Finnes det én "perfekt" førstegangshund helt egentlig?

[AnonymBruker]

Hva vil du påstå er en god førstegangshund for familier? Tenker med 1-2 småbarn i forskjellige aldre, to oppegående foreldre med vanlige, men fleksible arbeidsdager som er helt alminnelig sosial og aktiv, verken mer eller mindre liksom. Hvis man tenker på lynne, hvor mye pelsarbeid for uerfarne, aktivitetsbehov, sykdomshistorikk (/levetid) osv.

Jeg ser det spørres i ny og ne om den og den passer som førstegangshund, og jeg tenker bare: finnes det én perfekt førstegangshund? Det kommer vel helt an på DIN personlighet og hva DU kan tilby hunden i form av hvor mye du er villig til å investere i den - tid, penger, kjærlighet. 

Kjør debatt. 

Anonymkode: 71004...f18

[stan]

Hunder har også personlighet. Slik at to ellers like hunder oppfører seg ganske forskjellig. 

Vi har hatt to Cavalier King Charles Spaniel, den ene trygg og stødig, den andre utrygg og aggressiv. 

Som valper var personligheten ikke så tydelig, men iløpet av det første året var det åpenbart ganske ulike hunder. 

Jeg er bare så glad at den "vanskelige" fikk vi når barna var litt større, og vi hadde erfaring med hund. 

I ettertid opplevdes den første som et familiemedlem, mens den andre mer som en leieboer. 

Det er mulig vi gjorde noe feil som førte til forskjellen, men jeg tror det ikke. 

 

[AnonymBruker]

Høres kanskje kritisk ut, men de aller færreste småbarnsfamilier burde ha hund i det hele tatt.

Det finnes noen der det fungerer pga en eller to veldig engasjerte foreldre som ikke jobber fullt eller jobber skift, men generelt er livet hos en småbarnsfamilie ganske trist for en hund. 

Tenk over den allerede hektiske hverdagen der man stresser av gårde på morgenene, stresser hjem fra jobb, hjelper med lekser, lager middag osvosv. En valp krever mye tid uansett rase. Og du skal forme den i to år, da må du bruke masse tid. Og etter de årene må du også prioritere hunden, den skal ikke bare legges aleine i bur og glemmes. Den skal ha et innholdsrikt liv som ikke bare består i av å vente på eier og bli herset med av barn. Bare det å få hunden renslig krever masse tid over flere mnd og man må være på hugget hele tia.

Når det er nevnt finnes det absolutt familier der det fungerer godt, men jeg jobber med hund og kommer over så enormt mange småbarnsfamilier som virkelig ikke har tid til hunden. Mange av de ender opp med å omplassere hunden etter kort tid. De hektiske årene med småbarn er den perioden i livet det nok passer aller dårligst med hund, og det skal man virkelig være klar over.

Sett bort i fra det - kjøp en robust hund som er omgjengelig og ikke trenger så mye mosjon. Har selv småhunder og de er helt ultrafantastiske, men de er mye mer pysete enn andre raser, og dette skal tas hensyn til. Det skal svært lite til før en chihuahuavalp blir livredd fordi ungen ikke tok nok hensyn og du ikke fulgte helt med mens du lagde middag. 

Raser som rottweiler, schæfer, staff, løvehund, riesenschnauzer, malle osv holder selvfølgelig normale småbarnsfamilier seg unna. 

Anonymkode: c7523...1b2

[AnonymBruker]

Tja, veldig enkle selskapshunder kan jo passe.

Anonymkode: 241af...adb

[ajarRun]

St Bernard liker unger og er lettstelt.

[AnonymBruker]

Vi har en malteser som går veldig godt overens med småbarn. Når vi har besøk av nieser/nevøer i alderen 1-4 år trenger vi faktisk ikke passe på hunden. Når barn er sammen med hunden fra de er små lærer de fort hvordan de skal behandle den, og hunden lærer seg hvordan den skal behandle barn. Det finnes sikkert én perfekt førstegangshund, men det er veldig lite sannsynlig at du ender opp med akkurat den hunden. Vår malteser er min/vår førstegangshund, og hun kunne helt klart være "bedre" på mange måter, samtidig som vi er veldig fornøyd med valget

En ting jeg har lært er at du kan ikke få i pose og sekk når det gjelder pelsstell. Vi har en hund som ikke røyter (og det er veldig deilig), men krever mye pelsstell. Hvis vi ikke steller pelsen hver dag må den klippes omtrent fire ganger i året. Den pelsen har vært et irritasjonsmoment lenge, men jeg ville likevel aldri gått over til en røytehund nå som jeg er vant til null røyting

Anonymkode: f0290...785

[AnonymBruker]

DSG. Fint lynne, hjemmekjær og spretten nok til å følge deg over alt. Kort pels er et pluss for meg

Anonymkode: c2ba2...45d

[AnonymBruker]

Shetland sheepdog. Milde, vennlige og familiekjære hunder, fotfølger sin eier overalt.

