Savner henne så grusomt.

[AnonymBruker]

jeg og bestevenninna mi (begge 25) ble kjent for 7 år siden, og vi var sammen omtrent hver eneste dag. Hadde aldri truffet ei mer snill, god, varm og omsorgsfull jente før ofgvi hadde det så fantastisk artig sammen! Jeg bodde for det meste hos henne, vi reiste til Spania hvor hennes foreldre har leilighet, og vi fant alltid på så mye gøy, og jeg var så inderlig glad i henne, og det er jeg ennå. 

Men for rundt 4 år siden så fikk hun seg kjæreste. Og alt forandret seg. Ja så klart man "glemmer" venninner og alt annet litt når nyforelskelsen står på, det har jeg selv gjort   Jeg unner dem alt godt, samboeren hennes er en utrolig hyggelig mann.

Men selv etter 4 år så føles det som om jeg har mistet henne. Hun er blitt så kald. Når noe plaget meg, la hun vekk alt annet for å høre på meg om hva som plaget meg, og muntret meg alltid opp igjen. Og det samme gjorde jeg. Det var det som gjorde vennskapet vårt så bra, vi stilte alltid opp for hverandre.

 Men trenger jeg å prate med henne nå, så kan jeg bare glemme det, tro meg, jeg har prøvd. Men da bare sukker hun, ser i mobilen og spør "ja, hva var det du skulle si?" Føler hun gir blanke f..             prøver jeg å fortelle henne hvordan jeg føler det, at jeg savner henne, så glefser hun skikkelig og blir utrolig sur. Så jeg tør ikke ta det opp med henne lenger. 

Ikke misforstå meg, når vi treffes så har vi det kjempehyggelig, og så klart glad for at ikke kontakten er helt brutt, men jeg føler ofte at jeg prater med ei fremmed. Og langt inne i meg så stikker det for jeg lurer så veldig på hvor hun har blitt av. Hun var hele livet mitt, som en søster for meg.

Jeg hadde foreslått en jentetur til London eller en annen storby weekend så vi kunne kose oss og dra på shopping, siden det er flere år siden vi sist gjorde noe sånt sammen, og da fikk jeg et litt surt svar:" jaha, må nesten se det ann, tror ikke jeg har penger eller tid til det..."

men etter bare 2-3 mnd senere så begynte hun å prate om at hun og samboeren så smått planla London tur, og at de skulle bestille nå snart.                                Ja jeg skjønner at samboeren er det viktigste for henne nå, men det såret meg en del.. er jeg helt urimelig?

Har spurt og foreslått så mangen ganger for henne om en skikkelig jenteweekend, men mister motet hver gang for hun blir så sur når jeg tar det opp.

Hun lovet meg Spania tur i fjor, jeg hadde gledet meg et halvt år og spart opp og endelig skulle jeg få alenetid med henne igjen, kanskje vi skulle bli like sammensveiset igjen, kanskje ville hun føle at hun hadde savnet meg også..

men så plutselig så ville hun at samboeren skulle bli med istedenfor.. selv om de var i syden sammen to ganger året før.

ja jeg vet jeg er voksen, men det såret meg veldig, og det sa jeg også, og prøvde å unngå henne en liten periode, for det føltes så vanskelig. Hun lovet meg at neste år så skulle vi to ta oss en jentetur, så jeg spurte henne forleden om vi skulle ta en dag å kikke litt på turer og planlegge litt. "Hmm vet ikke helt om det passer likevel.. må nesten se hva som skjer neste år, kan ikke tenke så langt enda.."  det var jo hun som foreslo det.. men hun planlegger og prater ofte om reiseplaner med samboeren og fellesvenner.

jeg blir bare så lei meg, skal man virkelig glemme bort venninene sine fordi man får seg samboer?jeg har hatt samboer selv, men jeg har aldri ditchet venninnene mine sånt, brutt løfter osv.

Jeg har ikke lyst å kutte henne ut, hun er som sagt en søster for meg, men ja samtidig føles hun så fremmed. Hun ville aldri gjort dette for noen år siden. Det forvirrer meg veldig. Jeg kjenner henne knapt igjen. Det føles nesten litt skummelt hvor mye en person kan forandre seg på kort tid.

hva skal/kan jeg gjøre? 

Beklager litt lang og rotete tekst.

 

TS

Anonymkode: 2e50b...eaa

[AnonymBruker]

Hun høres ut som en falsk person som kun bruker andre mennesker dessverre.

Anonymkode: cb9af...c3c

[AnonymBruker]

Det med å forandre seg: Mange venter en lang stund før de endelig viser sitt sanne jeg.

