonymkode: 00abd...362

Skrevet

Kjæresten min er engelsk, og det er ikke så mange forskjeller, men én ting jeg merker er synet på dette med barn. Der er de mye mer slepphendte enn det vi er her med det å få barn. Er liksom ikke så farlig. Dessuten så har jeg lagt merke til at jentene får barn tidlig i 20 årene med menn i 30 årene, og det er det mest vanlige. Han fortalte av at nesten alle han gikk på skole med fikk jentene i klassen barn tidlig, også fant de seg gjerne en ny mann senere, mens de andre "guttene" begynte å få barn nå. Det er veldig annerledes fra hva som er "greit" her. 

Anonymkode: bbcc6...6d3

Skrevet

Det må du jo spørre han om, jeg :vetikke: 

Jeg har ingen erfaring med det men jeg mener at dette er noe han burde vite. og kunne svare på. Folk på kg kan jo ikke vite det. 

Anonymkode: 3ff4e...247

Gjest Rosetelys
Skrevet (endret)

-

Endret av Rosetelys
Annonse
Skrevet

Det er vel ikke så rart at du ikke merker dette når kjæresten din er født her og ikke er religiøs. For alle mine venner som er født her merker jeg egentlig ikke noe forskjell utenom religion. De er jo norske og er like godt integrert i landet som meg. 

Og jo, familietradisjoner er helt klart en kulturforskjell og ikke noe som bare er relatert til den enkelte familie. I Norge er det for eksempel en helt annen kultur for familiebesøk enn eksempelvis Brasil. Matkultur er jo også forskjellig fra land til land. 

Anonymkode: 93b88...da4

Skrevet

Hvis vi skal ta ett litt mer ekstemt eksempel på kulturforskjell så kan man jo se filmen "ikke uten min datter". Jeg har personlig god forståelse at folk er skeptiske til kulturer, mennesker er forskjellige på godt og vondt

Skrevet

Jeg er sammen med en ire og han tar te og poteter sinnsykt seriøst, men så lenge jeg aldri foreslår posepotetmos går alt bra :P

Skrevet

Jeg ble sammen med en muslim mann for en del år siden og det ble krig hjemme. Han var voldelig, terroriserte meg, undertrykket meg og kom til å tvinge i meg halal-kjøtt, burka og måtte faste, mente familien min. Han fikk aldri en oppriktig sjanse i møte med de selv om han på ingen måte gjorde noen av disse tingene de mente han kom til å gjøre. Jeg ble gravid og 6 år etter det gikk vi fra hverandre fordi han klarte ikke familien min mer som ventet på at "hans sanne muslimske jeg" skulle slå ut. 

Så fant jeg ny 100% etnisk norsk mann med xxxx generasjoner nordmann i genene. Han var mye av dette familien fryktet hos muslimen. Da jeg en kveld dukket opp hos mor og far med utslåtte tenner og heftige blåmerker gikk det opp for dem hva som var forskjellen. 

Nå ønsker de for alt i verden at muslimen skal ta meg tilbake. Spesielt siden han er verdens beste pappa som stiller opp på ALT med barnet vår og aldri hatt problemer med 50/50 ordningen. Han feirer både jul og eid. Vi har funnet tilbake til hverandre, men det skal ikke familien min vite enda. 

Det viktigste er å finne en person som deler ditt syn på ting. Ikke se kun på folk kommer fra. Det er mange gale muslimer, europeere, indianere, kineser og nordmenn. Gale mennesker. Uavhengig av fødeland og kultur. Det er ingen garantier med noen uansett. 

Anonymkode: 62310...276

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er gift med en fra sør korea. Det er fortsatt noen ting som er litt vanskelig å forstå..

Slik som at man MÅ gi gaver når man blir bedd på besøk uansett hvem det er.

Man må gi såkalt:ukepeng" til barn i familien/venner/bekjent om man ser dem

De er veldig opptatt av å ha det nyeste av alt og de bruker penger og tar tilogme lån for å få den:nyeste bil, merkeklær, mobil etc etc. De viser godhet med å kjøpe ting helst dyreting.. for eks: vi fikk 15.000 i bryllupsgave fra familien hans og 10.000 fra noen andre (nær familie) men jeg ble helt sjokkert😲 

Også det såkalte "fort deg" syndromet..alt må gå fort fort fort. Koreanere takler dårlig å vente å det stresser meg xD

Koreanere har strenge holdninger med barn å giftemål eks: får du barn med en mann uten å være gift, får ikke ungen noen far registrert! Derfor MÅ de gifte seg om dama blir gravid.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...