Blide og lærevillige, intelligente hunder.

Eneste minus er at de 1) røyter en hel del og 2) bjeffer en del

De er heller ikke særlig glad i fremmede, og viser fremmede en lunken mottagelse. De kan til nød sniffe på en utstrakt hånd, men så snur de seg eller går litt vekk og vil ikke ha mer med den fremmede å gjøre.

Anonymkode: aa6e9...9ed

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Shetland sheepdog. Milde, vennlige og familiekjære hunder, fotfølger sin eier overalt.

Blide og lærevillige, intelligente hunder.

Eneste minus er at de 1) røyter en hel del og 2) bjeffer en del

De er heller ikke særlig glad i fremmede, og viser fremmede en lunken mottagelse. De kan til nød sniffe på en utstrakt hånd, men så snur de seg eller går litt vekk og vil ikke ha mer med den fremmede å gjøre.

Anonymkode: aa6e9...9ed

Oi, vi må ha møtt på svært forskjellige individer av denne rasen. Kjenner meg ikke igjen i noen av beskrivelsene dine. De jeg har møtt på har ikke laget en eneste lyd, og de har vært overivrige og tillitsfulle mot meg (selv de jeg ikke har møtt før) og ønsket masse kos og oppmerksomhet. Men de er utrolig vennlige og kjærlige etter min erfaring 

Anonymkode: e643f...526

[AnonymBruker]

Jeg vil heller snu spørsmålet: hva slags småbarnsfamilie passer til å ha hund? Det har masse å si hvordan man bor og hva slags livsstil man har ved siden av å ha små barn. En småbarnsfamilie som bor nært fine turområder, er glad i friluftsliv og som leverer i barnehage skole til fots/sykkel og kan ta med hunden, vil være veldig annerledes enn en travel familie som må kjøre bil til og fra henting og som kanskje også har barn som driver med aktiviteter som krever mye kjøring til og fra. Hvis én av foreldrene i tillegg reiser mye kan det bli mange perioder hvor hunden har sisteprioritet. Og blir hunden bare Mor sin, eller kommer alle til å delta på kurs og lignende? Har de hage? En bolig hvor hunden har mulighet til å være i fred for slitsomme gjester? Har de mulighet til å ta den tiden det trenger å lære valpen å være alene hjemme? Hva slags folk er de? Hvordan er barna?

Dette har jo vel så mye å si som hva slags lynne hunden har, mener jeg: vet man at man er supertravel og har viltre barn som synes det morsomste i verden er å invitere hele nabolaget over for å leke krig.. vel, da er kanskje ikke hjemmet egnet til å bringe en liten valp inn i. 

Anonymkode: 2002b...882

[AnonymBruker]

Det kommer igrunn helt an på mange faktorer. Min førstegangshund var en omplassert schæfer, og det gikk ganske fint. Hun var eksemplarisk på nesten alle områder, godt sosialisert og lydig. Men hun sloss med tisper og jaget katter, noe som var litt kjipt, spesielt det med katter, da jeg hadde katt og aldri klarte å trene henne til å godta den. Jeg visste rett og slett ikke at det å jage katter kan faktisk bety at hunden vil drepe dem, noe jeg tror hun ville. Hun hadde et lite arr på ene øyelokket som jeg tenker kanskje kan ha vært fra en katteklo. Hun var også blitt ertet med "pus" av guttene på 10 og 12 år i familien hun kom fra.

En dame jeg kjenner skaffet seg schæfer etter å ha hatt fuglehunder før, og det var mindre vellykket. Ikke pga lynnet egentlig, han var en fin hund, men han passet bare ikke til henne. Han var sterk og hun var liten, så han slet seg flere ganger og havnet i trøbbel med andre hunder/eiere. Han var ikke aggressiv, men lagde mye vesen av seg slik som schæfere gjerne gjør, og èn eier sparket han så han fløy gjennom lufta. Hun var vandt til fuglehundene som var forsiktige og lette og trene, mens schæferen hadde trengt mye trening for å klare å gå forbi andre hannhunder uten å "klikke", noe hun ikke var forberedt på i det hele tatt.

Og jeg, som hadde så god erfaring med min (ferdig dresserte) omplasserte schæfer, skaffet meg omplasseringshund igjen, denne gangen en schæferblanding med noe usikker fortid. Det ble nesten katastrofe, da hun gjorde ting som jeg overhodet ikke var forberedt på, som å løpe etter vilt fremmede og bjeffe på dem, vokte på besøkende når de reiser seg opp for å gå på do etc. Men mye kan repareres og jeg lærte å trene hunder iallefall.

