Føler meg mislykket i forhold til andre på min alder

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 20-årene og egentlig alle som jeg gikk på skole sammen med tidligere er ferdig med utdanning, har fått seg jobb, kjøpt seg hus og har allerede vert i et forhold i mange år. Så har du meg da, totalt mislykket. Jeg strøk på fagprøven to ganger, bestemte meg for å heller gå siste året på videregående og gikk ut med et snitt som er alt for dårlig til å komme inn på noe videre utdanning. Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene mine da jeg ikke har råd til å flytte for meg selv. Kjæreste har jeg heller aldri hatt. Jeg har i tillegg til dette fått en alvorlig kronisk psykisk diagnose som jeg mest sannsynlig må leve med resten av livet. I tillegg til denne diagnosen sliter jeg også med angst og depresjon som gjør alt vanskelig. Jeg har bare hatt praksisplasser igjennom NAV. Selv om jeg har gjort en ok jobb har jeg aldri blitt ansatt. Jeg skulle bare ønske at jeg kunne fått meg en jobb, flyttet for meg selv og kanskje fått meg en kjæreste. Kommer det noen gang til å bli bra for meg også? Er det noe jeg kan gjøre for å få det bedre?

Anonymkode: d237b...1ed

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i midten av 20-årene og egentlig alle som jeg gikk på skole sammen med tidligere er ferdig med utdanning, har fått seg jobb, kjøpt seg hus og har allerede vert i et forhold i mange år. 

Anonymkode: d237b...1ed

Det forholdet er de ikke i resten av livet, for å si det sånn.

Bare for å ta brodden av det med en gang. 

Anonymkode: b128c...f64

[AnonymBruker]

Det er ingen fasit på hva man nurde ha gjort innen 25. Jeg flyttet hjemmefra veldig tidlig, 16 år og fortsatt på skole. Jeg har i en alder av 25 aldri hatt penger til sparing, flere ustabile forhold bak meg og ingen utdannelse. 

Anonymkode: 565c8...e17

[AnonymBruker]

Herremin Ts, det skal du ikke kjenne på i det hele tatt! Jeg er 29, flere forhold bak meg av mindre stabil karakter, fagbrev uten å jobbe innen yrket osv osv... det er 100 forskjellige måter å leve livet sitt på, drit i hvordan andre gjør det da

Anonymkode: 5c767...9dc

[AnonymBruker]

Er ikke sikkert dette hjelper så mye men.. Her kommer et lite innblikk i mitt liv, så ser du klart og tydelig at du ikke er alene.

Kvinne 20 år her. Har vært hjemme i litt over et år nå, grunnet angst i stor grad. Bor fortsatt hjemme hos moren min, jeg har kjæreste men sånn som situasjonen min er nå kan jeg ikke flytte hjemmefra. Har ingen jobb og har en relativt tom CV. Har slitt med angst til og fra så lenge jeg kan huske og har derfor ikke engang en liten sommerjobb å vise til. Klarte å halte meg gjennom 2 år på videregående med middels snitt, men ble for syk av angsten til å skaffe læreplass. Jeg er ensom og har ingen venner, blitt mobbet hele ungdomsskolen og har derfor hatt vansker med å tørre å ta kontakt med folk. Jeg har ikke klart/ turt å ta billappen så her sitter jeg.. Har mopedlappen men det er vel ikke noe å skryte av når man har fylt 20?

De jeg kjenner er godt i gang med utdannelsen og noen har allerede fått fagbrev og fast jobb, de kjører bil og sparer sikkert penger til å kunne flytte hjemmefra når de kan. 

Jeg vet desverre ikke hva du kan gjøre for å få det bedre, det skulle jeg gjerne visst svaret på selv også.. men jeg håper du får hjelp til å takle de psykiske utfordringene. Det er uansett viktig å aldri miste håpet og troa på at det blir bedre, uansett hvor mørkt det ser ut! Dessuten er det viktig å prøve å ikke sammenligne seg med andre, for det har ingenting å si hvordan andre har det i bunn og grunn.

Klem til deg 

Anonymkode: 2bfaa...5e4

[Sensi]

Hei. 

Kanskje slutte å sammenligne deg med andre som er friske. Det er ikke rettferdig mot deg. Heller fokuser på det som kan bli din vei. Hvilken type jobb ser du for deg at du kan klare? Stillingsprosent? Lag en plan med små mål. Og hvis du ikke vet, så trenger du kanskje hjelp til å sortere tankene. Hør med NAV om de har en person der du kan snakke med som har veilednings kompetanse. Man kan faktisk gå kurs for å hjelpe folk å sortere tankene sine. Dette er litt som coaching. Da vil personene hjelpe deg å reflektere slik at du blir kjent med ditt indre og finner frem til hva du egentlig vil. 

