Alltid angst for å ta kontakt.

[AnonymBruker]

Og det er vel vanlig når man liker noen. Men han er vel den som har følt seg avvist her... Jeg vet han har vært veldig opptatt de siste dagene. Men jeg får alltid følelsen av at det er en vegg der. Jeg føler meg frem til når det passer.  Jeg tenker liksom, når på dagen det passer, hva jeg skal skrive... 

Han har ikke virket redd for å ta kontakt. Men nå er det to uker siden. Jeg vet han har vært veldig stresset disse dagene og vil ikke "forstyrre" han. 

Er det angsten som snakker her eller føler man somregel riktig? 

Anonymkode: 08d18...959

[AnonymBruker]

Uff føler med deg, jeg driver også med en og han har perioder hvor han har det veldig travelt. Hver gang så har jeg tenkt at ok nå, nå er det nok over, nå gidder han ikke mer. Men så tar han jo alltid kontakt igjen, og sånn går det da. Jeg tar jo selvfølgelig kontakt først innimellom men tenker som deg, når passer det osv. Alt henger nok igjen pga forrige jeg var med spilte veldig spill, så jeg overanalyserer alt. Tror ikke han jeg driver med har peiling på alle mine tanker. Det jeg også vet er at når jeg har følelser for noen kan jeg ikke stole på magefølelsen min. 

Men etter 2 uker er det definitivt lov for deg å gi lyd fra deg også da. 

Anonymkode: 6835e...662

[Duftavsommerregn]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det er vel vanlig når man liker noen. Men han er vel den som har følt seg avvist her... Jeg vet han har vært veldig opptatt de siste dagene. Men jeg får alltid følelsen av at det er en vegg der. Jeg føler meg frem til når det passer.  Jeg tenker liksom, når på dagen det passer, hva jeg skal skrive... 

Han har ikke virket redd for å ta kontakt. Men nå er det to uker siden. Jeg vet han har vært veldig stresset disse dagene og vil ikke "forstyrre" han. 

Er det angsten som snakker her eller føler man somregel riktig? 

Anonymkode: 08d18...959

Nei man føler som oftest ikke riktig, fordi det er følelser og akkurat det. Ta kontakt, men ikke mas. Svarer ikke vedkommende er det ikke interesser heller uansett hvor opptatt han er. Alle mennesker har en "angst" når det gjelder å bli avvist, helt naturlig faktisk. Så ikke la deg bruke, få bekreftelse på "følelsene" eller få det avkreftet og gå videre er mitt råd, hardt som bare det, men det er nok av andre partnere der ute, så ikke gi opp håpet  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Nei man føler som oftest ikke riktig, fordi det er følelser og akkurat det. Ta kontakt, men ikke mas. Svarer ikke vedkommende er det ikke interesser heller uansett hvor opptatt han er. Alle mennesker har en "angst" når det gjelder å bli avvist, helt naturlig faktisk. Så ikke la deg bruke, få bekreftelse på "følelsene" eller få det avkreftet og gå videre er mitt råd, hardt som bare det, men det er nok av andre partnere der ute, så ikke gi opp håpet  

Jeg har vært avvisende. Han har tatt kontakt og spurt flere ganger om treff, noe jeg ikke ble med på. Han har spurt hvordan det går, hva jeg driver med og vi kunne ha ganske bra kontakt. Men så var det noe som tok en slags vending. Ikke for meg, men han må venne seg til et litt nytt liv for å si det slik. Jeg har spurt hvordan det går (for 1,5 uke siden) og han skrev at det gikk bra men gav uttrykk for at han hadde det tøft. Og han spurte om meg. Jeg har aldri vært flink til å føre samtalen videre. Så jeg svarte at det gikk greit. Han skrev "bra". Men han har kunnet tatt kontakt selv etter mnd uten skriving. Jeg derimot er mer i sorgen;"har vært stille en uke,to uker, to mnd...osv. Så det her er over". Helt til jeg plutselig hører igjen. Men fremtiden vet jeg ikke. Dette kunne vært det siste. Men hjertet mitt vil. Hjertet føles sterkere enn meg i lengden. Jeg lider når jeg går uvisst. En dag tar jeg nok kontakt. Men jeg trenger mot. 

