Er motgang et såkalt "krav" for å være empatisk?

[Gjest Esperanza98]

Empati er egenskapen å kunne sette seg inn i andres situasjon og forstå hvorfor de føler det de føler.  

Det sies mange ganger at det nesten er umulig å sette seg inn i en situasjon man ikke har opplevd selv. Så spørsmålet mitt er dermed om man "må" ha opplevd vonde situasjoner for å bli et fullt utviklet empatisk menneske? 

Kjør debatt!

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 35a22...729

[Gjest Z'en]

Nei, hvorfor skulle det være det?

[fjærestein]

Nei. Men det hjelper nok.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Z'en skrev:

Nei, hvorfor skulle det være det?

Kan du sette deg inn i situasjonen til en flyktning? Eller et fattig barn i Afrika? 

Anonymkode: 35a22...729

[AnonymBruker]

Jeg lover deg at mange "empatiske" Frp velgere hadde endret tankegang dramatisk dersom de hadde opplevd å være flyktning for 1 dag.

Anonymkode: 35a22...729

[Gjest Z'en]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du sette deg inn i situasjonen til en flyktning? Eller et fattig barn i Afrika? 

Anonymkode: 35a22...729

Ja, det vil jeg påstå.

Men har jo ikke opplevd det samme som dem.

[AnonymBruker]

Empati kan læres.

Jobbet med mennesker i en årrekke, begynner tidlig med empatilæring.

Jeg har store empatiske evner, setter meg inn i andres situasjoner ganske fort.

Anonymkode: cf531...689

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Z'en skrev:

Ja, det vil jeg påstå.

Men har jo ikke opplevd det samme som dem.

Vi opplever empati gjennom å føle på følelser som vi kan kjenne oss igjen i. Dersom du aldri har vært i en liknende situasjon kan du ikke være 100% empatisk med dem, men du kan tenke deg hvordan de har det. 

Anonymkode: 35a22...729

[WubWub]

Nei. Motgang er ikke et krav for å utvikle empati, tvert imot tenker jeg.

Et kjærlig hjem, god oppdragelse og trygge rammer i barndommen fører ofte til et sunnere menneske enn et hjem fylt med motgang. Det er en av grunnene til at fysisk avstraffelse av barn idag er ulovlig. 

Det er også en av grunnene til at barnevernet griper inn om foreldrene ikke evner yte omsorg ovenfor barnet da dette på sikt kan føre til at barnet får en skjevutvikling som varer livet ut. 

Jo mer motgang man har i livet jo større er sannsynligheten for at man blir apatisk. Motgang bryter en ned , kjærlighet bygger en opp.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WubWub skrev:

Nei. Motgang er ikke et krav for å utvikle empati, tvert imot tenker jeg.

Et kjærlig hjem, god oppdragelse og trygge rammer i barndommen fører ofte til et sunnere menneske enn et hjem fylt med motgang. Det er en av grunnene til at fysisk avstraffelse av barn idag er ulovlig. 

Det er også en av grunnene til at barnevernet griper inn om foreldrene ikke evner yte omsorg ovenfor barnet da dette på sikt kan føre til at barnet får en skjevutvikling som varer livet ut. 

Jo mer motgang man har i livet jo større er sannsynligheten for at man blir apatisk. Motgang bryter en ned , kjærlighet bygger en opp.

Det gjelder generell empati, ja - men jeg mener fortsatt at du aldri kan være 100% empatisk i forhold til et annet menneske dersom du aldri har vært i liknende situasjon selv. Det er derfor man sier "jeg kan bare tenke meg hvordan du har det," til en person som f.eks har opplevd krig eller voldtekt, og det verste du har opplevd selv er et samlivsbrudd.

Anonymkode: 35a22...729

[Gjest Z'en]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi opplever empati gjennom å føle på følelser som vi kan kjenne oss igjen i. Dersom du aldri har vært i en liknende situasjon kan du ikke være 100% empatisk med dem, men du kan tenke deg hvordan de har det. 

Anonymkode: 35a22...729

Se for deg at vi ser en mann i buret med en løve, mannen blir spist av løven. Man trenger ikke å ha opplevd det selv for å kunne forstå smerten, dødsfrykten og de følelsene dette vil innebære. Alt dette kan man ha opplevd selv, smerte og dødsfrykt. Slik er det med alle menneskelige følelser, vi har alle følt på dem alle i større eller mindre grad..