Anonymkode: cb9af...c3c

[Lykkehjerte]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg og bestevenninna mi (begge 25) ble kjent for 7 år siden, og vi var sammen omtrent hver eneste dag. Hadde aldri truffet ei mer snill, god, varm og omsorgsfull jente før ofgvi hadde det så fantastisk artig sammen! Jeg bodde for det meste hos henne, vi reiste til Spania hvor hennes foreldre har leilighet, og vi fant alltid på så mye gøy, og jeg var så inderlig glad i henne, og det er jeg ennå. 

Men for rundt 4 år siden så fikk hun seg kjæreste. Og alt forandret seg. Ja så klart man "glemmer" venninner og alt annet litt når nyforelskelsen står på, det har jeg selv gjort   Jeg unner dem alt godt, samboeren hennes er en utrolig hyggelig mann.

Men selv etter 4 år så føles det som om jeg har mistet henne. Hun er blitt så kald. Når noe plaget meg, la hun vekk alt annet for å høre på meg om hva som plaget meg, og muntret meg alltid opp igjen. Og det samme gjorde jeg. Det var det som gjorde vennskapet vårt så bra, vi stilte alltid opp for hverandre.

 Men trenger jeg å prate med henne nå, så kan jeg bare glemme det, tro meg, jeg har prøvd. Men da bare sukker hun, ser i mobilen og spør "ja, hva var det du skulle si?" Føler hun gir blanke f..             prøver jeg å fortelle henne hvordan jeg føler det, at jeg savner henne, så glefser hun skikkelig og blir utrolig sur. Så jeg tør ikke ta det opp med henne lenger. 

Ikke misforstå meg, når vi treffes så har vi det kjempehyggelig, og så klart glad for at ikke kontakten er helt brutt, men jeg føler ofte at jeg prater med ei fremmed. Og langt inne i meg så stikker det for jeg lurer så veldig på hvor hun har blitt av. Hun var hele livet mitt, som en søster for meg.

Jeg hadde foreslått en jentetur til London eller en annen storby weekend så vi kunne kose oss og dra på shopping, siden det er flere år siden vi sist gjorde noe sånt sammen, og da fikk jeg et litt surt svar:" jaha, må nesten se det ann, tror ikke jeg har penger eller tid til det..."

men etter bare 2-3 mnd senere så begynte hun å prate om at hun og samboeren så smått planla London tur, og at de skulle bestille nå snart.                                Ja jeg skjønner at samboeren er det viktigste for henne nå, men det såret meg en del.. er jeg helt urimelig?

Har spurt og foreslått så mangen ganger for henne om en skikkelig jenteweekend, men mister motet hver gang for hun blir så sur når jeg tar det opp.

Hun lovet meg Spania tur i fjor, jeg hadde gledet meg et halvt år og spart opp og endelig skulle jeg få alenetid med henne igjen, kanskje vi skulle bli like sammensveiset igjen, kanskje ville hun føle at hun hadde savnet meg også..

men så plutselig så ville hun at samboeren skulle bli med istedenfor.. selv om de var i syden sammen to ganger året før.

ja jeg vet jeg er voksen, men det såret meg veldig, og det sa jeg også, og prøvde å unngå henne en liten periode, for det føltes så vanskelig. Hun lovet meg at neste år så skulle vi to ta oss en jentetur, så jeg spurte henne forleden om vi skulle ta en dag å kikke litt på turer og planlegge litt. "Hmm vet ikke helt om det passer likevel.. må nesten se hva som skjer neste år, kan ikke tenke så langt enda.."  det var jo hun som foreslo det.. men hun planlegger og prater ofte om reiseplaner med samboeren og fellesvenner.

jeg blir bare så lei meg, skal man virkelig glemme bort venninene sine fordi man får seg samboer?jeg har hatt samboer selv, men jeg har aldri ditchet venninnene mine sånt, brutt løfter osv.

Jeg har ikke lyst å kutte henne ut, hun er som sagt en søster for meg, men ja samtidig føles hun så fremmed. Hun ville aldri gjort dette for noen år siden. Det forvirrer meg veldig. Jeg kjenner henne knapt igjen. Det føles nesten litt skummelt hvor mye en person kan forandre seg på kort tid.

hva skal/kan jeg gjøre? 

Beklager litt lang og rotete tekst.

 