Og...vil en mann mistenke at jeg er hemmelig forelsket dersom jeg plutselig spør hvordan det går eller spør om å treffes? 

Anonymkode: 08d18...959

[Duftavsommerregn]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært avvisende. Han har tatt kontakt og spurt flere ganger om treff, noe jeg ikke ble med på. Han har spurt hvordan det går, hva jeg driver med og vi kunne ha ganske bra kontakt. Men så var det noe som tok en slags vending. Ikke for meg, men han må venne seg til et litt nytt liv for å si det slik. Jeg har spurt hvordan det går (for 1,5 uke siden) og han skrev at det gikk bra men gav uttrykk for at han hadde det tøft. Og han spurte om meg. Jeg har aldri vært flink til å føre samtalen videre. Så jeg svarte at det gikk greit. Han skrev "bra". Men han har kunnet tatt kontakt selv etter mnd uten skriving. Jeg derimot er mer i sorgen;"har vært stille en uke,to uker, to mnd...osv. Så det her er over". Helt til jeg plutselig hører igjen. Men fremtiden vet jeg ikke. Dette kunne vært det siste. Men hjertet mitt vil. Hjertet føles sterkere enn meg i lengden. Jeg lider når jeg går uvisst. En dag tar jeg nok kontakt. Men jeg trenger mot. 

Og...vil en mann mistenke at jeg er hemmelig forelsket dersom jeg plutselig spør hvordan det går eller spør om å treffes? 

Når du avviser noen kan de fort tenke slik at du faktisk ikke har noen interesse for de, og da skal han ha rimelig godt mot for å ta dette videre med deg. Du må selv velge om du vil eller ikke, det valget kan ikke noen ta for deg. Sier du nei har det sine konsekvenser, og han kan fort tenke slik at du ikke har noen interesser overhodet ovenfor han. Husk han kan faktisk ikke lese dine tanker! Vil hjertet ditt så følg det, men ikke gå på kompromiss med deg selv om det ikke fører noe sted hen. Hva er galt om han faktisk tror at du er "hemmelig " forelsket? Er du det? Om du ikke er det må du faktisk si det, men at du liker han og at dere kan treffes for å finne ut om dere faktisk passer sammen. Vær ærlig, alt annet er dømt til å mislykkes.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært avvisende. Han har tatt kontakt og spurt flere ganger om treff, noe jeg ikke ble med på. Han har spurt hvordan det går, hva jeg driver med og vi kunne ha ganske bra kontakt. Men så var det noe som tok en slags vending. Ikke for meg, men han må venne seg til et litt nytt liv for å si det slik. Jeg har spurt hvordan det går (for 1,5 uke siden) og han skrev at det gikk bra men gav uttrykk for at han hadde det tøft. Og han spurte om meg. Jeg har aldri vært flink til å føre samtalen videre. Så jeg svarte at det gikk greit. Han skrev "bra". Men han har kunnet tatt kontakt selv etter mnd uten skriving. Jeg derimot er mer i sorgen;"har vært stille en uke,to uker, to mnd...osv. Så det her er over". Helt til jeg plutselig hører igjen. Men fremtiden vet jeg ikke. Dette kunne vært det siste. Men hjertet mitt vil. Hjertet føles sterkere enn meg i lengden. Jeg lider når jeg går uvisst. En dag tar jeg nok kontakt. Men jeg trenger mot. 

Og...vil en mann mistenke at jeg er hemmelig forelsket dersom jeg plutselig spør hvordan det går eller spør om å treffes? 