[Hermine Grang]

1 hour ago, Esperanza98 said:

Empati er egenskapen å kunne sette seg inn i andres situasjon og forstå hvorfor de føler det de føler.  

Det sies mange ganger at det nesten er umulig å sette seg inn i en situasjon man ikke har opplevd selv. Så spørsmålet mitt er dermed om man "må" ha opplevd vonde situasjoner for å bli et fullt utviklet empatisk menneske? 

Med empati så menes vel at man kan sette seg inn i andres følelsesliv. Det betyr jo ikke at man vet 100% hva en annen føler. Det vil man jo aldri kunne gjøre. Om du har blitt voldtatt og jeg har blitt voldtatt så kan vi fortsatt ha opplevd voldtekten forskjellig. Jeg kan ikke si "jeg har blitt voldtatt så jeg vet akkurat hvordan du føler det".  Jeg må jo lytte til deg, se ting i kontekst, osv for å forstå hva du føler. Empati er ikke det samme som å si hva jeg følte i den situasjonen. 

Man kan sette seg inn i hva andre føler uten å ha følt akkurat det samme selv.  Om du hadde en sønn som ble mobbet og aldri ble mobbet selv, så ville det vært høyst unaturlig om du ikke klarte å sette deg inn i situasjonen til din egen sønn. Og om din sønn ble mobbet så burde du jo også kunne sette deg inn i andre som har blitt mobbet. Det er vel ingen som sier "sønnen min ble mobbet, han hadde det helt jævlig, men jeg har ingen forståelse for at andre som blir mobbet har det vondt". 

Klart, det hjelper jo å ha opplevd situasjonen selv for å ha en forståelse for den.  Men noe krav det tror jeg ikke det er. 

Endret 8. september 2017 av Hermine Grang

[AnonymBruker]

Driv med "modelllæring" fra barn er små.

Trøst dersom lei seg. MM

Anonymkode: cf531...689

[WubWub]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjelder generell empati, ja - men jeg mener fortsatt at du aldri kan være 100% empatisk i forhold til et annet menneske dersom du aldri har vært i liknende situasjon selv. Det er derfor man sier "jeg kan bare tenke meg hvordan du har det," til en person som f.eks har opplevd krig eller voldtekt, og det verste du har opplevd selv er et samlivsbrudd.

Anonymkode: 35a22...729

Da vi mennesker er regulert av de samme emosjonene så er det fullt mulig å sette seg inn i andre menneskers situasjon til tross for at situasjonen ikke er selvopplevd. Frykt er frykt, angst er angst, sorg er sorg. Dette er noe vi alle har kjent på.

[Gjest Mass]

3 minutter siden, Hermine Grang skrev:

Med empati så menes vel at man kan sette seg inn i andres følelsesliv. Det betyr jo ikke at man vet 100% hva en annen føler. Det vil man jo aldri kunne gjøre. Om du har blitt voldtatt og jeg har blitt voldtatt så kan vi fortsatt ha opplevd voldtekten forskjellig. Jeg kan ikke si "jeg har blitt voldtatt så jeg vet akkurat hvordan du føler det".  Jeg må jo lytte til deg, se ting i kontekst, osv for å forstå hva du føler. 

Man kan sette seg inn i hva andre føler uten å ha følt akkurat det samme selv.  Om du hadde en sønn som ble mobbet og aldri ble mobbet selv, så ville det vært høyst unaturlig om du ikke klarte å sette deg inn i situasjonen til din egen sønn. Og om din sønn ble mobbet så burde du jo også kunne sette deg inn i andre som har blitt mobbet. Det er vel ingen som sier "sønnen min ble mobbet, han hadde det helt jævlig, men jeg har ingen forståelse for at andre som blir mobbet har det vondt". 

Klart, det hjelper jo å ha opplevd situasjonen selv for å ha en forståelse for den.  Men noe krav det tror jeg ikke det er. 

Men "følelsen av" kan være tilnærmet lik selv om dere opplevde det forskjellig. Fødsler kan også oppleves forskjellig, men følelsen av en smerteinvasjon er tilnærmet lik. Hadde ikke bedre eksempler akkurat nå. 

