Hvor lenge etter glyphosat-spraying kan man ta grus ut av en bekk?

[AnonymBruker]

Det er en middels bekk like ved her som går under veien. Ved utløpet samler det seg fantastisk skifergrus. Bruker mye av det både i hagen og i potteplantene.

Nå har det seg slik at kommunen sprayer glyphosat langs grøftekanten og tvers gjennom bekken i slutten av juni. Alt daua. Jeg vil ikke ha dette kreftfremkallende gugget nær meg, eller drepe mine planter.

Tror dere det har kommet nok regn i mellomtiden til at jeg kan trygt hente grus nå? Det er jo mange måneder siden. Bor på Vestlandet, så det regner jo bortimot hver dag, i tillegg har mye vann rent ned gjennom bekken her.

Anonymkode: f8fd5...849

[AnonymBruker]

Kommunen har da ikke lov til å sprøyte ved og i bekken med glyfosat! Glyfosat er giftig for vannlevende organismer, det står greit tydelig på etiketten! 

 

Anonymkode: 42653...a46

[AnonymBruker]

Det er jeg fult klar over, men de har nå likevel gjort det. Glyphosat er giftig for alle involverte; bi vet jo bl.a. at kreftsannsynligheten i latinamerikanske bygder nærme landbruk Roundup er 25% over samme variabel i byene der borte...og vanligvis er kreft mer utbredt i urbane strøk.

Men dette besvarer ikke spørsmålet mitt heller.

Anonymkode: f8fd5...849

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg fult klar over, men de har nå likevel gjort det. Glyphosat er giftig for alle involverte; bi vet jo bl.a. at kreftsannsynligheten i latinamerikanske bygder nærme landbruk Roundup er 25% over samme variabel i byene der borte...og vanligvis er kreft mer utbredt i urbane strøk.

Men dette besvarer ikke spørsmålet mitt heller.

Anonymkode: f8fd5...849

Glyfosat binder seg raskt (og hardt) til jord og leirmineraler. Skal ikke se bort fra at det bindes til skifergrus heller. Når det er bundet blir ikke glyfosat brutt ned. Så jeg ville ha klart meg uten den skifergrusen, var jeg deg. Og så ville jeg meldt fra til Mattilsynet/lensmann om ulovlig bruk av glyfosat.

Anonymkode: 42653...a46

[AnonymBruker]

Faen. En perfekt kilde til grus permanent ødelagt altså? Det må jo spas ut derfra likevel, siden det ellers tetter avløpet under veien. Alt vann som renner igjennom hjelper ikke?

Anonymkode: f8fd5...849

[AnonymBruker]

Vanskelig å si. Glyfosat har den spesielle egenskap at det både binder seg godt til jord/mineraler men også er veldig vannløselig. Man måtte nesten ta en analyse av den grusen (det koster nok noen tusen). 

Anonymkode: 42653...a46

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg tør å spørre kommunen om det - og jeg legger ikke ut så mye selv...utrolig lei sak. Takk for gode svar!

Anonymkode: f8fd5...849

[absinthia]

Ta den grusen du har tenkt og spyl den. Her er en link mattilsynet om glyfosat https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/godkjenning_av_plantevernmidler/fakta_om_glyfosat.3100/binary/Fakta%20om%20glyfosat&ved=0ahUKEwj6u_etlZrWAhUEIJoKHXDsBw4QFghOMAc&usg=AFQjCNFl9wtpl7UJhDaEFT_gxwZ5NGz-Pg

[AnonymBruker]

Takk for lenken, men jeg ser ikke helt om skylling er så effektivt? Det står at det går i sedimentet, og at restsyren AMPA vil finnes igjen. Det står også dette, som får alle mine alarmbjeller til å ringe høyt:

Overvåkingsprogrammet JOVA analyserer blant annet for rester av plantevernmidler i bekker og elver i Norge. Glyfosat og AMPA er funnet i ca. 90 % av de prøvene hvor disse er analysert for i overflatevann. (...) Det er påvist spor av glyfosat (0,026 µg/l) og AMPA (0,010-0,012 µg/l) i en drikkevannundersøkelse av kommunale vannverk fra 2002. I grunnvann brukt til drikkevann er det gjort ett funn på 0,1 µg/l ved et vannverk i Eidskog.

