Gutten min er ikke glad i meg.....

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg har en liten gutt på 3,5 år, og han er verdens skjønneste, men det er en liten ting som sårer meg veldig.

Det er at han sier at han ikke er glad i mamma ( meg), mens pappan får høre det flerer ganger om dagen at : pappa, jeg er glad i deg "

Og spør vi gutten om han er glad i mamma sier han nei.

Hvorfor er det slik ? Er han virkelig ikke glad i meg som mamma ??

Det hører med til historien at jeg er strengere med ham en pappan er, for pappan gir mer etter for guttens ønsker.

Kanskje litt for ettergivende ?

Er dette vanlig eller bør jeg gjøre noe alvorlig med meg selv i hvordan jeg behandler gutten min ?

Jeg er jo ikke stygg meg ham eller noe slikt, men han sier som sagt at han er ikke glad i mamma.

Noen med gode råd ?

Hilsen fortvilet mamma

[Gjest Melk]

Tror ikke du skal ta dette alt for tungt. Kan hende han legger noe annet i begrepet enn det du gjør. Skjønner ikke helt dette behovet for selvbekreftelse mange foreldre har, der man hele tiden skal høre barn utøse sin kjærlighet.

[Gjest Anonymous]

For en smart liten gutt du har

Jeg tror han er for liten til å skjønne hva "glad i deg" betyr. Jeg tror han mener det mer sånn at han foretrekker pappa fordi hos pappa får han viljen sin. Og det er vel ikke noe rart vel? Men unger skal jo oppdras. De skal ikke bestandig få viljen sin og bli bortskjemte småtroll.

Du burde derfor ta en prat med pappaen. Dere skal jo oppdra han sammen. Det er derfor viktig at dere har samme regler. Så nytter det ikke for han og mase på pappa hvis du sier nei.

Og det er heller ikke artig for deg hvis ungen så tydelig foretrekker faren bare fordi faren ikke setter grenser for han (og så blir du "den slemme" likssom).

[Gjest Mayamor]

Jeg vet om en liten gutt på samme alder som også er svært opptatt av pappan sin. Han bruker enhver anledning til å snakke om pappa opp og i mente.

Han sier: "Jeg er glad i pappa" - ofte.

Når jeg spør: "Glad i mamma også" - så smiler han og sier ja, glad i mamma/bestemor/deg/bestefar/lillebror også...

Jeg tror at denne gutten er veldig knyttet til pappan.

Men jeg vet at han også er glad i mamman sin.

Det hører med til historien at denne gutten har et yngre søsken som er skikkelig mammadalt.

Kanskje bare gutten har funnet mest kontakt hos pappa fordi mamma har vært opptatt med babyen?

Gutter ser jo gjerne opp til faren og rollemønsteret den representerer.

Hvor det ofte er likt med døtre/mødre!

Ikke det - jeg er pappajente faktisk...

Jeg ville ikke bekymret meg for hva et barn på 3,5 år sier.

En mamma er en som bare er der og en selvsagt (fra barnets side...) er glad i uten at en "behøver" si det "hele" tiden...?

Bare vær der for ham og si du er glad i ham du...

Men dette er bare synsing fra min side!

Mayamor

[Far til 2]

Som andre sier her inne tror jeg ikke du skal ta det så bokstavlig. Gutten er helt sikkert VELDIG glad i deg, men han har kansje ikke full forståelse for begrepet.

Det værste er helt sikkert den vonde/sårende følelsen du får. Men om du ser barn leke sammen vil du raskt oppdage at få kan være så sårende mot hverandre som barn. Og det er ikke så vondt ment som det er sagt.

Barn har lett for å misforstå utsagn også. F.eks. har jeg til stadighet fortalt barna hvor glad jeg er i dem. Moren har sikkert brukt andre beskrivelser, men resultatet var at hun mente jeg måtte slutte å si at hun IKKE var glad i dem. Det hadde jeg naturligvis aldri sagt, men ble oppfattet slik av barna ettersom moren aldri brukte den beskrivelsen. Jeg har derfor valgt å si at "mamma og pappa" er veldig glad i dere, og deres forståelse for dette er heldigvis endret.

Ofte vil barn over tid få et tryggere forhold til foreldre som kan sette grenser. De oppsøker grensene, kansje for å bekrefte at de er "store" (3 år ? ) . Men over tid setter de pris på den rettledningen foreldrene gir. Jeg mener ikke med det at en altid skal si "nei". Men en god forklaring på problemstillingen, i den grad barnet forstår dette, kan være til god hjelp.

Jeg er altså en far hvor barna ser ut til å ha sterke bånd til meg. Men jeg er sikker på at de også er kjempeglad i mamman sin.