 

Eks: du sier du ønsker å ha en jobb. Er det en spesiell type jobb du tenker på? 

Nå sa du at du ikke vet. Kan du fortelle litt om hva som gjør at du ikke vet? 

Hvis du ikke skal tenke konsekvenser. Hvilken type jobb skulle du ville hatt da? 

Jobbe med mennesker sier du. Hvilke mennesker? 

Ungdom ja. Men det er spennende. Kan du fortelle litt mer? 

 

Håper du skjønner tegningen. Dette høres sikkert rart ut, men kan garantere at det fungerer. Det forutsetter at man er åpen selvsagt og samarbeider. :-)  

Ikke alle jobber trenger man fagbrev i. Kanskje har de ikke så stor sosial status, men who cares. 

Jeg tenker at det viktigste er å ha en jobb man trives i og mestrer. Det å jobbe fullt er tøft. Det har iallfall jeg alltid syns. Av og til er man så sliten at orker ikke annet enn å sove. Er man syk i tillegg så syns jeg ikke det er rart å jobbe redusert. Jeg er veldig for at unge med psykiske problem, som det desverre er mange av, kan bli delvis ufør. Mye bedre det enn å slite med å holde på en full stilling. 

Masse lykke til. Og PS! Husk at du er unik og et flott menneske akkurat som du er. 

 

[AnonymBruker]

Ikke vær så hard med deg selv! Du har jo utholdenhet, det er også verdt noe, selv om du ikle fikk så gode karakterer. Om fu har en diagnose så HAR du jo en større utfordring enn mange andre og da bør du ille kreve det samme av deg selv som dem. Fokuser heller på hva du kan oppnå med din egen tidsramme, du er fortsatt ung. Kanskje du skal gi fagprøve en tredje og siste sjanse? 

Anonymkode: 09410...7ff

[TylerDurdenCool]

Ingen liker folk som syter og er negative. Finn ut hva som gjør deg lykkelig. Eks trening eller drive noe frivillig arbeid. Ikke bry deg om dine venners forhold. Forhold er ganske oppskrytt etter et par år med samme person. Du vil aldri bli lykkelig i et forhold hvis du ikke er lykkelig i utgangspunktet.

Endret 8. september 2017 av TylerDurdenCool

[AnonymBruker]

Det er lite lurt og også urettferdig mot deg å sammenligne deg med andre. Man har ulike forutsetninger i livet. Plutselig møter man noe som gjør omstendighetene enda vanskeligere. Selv om det er vanskelig å ikke se sin egen situasjon i lys av andres bør man prøve å rette fokuset mer på en selv og hva en selv har klart til tross for de utfordringene man har møtt. Situasjonen føles nok enda verre når man ser den gjennom andres ståsted. 

Det kommer nok til å ordne seg for deg også. Plutselig faller en av de på plass, så er du nærmere det livet du ønsker å leve. Du er i midten av 20-årene. Du har mer enn god nok tid til å få familieliv og arbeid til å falle på plass. Det føles gjerne som tiden løper i fra en når man feiler, men i realiteten ligger du ikke så dårlig an. 

Anonymkode: 56213...5b3

[AnonymBruker]

Det er for øvrig flere studier som er åpne for alle. Jeg ville ha kikket litt på disse dersom du ønsker å studere. Når det er sagt er ikke studier noe for alle, og man må bare gjøre det beste ut av situasjonen. 

Anonymkode: 56213...5b3

[Gjest Mass]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det forholdet er de ikke i resten av livet, for å si det sånn.

Bare for å ta brodden av det med en gang. 

Anonymkode: b128c...f64

Nei, i 30 årene er det slutt og da skal de nok ta alt det tapte fra 20 årene igjen. 

Ellers, til deg TS. Ikke sammenlign deg selv med andre. Du har dine utfordringer og andre har sine utfordringer. 

Kan NAV hjelpe deg med leilighet så du får bo for deg selv og hvertfall få føle myndighetsfølelse over deg selv? Tolket innlegget ditt som at du bor hjemme..?

Finn en aksept for din vei og skjebne, og prøv å gjør det beste ut av det på tross av dine utfordringer, så går det kanskje bedre enn du kan forestille deg nå?

[AnonymBruker]

Jeg tror aldri man blir helt fornøyd. Man vil alltid føle at noen er bedre enn en. Har i utgangspunktet oppnådd alle drømmene mine: er 20 år, har samboer og studerer medisin. Likevel føler jeg at noe mangler, og sliter psykisk. Masse lykke til alle sammen!

Anonymkode: a1dbc...62f