😲

 

Anonymkode: f8fd5...849

[absinthia]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for lenken, men jeg ser ikke helt om skylling er så effektivt? Det står at det går i sedimentet, og at restsyren AMPA vil finnes igjen. Det står også dette, som får alle mine alarmbjeller til å ringe høyt:

Overvåkingsprogrammet JOVA analyserer blant annet for rester av plantevernmidler i bekker og elver i Norge. Glyfosat og AMPA er funnet i ca. 90 % av de prøvene hvor disse er analysert for i overflatevann. (...) Det er påvist spor av glyfosat (0,026 µg/l) og AMPA (0,010-0,012 µg/l) i en drikkevannundersøkelse av kommunale vannverk fra 2002. I grunnvann brukt til drikkevann er det gjort ett funn på 0,1 µg/l ved et vannverk i Eidskog.

😲

 

Anonymkode: f8fd5...849

Vel...det er altså slik at melet og annen mat du sannsynlig spiser hver dag er dyrket på arealer der det har bl litt sprøytet med glyfosat, for ikke å snakke om alle de andre du får i deg, hver dag. Man finner rester av langt verre midler i maten vår, men de fleste gangene er de på et nivå, der det ikke er direkte skadelig for oss - selv etter årevis med konsum. I tillegg har vi det som de fleste vasker koppene sine med, ting som man har i skapet på badet osv. Hårspray er mer farlig enn de restene som eventuelt fnnes på steinene du snakker om og det er svært sannsynlig at vi vil finne rester fra gift fra skjønnhetsprodukter i kroppen til de fleste av oss, - for ikke å snakke om de ekstra stoffene som det finnes mer rester av i kroppen til beboere, enn det gjør i folk som bor i mer spredtbygde strøk.

Rent bortsett fra at kommunens bruk av dette er totalt unødig og at den som sprøytet tydeligvis ikke har plantevernsmiddelsertifiseringskurs eller har sett bort fra regler man skal følge, så er det ingen fare. Det er mer forurensing i hagen din, dersom du har en bil i innkjørselen, enn det er å bruke disse steinene. 

Plantevernmiddelkurset mitt er riktignok utgått på dato, men jeg har tidligere jobbet med slikt + økologisk matproduksjon og er rimelig oppdatert på farer mht dette og lignende ting.

[AnonymBruker]

Takk for et godt innlegg! Skifergrusen er litt spesiell ved at den er svært tett. Jeg bruker den under busker som har skadedyrsangrep (sånt som stikkelsbærbladveps) og i potteplantene hjelper det mot hærmygg. Kan hende denne egenskapen gjør grusen vanskeligere å vaske, vanskeligere å "friskmelde"?

Her i huset bruker vi i alle fall så lite kjemi som vi klarer. Ingen skjønnhetsprodukter utenom sjampoo og såpe og vanlig fuktighetskrem. Vi bor svært spredtbygd, så det var en overaskelse at kommunen i det hele tatt dukket opp.

Anonymkode: f8fd5...849

[absinthia]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et godt innlegg! Skifergrusen er litt spesiell ved at den er svært tett. Jeg bruker den under busker som har skadedyrsangrep (sånt som stikkelsbærbladveps) og i potteplantene hjelper det mot hærmygg. Kan hende denne egenskapen gjør grusen vanskeligere å vaske, vanskeligere å "friskmelde"?

Her i huset bruker vi i alle fall så lite kjemi som vi klarer. Ingen skjønnhetsprodukter utenom sjampoo og såpe og vanlig fuktighetskrem. Vi bor svært spredtbygd, så det var en overaskelse at kommunen i det hele tatt dukket opp.

Anonymkode: f8fd5...849

Neppe. Årsaken til at den virker mot hærmygg, er at de ikke kommer til for å legge egg i jorda.

At plantevernmidler binder seg spesielt godt i leire, har med at leire består av en rekke små partikler, som gjerne vil sitte sammen. Hver eneste av disse partiklene har en overflate, - det vil si at en cm² leire har partikler som tilsammen har en mye større overflate, enn en cm grus.

For å si det på en forenkletl måte, er det på disse overflatene at div stoffer vil sitte fast og det er eksempelvis, plass til langt mer olje i et halvt kilo ris, enn rundt en mango med samme vekt, fordi det legger seg rundt de enkelte overflatene.

Ting som binder stoffer veldig hardt til seg, vil også avgi det saktere.

- Det var nattens leksjon i kjemi.