Jeg tenker at man må bare vite hvaslags egenskaper hunden har, og finne en med god mentalitet.

Man må være forberedt på passeringstrening om man har rottweiler eller schæfer og ikke sette disse hundene foran utgangsdøra. Man må ha tid til endel mosjon og pelsstell om man har samojed og kanskje ikke skaffe seg det eller jakthund om man har katt etc.

Også lurt å gå valpekurs og unghundkurs hos en positiv trener, noe jeg ikke gjorde. Jeg ventet til jeg allerede hadde problemer, noe som ikke er så lurt. Fint å vite hva mans skal gjøre før det blir problemer.

Les 100% Positiv Hverdagslydighet, sjekk ut Sophia Yin, Nando Brown, Domesticated Manners og Kikopup på Youtube. Ikke dumt å ha noen triks i bagasjen.

Anonymkode: e4088...cd1

[AnonymBruker]

Jeg synes shetland sheepdog og puddel er flotte allsidige og snille hunder, kjenner mange som har disse rasene (både førstegangs og enkelte som driver med hundesport) og virker som de har svært få problemer Forutsetter selvfølgelig at familien setter seg godt inn i hundehold og gir hunden det den trenger, men dette er raser som ikke maser og stresser mye, rolige og fine hunder.

Anonymkode: e7b3d...933

[AnonymBruker]

On 9/9/2017 at 1:45 AM, AnonymBruker said:

Høres kanskje kritisk ut, men de aller færreste småbarnsfamilier burde ha hund i det hele tatt.

Det finnes noen der det fungerer pga en eller to veldig engasjerte foreldre som ikke jobber fullt eller jobber skift, men generelt er livet hos en småbarnsfamilie ganske trist for en hund. 

Tenk over den allerede hektiske hverdagen der man stresser av gårde på morgenene, stresser hjem fra jobb, hjelper med lekser, lager middag osvosv. En valp krever mye tid uansett rase. Og du skal forme den i to år, da må du bruke masse tid. Og etter de årene må du også prioritere hunden, den skal ikke bare legges aleine i bur og glemmes. Den skal ha et innholdsrikt liv som ikke bare består i av å vente på eier og bli herset med av barn. Bare det å få hunden renslig krever masse tid over flere mnd og man må være på hugget hele tia.

Når det er nevnt finnes det absolutt familier der det fungerer godt, men jeg jobber med hund og kommer over så enormt mange småbarnsfamilier som virkelig ikke har tid til hunden. Mange av de ender opp med å omplassere hunden etter kort tid. De hektiske årene med småbarn er den perioden i livet det nok passer aller dårligst med hund, og det skal man virkelig være klar over.

Sett bort i fra det - kjøp en robust hund som er omgjengelig og ikke trenger så mye mosjon. Har selv småhunder og de er helt ultrafantastiske, men de er mye mer pysete enn andre raser, og dette skal tas hensyn til. Det skal svært lite til før en chihuahuavalp blir livredd fordi ungen ikke tok nok hensyn og du ikke fulgte helt med mens du lagde middag. 

Raser som rottweiler, schæfer, staff, løvehund, riesenschnauzer, malle osv holder selvfølgelig normale småbarnsfamilier seg unna. 

Anonymkode: c7523...1b2

Vil kommentere kun en ting der du tar riv ruskende feil- anstaff er spesielt gode rundt barn!

Anonymkode: 1e005...708

[AnonymBruker]

Til 1B2-  synd det er meget spesielt at du er så bestemt når du åpenbart ikke har peil. Pitbulls,  bully breeds er spesielt gode rundt barn. Trodde alle viste det. Nannydogs, populært kalt.

Anonymkode: 1e005...708

[AnonymBruker]

På ‎10‎.‎09‎.‎2017 den 16.03, AnonymBruker skrev:

Oi, vi må ha møtt på svært forskjellige individer av denne rasen. Kjenner meg ikke igjen i noen av beskrivelsene dine. De jeg har møtt på har ikke laget en eneste lyd, og de har vært overivrige og tillitsfulle mot meg (selv de jeg ikke har møtt før) og ønsket masse kos og oppmerksomhet. Men de er utrolig vennlige og kjærlige etter min erfaring 

Anonymkode: e643f...526

Akkurat sånn er min sheltie, han er evig valp. Særlig  e-l-s-k-e-r han barn i alle aldre og jeg tror nesten et liv uten barn i familien hadde vært stusslig for han. Vi har også en hund til, men det er alltid barna som gjør han mest glad, ikke stressa bare happy.