TS

Anonymkode: 2e50b...eaa

Forstår svært godt at du er såret!Da jeg leste innlegget, fikk jeg en følelse av at kjæresten til din venninne er kontrollerende. Hver gang du spør, blir venninnen din sur. Kanskje fordi hun blir stresset fordi hun vet det blir dårlig mottatt his samboer? Og det med Londontur, hun dro på det og nevnte økonomi, kanskje fordi hun måtte spørre samboer først, og visste et nei trolig kom, så er det lettere for henne å i forkant skylde på dårlig råd, slik at du ikke skulle forvente noe? Ser for med diskusjon mellom de, at hun blir sur fordi hun vil til London, og så "møter han henne på halvveien", ved å foreslå at de kan reise. Samme om sydenturen, at han har vært vanskelig der, derfor byttet hun ut deg med han. Dette er bare en følelse jeg fikk. Og at din venninne har endret seg i takt med hans sjalusi og kontrollbehov, at hun savner deg veldig også, men har satt seg i en situasjon hun ikke kommer seg ut av og føler seg rådvill. Fikk disse tankene og følelsene om det, pga måten du beskriver det hele. Påstår ikke at det er slik, men det kan være slik det henger sammen. Det er jo ikke vanlig å bli sur dersom en venn sier en vil finne på noe, og gir uttrykk for savn. Surheten høres for meg ut som en stressreaksjon, med mindre du ofte tar det opp, slik at hun føler at du maser og gnager (men må si at det er ikke mitt inntrykk av deg i innlegget ditt). Hvis ikke det er slike hindringer som ligger til grunn for din venninnes adferd, tenker jeg at hun er egoistisk og tankeløs, og ikke vett på å ta vare eller sette pris på en god venn. (Hva gjør hun ved et evt brudd, krype tilbake til sine venner? Nei hun kan umulig tenke langt) Enkelte er ikke i stand til å genuint gi av seg selv til mer enn til en person, kanskje det er slik med henne? At hun byttet deg ut med kjæresten, på et vis. Sett flere eksempler på at slikt kan skje. 

[AnonymBruker]

Vet du, du kan faktisk ikke forvente sydenturer med venninner som er i forhold. Mange drar fortsatt på turer etter kjæreste, men mange gjør det også ikke. 

Du får ikke forandret venninnen din, så du må nesten bare finne deg andre venner å dra på tur med. Du får ikke det vennskapet dere hadde tilbake, og det må du bare innse først som sist. 

Skjønner det er trist, men det har gått fire år!! Time to move on!!

Anonymkode: 0b5e6...e45

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt. Mange som glemmer vennene sine når de får seg kjæreste, og så lurer de på hvor vennene er når det blir slutt.
Du må rett og slett bare innse at hun har valgt samboeren sin over deg. Trist, men nå vet du hvor du har henne. Er dessverre en del av de. Kutt de ut og ta vare på de som prioriterer og ØNSKER deg i livet sitt.

Anonymkode: 4d37d...484

[smilo]

2 timer siden, Lykkehjerte skrev:

Forstår svært godt at du er såret!Da jeg leste innlegget, fikk jeg en følelse av at kjæresten til din venninne er kontrollerende. Hver gang du spør, blir venninnen din sur. Kanskje fordi hun blir stresset fordi hun vet det blir dårlig mottatt his samboer? Og det med Londontur, hun dro på det og nevnte økonomi, kanskje fordi hun måtte spørre samboer først, og visste et nei trolig kom, så er det lettere for henne å i forkant skylde på dårlig råd, slik at du ikke skulle forvente noe? Ser for med diskusjon mellom de, at hun blir sur fordi hun vil til London, og så "møter han henne på halvveien", ved å foreslå at de kan reise. Samme om sydenturen, at han har vært vanskelig der, derfor byttet hun ut deg med han. Dette er bare en følelse jeg fikk. Og at din venninne har endret seg i takt med hans sjalusi og kontrollbehov, at hun savner deg veldig også, men har satt seg i en situasjon hun ikke kommer seg ut av og føler seg rådvill. Fikk disse tankene og følelsene om det, pga måten du beskriver det hele. Påstår ikke at det er slik, men det kan være slik det henger sammen. Det er jo ikke vanlig å bli sur dersom en venn sier en vil finne på noe, og gir uttrykk for savn. Surheten høres for meg ut som en stressreaksjon, med mindre du ofte tar det opp, slik at hun føler at du maser og gnager (men må si at det er ikke mitt inntrykk av deg i innlegget ditt). Hvis ikke det er slike hindringer som ligger til grunn for din venninnes adferd, tenker jeg at hun er egoistisk og tankeløs, og ikke vett på å ta vare eller sette pris på en god venn. (Hva gjør hun ved et evt brudd, krype tilbake til sine venner? Nei hun kan umulig tenke langt) Enkelte er ikke i stand til å genuint gi av seg selv til mer enn til en person, kanskje det er slik med henne? At hun byttet deg ut med kjæresten, på et vis. Sett flere eksempler på at slikt kan skje. 

Jeg satt med akkurat samme tankene når jeg leste innlegget 

[AnonymBruker]

4 timer siden, smilo skrev:

Jeg satt med akkurat samme tankene når jeg leste innlegget 

Samme her😏

Anonymkode: a6f6e...b0c

[AnonymBruker]

Livet forandrer seg og du vil ha mer av din venninne enn hun nå vil gi deg. Kanskje er hun nå så irritert at avvisning blir resultatet fordi hun er konfliktsky.

Anonymkode: 7eca9...4c3