Anonymkode: 08d18...959

Men driver dere på? Har noe på gang? Eller er det vanlig kontakt som venner men at du har følelser? Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: 6835e...662

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Når du avviser noen kan de fort tenke slik at du faktisk ikke har noen interesse for de, og da skal han ha rimelig godt mot for å ta dette videre med deg. Du må selv velge om du vil eller ikke, det valget kan ikke noen ta for deg. Sier du nei har det sine konsekvenser, og han kan fort tenke slik at du ikke har noen interesser overhodet ovenfor han. Husk han kan faktisk ikke lese dine tanker! Vil hjertet ditt så følg det, men ikke gå på kompromiss med deg selv om det ikke fører noe sted hen. Hva er galt om han faktisk tror at du er "hemmelig " forelsket? Er du det? Om du ikke er det må du faktisk si det, men at du liker han og at dere kan treffes for å finne ut om dere faktisk passer sammen. Vær ærlig, alt annet er dømt til å mislykkes.

Ja, jeg har jo ikke vært så mye med han at jeg kan si jeg elsker han. Men jeg har noen følelser for han som jeg ikke har for noen andre. Så ja, jeg har følelser /er betatt. Sterkt og.

Så..Han kan faktisk veldig fort mistenke meg for å være det så fort jeg gir lyd fra meg?

Anonymkode: 08d18...959

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men driver dere på? Har noe på gang? Eller er det vanlig kontakt som venner men at du har følelser? Hvor gamle er dere? 

Anonymkode: 6835e...662

Vi driver jo ikke på.... Vi traff hverandre tilfeldig. Jeg kjente følelser kom snikende.  Tenkte de nok var forbigående, men de sitter der. 

Anonymkode: 08d18...959

[Duftavsommerregn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har jo ikke vært så mye med han at jeg kan si jeg elsker han. Men jeg har noen følelser for han som jeg ikke har for noen andre. Så ja, jeg har følelser /er betatt. Sterkt og.

Så..Han kan faktisk veldig fort mistenke meg for å være det så fort jeg gir lyd fra meg?

Hva er galt med dette da? At han mistenker noe som faktisk er helt rett? Mener du faktisk at han ikke skal mistenke dette? Da forstår jeg deg ikke, beklager å måtte si det. Er det noe annet vi ikke vet, at du mener at dette blir helt feil fordi han har noen andre negative sider som ikke passer inn her ? Da skal du faktisk være litt forsiktig.

[AnonymBruker]

Sorry, toget har forlatt stasjonen. Kvinner har hvilt på laurbærene alt for lenge. Vil dere ha noe må dere lære dere å gå inn for det. Dere får ikke mannfolk servert på et sølvfat lenger. Nå er vi opptatt av hvem som er genuint interessert i oss. Viser du ikke den interessen så bye bye. Vi setter faktisk ikke pris på å bli brukt lenger.

Anonymkode: 53071...2f1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi driver jo ikke på.... Vi traff hverandre tilfeldig. Jeg kjente følelser kom snikende.  Tenkte de nok var forbigående, men de sitter der. 

Anonymkode: 08d18...959

Men er dere i tenårene, tjue årene eller eldre? Har litt å si i forhold til hva som er vanlig å tenke/oppfatte også? 

Anonymkode: 6835e...662

[Duftavsommerregn]

Holde noen på "gress" funker bare ikke i det virkelige liv, ikke om vedkommende er oppegående. Dette lukter mange intelligente mennesker rimelig fort. Spille noe du ikke er, vil bli rimelig fort avslørt, også over nettet. Jeg forstår ikke nettdating veldig godt, men en ting forstår jeg, at man kan ikke bedrive dette lenge før man faktisk treffes og avslutter seansen over nettet, og tar det videre i det virkelige liv, eller avslutter det.

[Duftavsommerregn]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sorry, toget har forlatt stasjonen. Kvinner har hvilt på laurbærene alt for lenge. Vil dere ha noe må dere lære dere å gå inn for det. Dere får ikke mannfolk servert på et sølvfat lenger. Nå er vi opptatt av hvem som er genuint interessert i oss. Viser du ikke den interessen så bye bye. Vi setter faktisk ikke pris på å bli brukt lenger.

