Minndreverdighetsfølelser og panikk angående boliglån/bank/bruk av lånte penger

[AnonymBruker]

Hei, 

Skriver dette fordi jeg er fortvila og redd. Rett og slett fordi jeg syns jeg har for mye i lån og for lav inntekt. Har nettopp fått lånt opp på boligen min, for å betale tilbake penger jeg har måttet låne av foreldrene mine. Så langt alt greit. Jeg "fikk" pengene av banken i dag, moren min får pengene sine til uka og alle er happy. 

Problemet er at jeg har det så utrolig dårlig med årsakene til at jeg måtte låne opp på boligen. Det handler rett og slett om at jeg over lang tid har brukt for mye penger. Årsaksforholdene her er svært komplekse, blant annet alvorlig sykdom, eller rettere, reaksjoner på alvorlig sykdom. (Ikke bipolar eller annet psykisk), selv om jeg ser at det er en psykisk reaksjon å ha brukt for mye penger. Poenget er at  jeg har forferdelig dårlig samvittighet, og dømmer meg selv utrolig hardt for det jeg har gjort. Jeg ser liksom ingen ende på gørra jeg har satt meg selv i, jeg har jo gjort noe mot bedre viten over lang tid og nå har jeg utrolig dårlig samvittighet, selv om alt har ordnet seg, så er jeg redd for om/når det smeller neste gang, på en måte. Kan jo hende at alt ordner seg heretter, men er redd. Føler meg helt uten selvtillit, og som den eneste som har tatt dårlige valg, som den eneste som har lån, som den eneste med lav inntekt, osv. selv om jeg vet at det ikke er noen. Er det flere i samme båt der ute? Noen flere som har følt på det samme rundt økonomi og valg som innvolverer penger? 

 

Anonymkode: f68dc...3d7

[AnonymBruker]

Du eier bolig, og så lenge du klarer å betjene lånet ditt selv om det er litt høyere vil jeg si at du sitter godt i det. Særlig viser du at du tar ansvar ved at du har ordnet opp det du skylder foreldrene dine. Livet går ikke på skinner hele tiden dessverre, og av og til møter man utfordringer som man føler man egentlig kunne ha vært foruten. Nå er situasjonen som den er, og for meg høres det ut som du har håndtert situasjonen på en moden måte. Jeg kan forstå de følelsene du sitter på, men samtidig tenker jeg du bør se på dette som et gjennombrudd for å ta bedre økonomiske valg. Det er jo en grunn til at du har ordnet dette nå, og det er ikke uten grunn at banken lot deg ta opp mer lån. Det ville de ikke ha latt deg gjøre dersom du var høyrisiko. 

Anonymkode: 0afd7...87b

[AnonymBruker]

Det bør ikke være grunn til ha dårlig samvittighet for å måtte låne noen penger til redde helsen sin. 

Ja, du har lån. Det har de aller fleste av oss. Du har hus/leilighet. Det er det ikke alle som har, men det er noe mange sparer til og ser frem til.

Du har et såpass godt forhold tl banken din at du fikk låne ltt mer på huset/leiligheten. Du styrer altså økonomien din på en måte som banken ikke synes er uforsvarlig.

Jeg synes du skal lage deg en realistisk plan for nedbetaling. En plan som ikke betyr at du tror du skal leve på havregryn og gulerøtter de neste 20 årene, men f.eks. gi deg selv en julegave ved å bruke litt av julelønnnen til ekstrabetaling på lånet, og det samme med feriepenger.

Har helsen din bedret seg som resultat av behandlingen du måtte lån for å gjennomføre? Jeg håper det for deg, for da føles det å ha vert verd å låne litt penger for å bli bedre.

 

Anonymkode: 44909...8a2

[Duftavsommerregn]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, 

Skriver dette fordi jeg er fortvila og redd. Rett og slett fordi jeg syns jeg har for mye i lån og for lav inntekt. Har nettopp fått lånt opp på boligen min, for å betale tilbake penger jeg har måttet låne av foreldrene mine. Så langt alt greit. Jeg "fikk" pengene av banken i dag, moren min får pengene sine til uka og alle er happy. 

Problemet er at jeg har det så utrolig dårlig med årsakene til at jeg måtte låne opp på boligen. Det handler rett og slett om at jeg over lang tid har brukt for mye penger. Årsaksforholdene her er svært komplekse, blant annet alvorlig sykdom, eller rettere, reaksjoner på alvorlig sykdom. (Ikke bipolar eller annet psykisk), selv om jeg ser at det er en psykisk reaksjon å ha brukt for mye penger. Poenget er at  jeg har forferdelig dårlig samvittighet, og dømmer meg selv utrolig hardt for det jeg har gjort. Jeg ser liksom ingen ende på gørra jeg har satt meg selv i, jeg har jo gjort noe mot bedre viten over lang tid og nå har jeg utrolig dårlig samvittighet, selv om alt har ordnet seg, så er jeg redd for om/når det smeller neste gang, på en måte. Kan jo hende at alt ordner seg heretter, men er redd. Føler meg helt uten selvtillit, og som den eneste som har tatt dårlige valg, som den eneste som har lån, som den eneste med lav inntekt, osv. selv om jeg vet at det ikke er noen. Er det flere i samme båt der ute? Noen flere som har følt på det samme rundt økonomi og valg som innvolverer penger? 

 

Økonomi er noe som skaper stress hos de aller fleste, iallefall når sykdom rammer. Husk en ting kjære deg, at den beste måten å tjene godt på er å redusere forbruket sitt! Ikke heng på statusjaget, og jobb hardt over tid så betaler det seg tilbake. Mange har tatt dårlige valg, og må bruke en del år for å jobbe det inn, det er ikke noe katastrofe. Kutt dyre ferier og annet unødvendig forbruk, så er det utrolig hvor mye midler dette kan utløse. Du eier selv, og betaler dette ned over lang tid. Hvor gammel er du? Er du ung har du masse av tid å jobbe på. Dette løser du fint, for du virker jo å være ansvarlig.