Erfaring med avdragsfrihet

[AnonymBruker]

Vi kjøpte huset vårt for noen år siden, og har siden da oppdaget mange feil som måtte utbedres. Vi fikk dekket noe av forsikring, men måtte også stå for mye av kostnaden selv. Noe betalte vi av egen lomme, mens annet måtte vi ta opp forbrukslån for å få gjort noe med så fort som mulig. 

I dag sitter vi i en økonimisk situasjon hvor vi faktisk klarer oss, men har lite til overs når alt er betalt. Det vil i praksis si at dersom oppvaskmaskinen skulle ryke, har vi ikke råd til å kjøpe ny. Vi vurderer derfor avdragsfrihet i et års tid for å få betalt ned noen "smålån" som tynger økonomien en del. Ny takst viser at vi per i dag har lån som utgjør under 60% av boligens markedsverdi. Ergo oppfyller vi vel egentlig kravet for å få avdragsfritt på hele boliglånet, såvidt jeg har skjønt...? 

Hva er din erfaring med avdragsfrihet som en løsning for å kvitte seg med annen gjeld? Jeg er klar over at boliglånet vil koste litt mer etter et år med avdragsfritt, men samtidig vil kostnaden ved at vi har betalt ned et lån hjelpe såpass mye på at vi likevel har totalt lavere lånekostnader. 

Anonymkode: 970fc...fc8

[AnonymBruker]

Avdragsfrihet pæ boliglån for å komme på fote økonomisk er da noe selv Silje i Luksusfellen anbefaler. Snakk med banken din.

(Men avdragsfrihet på kredittlån, det er galskap på grunn av renter.)

Anonymkode: ca66f...687

[Horge]

Har dere vurdert refinansiering?

Dette betyr at dere øker boliglånet, slik at dere får nedbetalt hele forbruksgjelden. På denne måten blir dere umiddelbart kvitt lånet med skyhøye renter.

[AnonymBruker]

1 time siden, Horge skrev:

Har dere vurdert refinansiering?

Dette betyr at dere øker boliglånet, slik at dere får nedbetalt hele forbruksgjelden. På denne måten blir dere umiddelbart kvitt lånet med skyhøye renter.

Dette er en skummel quick fix. Det er antageligvis noen kroner billigere, men man lærer mer av å kjenne det på kroppen at man faktisk må betale ned forbrukslånene sine ut fra lønningsposen sin.

Anonymkode: d4d1f...9bc

[Horge]

Hvis man ikke har lært, men bruker refinansieringen til å kunne ta opp ytterligere forbruksgjeld, så er det åpenbart en oppskrift på katastrofe.

I dette tilfellet har jeg dog inntrykk av at TS strengt tatt allerede ved opptak av forbruksgjelden visste at dette ikke var optimalt, og at de nå har kjent det tilstrekkelig på kroppen til å vite at de ikke vil opp i samme situasjon igjen.

Med mindre det er opplysninger som vi ikke har fått tatt del i her, så vil refinansiering trolig være det beste alternativet.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er en skummel quick fix. Det er antageligvis noen kroner billigere, men man lærer mer av å kjenne det på kroppen at man faktisk må betale ned forbrukslånene sine ut fra lønningsposen sin.

Anonymkode: d4d1f...9bc

Det trenger ikke være en skummel quick-fix. Det er bare å tvinge seg selv til å nedbetale det refinansierte beløpet i samme tempo som forbrukslånet. Da er det borte på en brøkdel av tiden, og mange tusen i renter spart.

Anonymkode: 332d1...e4e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det trenger ikke være en skummel quick-fix. Det er bare å tvinge seg selv til å nedbetale det refinansierte beløpet i samme tempo som forbrukslånet. Da er det borte på en brøkdel av tiden, og mange tusen i renter spart.

Anonymkode: 332d1...e4e

Det trenger ikke, men det er det for de fleste. I hvert fall i USA. 80-90% som refinansierer kredittkort og annen gjeld med høy rente ved å bake det inn i f.eks boliglån, faller tilbake til betydelig gjeld i løpet av et par år, for de har ikke fikset de dårlige vanene sine. Derfor tror jeg det er best å betale ned gjelden fra løpende inntekter mens man har avdragsfrihet, selv om det kan bli litt dyrere.