Toget har nok ikke gått for TS, men hun kan ikke leke "kostbar" over nettet, og tro at vedkommende kan lese hennes tanker, og forstå et eventuelt spill der. Da er det game over rimelig kjapt ja. Men det er noe hun ikke forteller i denne tråden føler jeg, for hun er redd for at vedkommende skal tro at hun er forelsket, hva er egentlig galt at han tror at dette er et faktum? Jeg hadde sagt det rett ut om jeg hadde truffet noen, og vi passet sammen. Bedre at vedkommende vet dette, og så kan si nei, eller late som noe helt annet er tilfelle. Bruke masse tid på  noe som ikke fungerer i praksis er helt dødfødt, og er det noe ved den mannen som gjør at det stritter i mot, må hun selvfølgelig sette ned foten og bare glemme det, uansett hvor forelsket hun er.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Hva er galt med dette da? At han mistenker noe som faktisk er helt rett? Mener du faktisk at han ikke skal mistenke dette? Da forstår jeg deg ikke, beklager å måtte si det. Er det noe annet vi ikke vet, at du mener at dette blir helt feil fordi han har noen andre negative sider som ikke passer inn her ? Da skal du faktisk være litt forsiktig.

Negative sider har han nok, som alle. Vet ikke om noe eller føler det er noe farlig med han. Jeg er slik hele tiden jeg liker noen. Var livredd for å ta kontakt med han forrige jeg likte og, men det er jeg ikke i dag som vi er vanlige venner.

Anonymkode: 08d18...959

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men er dere i tenårene, tjue årene eller eldre? Har litt å si i forhold til hva som er vanlig å tenke/oppfatte også? 

Anonymkode: 6835e...662

Tjue åra.

Anonymkode: 08d18...959

[Duftavsommerregn]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Negative sider har han nok, som alle. Vet ikke om noe eller føler det er noe farlig med han. Jeg er slik hele tiden jeg liker noen. Var livredd for å ta kontakt med han forrige jeg likte og, men det er jeg ikke i dag som vi er vanlige venner.

Vi har alle negative sider, det er bare slik, men kan du leve med det? Du må ikke leve med det heller, du kan sjekke dette videre ut til du faktisk vet mer. Så er dine reaksjoner helt naturlig, vi er alle litt redde for det man ikke kjenner inngående, men ikke forvent at han kan lese dine tanker! Det må du faktisk fortelle han, og så møte han og utforske dette. Så har du alltid styringen selv og kan reversere et eventuelt forhold om du oppdager at dette ikke fungerer. Det å ikke si noe, og bare "fryse" kontakt over tid, og tro at dette skal endre noe vil aldri fungere. Da bare avslutter du dette nå, og går videre og prøver å finne et bedre utgangspunkt med en annen. Lykke til uansett, det er det beste rådet jeg kan gi  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Vi har alle negative sider, det er bare slik, men kan du leve med det? Du må ikke leve med det heller, du kan sjekke dette videre ut til du faktisk vet mer. Så er dine reaksjoner helt naturlig, vi er alle litt redde for det man ikke kjenner inngående, men ikke forvent at han kan lese dine tanker! Det må du faktisk fortelle han, og så møte han og utforske dette. Så har du alltid styringen selv og kan reversere et eventuelt forhold om du oppdager at dette ikke fungerer. Det å ikke si noe, og bare "fryse" kontakt over tid, og tro at dette skal endre noe vil aldri fungere. Da bare avslutter du dette nå, og går videre og prøver å finne et bedre utgangspunkt med en annen. Lykke til uansett, det er det beste rådet jeg kan gi  

Takker. Ja, jeg har vært inne på den tanken. Å avslutte det, bare vente til neste forelskelse. Men noe inni meg er sterkere enn meg der. Jeg må gi opp gang på gang og godta at følelsene er der!! Jeg har som regel rett i ting jeg føler/magefølelsen. Jeg klarer ikke å bare slippe følelsene. Jeg vet ikke hvorfor dette holder meg igjen  det skjedde på magisk vis. Jeg føler at han er sur på meg faktisk, når jeg ikke blir kontaktet. Men han er jo et menneske han og, og hadde jeg fått svarene jeg gav han, hadde jeg kanskje ikke turt å prøve mer. Kanskje blir han glad om han hører fra meg. Føler ofte jeg gir for lite! Føler jeg er et av tidenenes feigeste damer....feig som en mann