Anonymkode: 6dfd0...c5b

[happiest]

Tenker det har mer å si hva dere vil bruke hunden til. Selskap og tur? Vil dere foreldre bruke hunden til f.eks søk eller jakt? Hvor store er barna? Kan de håndtere en hund? Størrelsen bør være av en slik art at ungene kan holde den igjen dersom de må (selv om dere foreldre er med, man vet aldri). 

 

[palamina]

11 minutter siden, happiest skrev:

Tenker det har mer å si hva dere vil bruke hunden til. Selskap og tur? Vil dere foreldre bruke hunden til f.eks søk eller jakt? Hvor store er barna? Kan de håndtere en hund? Størrelsen bør være av en slik art at ungene kan holde den igjen dersom de må (selv om dere foreldre er med, man vet aldri). 

 

Det syns jeg er tull. Små barn skal ikke håndtere hund uansett størrelse mener nå jeg. Skulle blitt stusslig hvis man måtte forholde seg til vekta på hunden i forhold til barnas alder. Det er jo de voksne som har 100% ansvar for dyret uansett. Dessuten er det jammen de små rasene som ofte er minst kompatible med små barn.

Hundehold er ikke rocket science for normalt oppegående mennesker som ønsker å ha hund som hobby. Eneste forutsetning, uansett rase, er at man ønsker å lære og setter lista høyt for å tilfredsstille hundens behov, som vil variere etter alder og utvikling. Har hatt flere ulike raser sammen med baby og bleiebarn ++ og det har gått helt strålende, men så har det så klart ikke blitt tid til annet enn barn og å trene hund heller. Det er viktig å forstå på forhånd.

For å svare på spørsmål om hunderase: Syns Berner sennen er flott med barn, tispene har grei størrelse. Shetland sheepdog også, men tror gemyttet innen rasen varierer mer enn hos berneren.

Endret 11. september 2017 av palamina

[Tanuki]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Til 1B2-  synd det er meget spesielt at du er så bestemt når du åpenbart ikke har peil. Pitbulls,  bully breeds er spesielt gode rundt barn. Trodde alle viste det. Nannydogs, populært kalt.

Anonymkode: 1e005...708

hæ, du tuller? mener forressten å ha lest at uttrykket nannydogs stammer fra tiden da det var populært å fotografere barn sittende med en statte/pitbull-type hund, bevisende for at de var spesielt gode med barn er ymse.

[AnonymBruker]

3 hours ago, Tanuki said:

hæ, du tuller? mener forressten å ha lest at uttrykket nannydogs stammer fra tiden da det var populært å fotografere barn sittende med en statte/pitbull-type hund, bevisende for at de var spesielt gode med barn er ymse.

De er viden kjent for å være spesielt gode med barn, ingen  urgammel duste myte nei.

Jeg har to selv, har kontakt med  flere omplasseringssentre  og ser  HELE tiden vellykkede pitbulls,  bully breeds hos barnefamilier. 

Dette er altså hunder i alle aldre som må få nye hjem.   Altså- også voksne hunder. 

Alle må være sitt ansvar bevisst,  uansett.

Det må ikke taes lett på det at man anskaffer en hund. Eller katt. Det er for hele livet igjennom til dyret-:)

 

Anonymkode: 1e005...708

[AnonymBruker]

På 10.9.2017 den 11.52, AnonymBruker skrev:

Vi har en malteser som går veldig godt overens med småbarn. Når vi har besøk av nieser/nevøer i alderen 1-4 år trenger vi faktisk ikke passe på hunden. Når barn er sammen med hunden fra de er små lærer de fort hvordan de skal behandle den, og hunden lærer seg hvordan den skal behandle barn. Det finnes sikkert én perfekt førstegangshund, men det er veldig lite sannsynlig at du ender opp med akkurat den hunden. Vår malteser er min/vår førstegangshund, og hun kunne helt klart være "bedre" på mange måter, samtidig som vi er veldig fornøyd med valget

En ting jeg har lært er at du kan ikke få i pose og sekk når det gjelder pelsstell. Vi har en hund som ikke røyter (og det er veldig deilig), men krever mye pelsstell. Hvis vi ikke steller pelsen hver dag må den klippes omtrent fire ganger i året. Den pelsen har vært et irritasjonsmoment lenge, men jeg ville likevel aldri gått over til en røytehund nå som jeg er vant til null røyting

Anonymkode: f0290...785

Man skal ALDRI la så små barn være alene med dyr, uansett hvor godt oppdratt både barn og hund er. Du har ingen garanti for at det alltid går bra. Heldigvis er de fleste hunder såpass flinke at om de biter så har de stålkontroll og biter kun for å si ifra at nok er nok, men likevel.

Anonymkode: 55059...ac7