Det er så mange rare bagateller som spiller inn på barns påstander i denne alderen. Ikke la det gå inn på deg uansett hvor sårende det kan være der og da.

De bekreftelsene du får her inne er sikkert av mindre verdi enn de meldingene du får av barnet. Men til gjengjeld er våre meninger basert på litt mer erafring enn barnet har .

Far til 2

[Gjest Anonymous]

du kan jo spørre gutten din rett ut: hvorfor er du ikke glad i mamma da? ville du bli glad hvis mamma bare dro da? kan du si ...uten at du mener det....du kan også si at: jeg ser det i øynene dine og på oppførselen din at du er glad i meg1 du lyser jo av glede når jeg kommer hjem kan du si...........

[Gjest Anonymous]

det kan hende da at han forstår at han ikke skal lyve, for det er det han gjør tror jeg

[Andrine22]

Jeg tror det hadde blitt bedre om du og barnets far behandlet barnet mer likt. Det er veldig urettferdig at pappa skal være den barnet er glad i, bare fordi han gir etter for ønskene til gutten...

Snakk med faren du!

[Gjest Anonymous]

Hvorfor mase så fælt på en unge som er bare 3,5 år. La det komme av seg selv, for det gjør det med tiden.

Små unger er mest glade i de som gjør det mest morsomt for dem, men det betyr ikke at de er mindre glad i den andre. Forståelsen av det å være glad i vil komme etterhvert, litt mere nyansert.

Prøv å slå deg til ro, ikke mas om ungen er glad i deg eller ikke. Si heller til ungen at du er glad i h*n, og så kommer det andre av seg selv.

Blir det for mye masing så trekker barnet seg unna, og foretrekker derfor det enkle i livet.

Det vil gå seg til.

[Gjest Anonymous]

Min sønn(5 år) sier også ofte at han ikke liker meg, men bare pappa, men jeg tar det helt med ro - nå. Jeg VET jo at han ikke mener det, men det var litt leit å høre det i starten..Og så hender det jo at han sier han liker meg best og! (Kanskje det også har noe med at jeg ikke akkurat er så veldig godt likt hos svigers lenger....)

[Gjest annema]

du kan jo spørre gutten din rett ut: hvorfor er du ikke glad i mamma da? ville du bli glad hvis mamma bare dro da? kan du si ...uten at du mener det....du kan også si at: jeg ser det i øynene dine og på oppførselen din at du er glad i meg1 du lyser jo av glede når jeg kommer hjem kan du si...........

I all verden...ungen er 3 år. Mener du i fullt alvor at hun skal bringe inn utrygghet som at det kan hende hun forlater ham hvis han ikke sier det hun vil han skal si??

[Gjest Anonymous]

Jeg reagerte også slik som annema, ungen er bare 3, 5 år og det skal ikke være nødvendig å legge press og skyldfølelse på en så liten tass.

Han kommer til å si at han er glad i mamma'n sin den dagen han er klar for det.

[Gjest Anonymous]

Jeg er 28, og klarer ikke å si "jeg er glad i deg" til min egen mor, selv om jeg er det - nettopp fordi jeg føler at hun vil 'tvinge' meg til å si det... Vi har et fint forhold, men akkurat det der fikser jeg ikke. Så jeg vil absolutt råde deg til å være veldig forsiktig med sånn masing. Unngå også å si "jeg er glad i deg" med ettertrykk, fulgt av et håpefullt blikk... (sønnen din oppfatter det hvis du prøver å tvinge fram et "jeg er glad i deg også") Ikke forlang noe tilbake, bare gi kjærlighet og omsorg (noe jeg er sikker på at du gjør), så kommer det av seg selv, det der.

Lykke til!

[Gjest lilletroll]

ville du bli glad hvis mamma bare dro da? kan du si .......

Eller kanskje ikke??? Det er en tre åring vi snakker om!!! Kanskje ikke så smart å plante idèen i hodet hans om at mamma kanskje forlater ham???

[philippa starck]

Selvfølgelig er gutten din glad i deg!! Det er det faktisk ingen tvil om engang - du er den som sørger for at han har det godt, får mat, trygghet og kjærlighet. Men "glad i" - hva er det for en liten gutt, egentlig? Smågutter og pappaer har ofte noe helt spesielt sammen, pappa er helten, og gutten tror derfor at det er pappa han er "glad i".

Bare fortell gutten din at du er glad i ham, du, og vit at han garantert er glad i deg også, selv om han ikke sier det...

[Gjest LoisLane]

Ta det med ro. Ikke mas om dette.