Anonymkode: 08d18...959

[Duftavsommerregn]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takker. Ja, jeg har vært inne på den tanken. Å avslutte det, bare vente til neste forelskelse. Men noe inni meg er sterkere enn meg der. Jeg må gi opp gang på gang og godta at følelsene er der!! Jeg har som regel rett i ting jeg føler/magefølelsen. Jeg klarer ikke å bare slippe følelsene. Jeg vet ikke hvorfor dette holder meg igjen  det skjedde på magisk vis. Jeg føler at han er sur på meg faktisk, når jeg ikke blir kontaktet. Men han er jo et menneske han og, og hadde jeg fått svarene jeg gav han, hadde jeg kanskje ikke turt å prøve mer. Kanskje blir han glad om han hører fra meg. Føler ofte jeg gir for lite! Føler jeg er et av tidenenes feigeste damer....feig som en mann

Feighet er noe vi alle må jobbe med  Men føler du at noe er galt, skal du bare ta hensyn til det, og være forsiktig. Uansett om du er forelsket eller ikke. Forelskelse gjør blind, og kan lede deg inn i noe som er helt galt, så lytt til dette. Men du kan ikke tillegge han dine motiver på dette, da må du bare avslutte dette,eller gå forsiktig frem og risikere at han forsvinner. Jeg ville valg det siste  

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Feighet er noe vi alle må jobbe med  Men føler du at noe er galt, skal du bare ta hensyn til det, og være forsiktig. Uansett om du er forelsket eller ikke. Forelskelse gjør blind, og kan lede deg inn i noe som er helt galt, så lytt til dette. Men du kan ikke tillegge han dine motiver på dette, da må du bare avslutte dette,eller gå forsiktig frem og risikere at han forsvinner. Jeg ville valg det siste  

Om noe er galt...hvordan føler man det? Jeg ser for meg scanarioer. Men har ingen følelse av at han har baktanker, henger med skumle folk og slike ting som det....selvfølgelig føler jeg noe er galt, det gjør jeg alltid. 

Missunner så mine venninner som tør prøve ting, de sier at jeg ikke må tenke så stort. Leve litt i nuet. Jeg tror nesten toget mitt har gått. Det har jeg trodd veldig ofte. Har aldri tatt i itiativ til å treffes før. Føler det blir så maskulting og at han svarer "hahha, trodde du virkelig jeg mente at jeg ville møte deg""du hadde den sjansen" . Eller noe slik. At ieg får et surt svar når det endelig er jeg som tar kontakt. Og at jeg skal bli mobbet av han for det. Det kommer til å bli et jævla nederlag. 

 noe inni meg sier "du må bryte grenser, eler kommer du ingen vei".

Anonymkode: 08d18...959

[Duftavsommerregn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Om noe er galt...hvordan føler man det? Jeg ser for meg scanarioer. Men har ingen følelse av at han har baktanker, henger med skumle folk og slike ting som det....selvfølgelig føler jeg noe er galt, det gjør jeg alltid. 

Missunner så mine venninner som tør prøve ting, de sier at jeg ikke må tenke så stort. Leve litt i nuet. Jeg tror nesten toget mitt har gått. Det har jeg trodd veldig ofte. Har aldri tatt i itiativ til å treffes før. Føler det blir så maskulting og at han svarer "hahha, trodde du virkelig jeg mente at jeg ville møte deg""du hadde den sjansen" . Eller noe slik. At ieg får et surt svar når det endelig er jeg som tar kontakt. Og at jeg skal bli mobbet av han for det. Det kommer til å bli et jævla nederlag. 

 noe inni meg sier "du må bryte grenser, eler kommer du ingen vei".

Du må ikke noe som helst, føler du dette skal du  bare ta ting helt med ro. Vedkommende forstår dette om han har de rette intensjonene. Får du sure svar, skal du ta dette til etterretning, og og bare gå videre uten noe mer.