De fleste som har forståelse for følelser kan sette seg inn i de generelle følelsene. Man forstår at det er vondt å bli sviktet, men man vil aldri - faktisk - forstå hvordan det er før man blir det selv. En person som ikke har opplevd at hele trygghetsfundamentet revner i millioner av biter under deg vil heller aldri forstå det før det er opplevd selv. Alle kan forstå at det er en vond opplevelse, alle kan føle medlidenhet og alle kan tenke seg til hvordan det kan føles. Men å forstå følelsen av det vil man ikke klare før det er selvopplevd. 

Klarer man å føle "følelsen av" uten at det er selvopplevd, så er man ikke bare en empat - da er man en så særdeles dyktig empat at jeg ville blitt veldig bekymret for vedkommende.

[AnonymBruker]

Empati handler vel om at man kan forestille seg hvordan det føles for andre eller hvordan en situasjon har vært for en annen. Hvis du har opplevd noe lignende selv så er det lettere å sette seg inn i situasjonen eller følelsen fordi du har den allerede lagret i deg, men hvis du ikke har opplevd det samme må du enten bruke en annen lignende hendelse eller følelse som referansepunkt.

 Eller forsøke å forestille deg situasjonen helt fra bunnen noe som nok er det mest krevende for de fleste. Vil tro det er derfor man må forklare for eksempel egenopplevd sykdomshistorie veldig mange ganger til visse mennesker fordi de ikke greier å sette seg inn i hvilke konsekvenser sykdom kan ha. 

Anonymkode: 36a92...887

[Gjest Lexie Grey]

Jeg mener ikke man MÅ ha opplevd mye motgang for å kunne bli et empatisk menneske, men det er såklart en stor "fordel" tenker jeg. Mennesker som er vant til å lykkes gang på gang og sjeldent møter utfordringer, tviler jeg på kan sette seg like mye inn i en persons livskrise i forhold til en som har gjennomgått mye. En som er vant til å lykkes og slipper å streve etter å oppnå ting, er kanskje heller ikke vant til å takle kriser eller utfordringer og har nok dermed vansker for å kunne sette seg inn i hvordan andre opplever en situasjon. 

Tror også det handler en del om oppdragelse og type familie man kommer fra. Om man kommer fra en familie der man prater mye sammen, spør hverandre om opplevelser og følelser, tror jeg også man har et godt grunnlag for å utvikle større grad av empati. Man lærer å sette ord på tanker og følelser som videreutvikles. Er man oppdratt til å bry seg om og ta vare på andre, spiller nok dette også inn en god del.

Min mening er derfor at det er en stor fordel å ha opplevd motgang for å kunne utvikle god empati, men ingen "krav". Flere forskjellige faktorer som spiller inn for å kunne utvikle dette. 

[♥Missy♥]

Nei, så absolutt ikke. Man utvikler empati hele livet, og helt fra man er barn har man både instinkter og lærer av sine foreldre i samspill med andre. Er feil å tro at motgang hjelper - og er et must. Det kan hjelpe for noen, men for andre ikke. - Men er så absolutt ikke nødvendig. Alt handler om verdier og moral, og hvordan man samhandler med de rundt seg. Hva man står for som menneske og hvordan man klarer å sette seg i andres situasjon. 

 

[Søgni]

Vil skyte inn at jeg syns mange som har opplevd motgang og ikke har fått det på avstand/klarer å distansere seg fra egen situasjon i møte med andre, tvert om kan ha et hinder, som gjør at de blir alt annet enn empatiske. Det kan bli slik at man ser alt i lys av egne vanskeligheter. Man kan ende opp med å måle og vurdere andres situasjon og opplevelser ut fra egne erfaringer, noe som jo ikke akkurat er empatisk. Man kan få tunellsyn. Sier ikke at dette skjer med alle som har opplevd "motgang", men jeg har flere ganger opplevd dette. 

Å ha ulike erfaringer kan nok gi  perspektiv som er verdifullt i møte med andre, men som sagt tror jeg slike erfaringers påvirkning på empati (eller evne til å være en god samtalepartner, hjelper, hvor klok man kom ut på andre sida osv) krever at man har et reflektert forhold til egen situasjon, og har det tilstrekkelig på avstand.