Anonymkode: d4d1f...9bc

[skrue]

Alt som reduserer renteutgiftene lønner seg så klart. MEN, renten er rekordlav for tiden. Det vil antagelig vare noen år til, men ikke uendelig. Avdragsfrihet betyr da i praksis at man venter med å betale ned det egentlige lånet til det blir dyrere å ha det. Jeg har brukt de siste fem årene på å betale ned boliglån så rask som mulig. For meg, som husker høye renter på 90-tallet og alle problemene det medførte, (hadde ikke lån selv da), føles tiden vi er i nå som en gylden sjanse.

[Fjompen]

12 timer siden, Horge skrev:

Hvis man ikke har lært, men bruker refinansieringen til å kunne ta opp ytterligere forbruksgjeld, så er det åpenbart en oppskrift på katastrofe.

I dette tilfellet har jeg dog inntrykk av at TS strengt tatt allerede ved opptak av forbruksgjelden visste at dette ikke var optimalt, og at de nå har kjent det tilstrekkelig på kroppen til å vite at de ikke vil opp i samme situasjon igjen.

Med mindre det er opplysninger som vi ikke har fått tatt del i her, så vil refinansiering trolig være det beste alternativet.

Ja, en kombinasjon av refinansiering og avdragsfrihet hvor man så betaler ekstra på lånet det man nå betaler på kredittgjelden vil minske den raskest, og kommer det en måned der oppvaskmaskinen ryker så unnlater en bare å betale ekstra akkurat den måneden. De ekstra kostnadene på huslånet er ubetydelige, og du sparer som du nevner en god del på renter/gebyrer på forbruksgjelden. 

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er en skummel quick fix. Det er antageligvis noen kroner billigere, men man lærer mer av å kjenne det på kroppen at man faktisk må betale ned forbrukslånene sine ut fra lønningsposen sin.

Anonymkode: d4d1f...9bc

Men nå har ikke forbrukslånene gått til forbruk, men er en investerering i boligen, så da er det vel absolutt lurt å øke boliglånet om banken godtar det.

Anonymkode: 9e8aa...d18

[Xcase33]

On 8.9.2017 at 10:08 AM, AnonymBruker said:

Vi kjøpte huset vårt for noen år siden, og har siden da oppdaget mange feil som måtte utbedres. Vi fikk dekket noe av forsikring, men måtte også stå for mye av kostnaden selv. Noe betalte vi av egen lomme, mens annet måtte vi ta opp forbrukslån for å få gjort noe med så fort som mulig. 

I dag sitter vi i en økonimisk situasjon hvor vi faktisk klarer oss, men har lite til overs når alt er betalt. Det vil i praksis si at dersom oppvaskmaskinen skulle ryke, har vi ikke råd til å kjøpe ny. Vi vurderer derfor avdragsfrihet i et års tid for å få betalt ned noen "smålån" som tynger økonomien en del. Ny takst viser at vi per i dag har lån som utgjør under 60% av boligens markedsverdi. Ergo oppfyller vi vel egentlig kravet for å få avdragsfritt på hele boliglånet, såvidt jeg har skjønt...? 

Hva er din erfaring med avdragsfrihet som en løsning for å kvitte seg med annen gjeld? Jeg er klar over at boliglånet vil koste litt mer etter et år med avdragsfritt, men samtidig vil kostnaden ved at vi har betalt ned et lån hjelpe såpass mye på at vi likevel har totalt lavere lånekostnader. 

Anonymkode: 970fc...fc8

Tror du bør vente å se utfallet av valget den 11 sep ...kommer rødgrønt til makten så går renta i været b.la. 
Tror Gro Harlem satte den opp til hele 16% etter nedgangstidene\cracket på 80-tallet.  Om den ikke kommer opp i de høydene så vil definitivt komme til å sette den betydelig opp fra dagens nivå om de kommer til makten. 

Du bør definitivt gå for avdragsfrihet slik dagens situasjon er - det er da ekstremt dyrt å ha smålån? det er egentlig en nobrainer. 

Smålån er for dem som ikke får lån andre plasser - derfor er renta så høy pga risikoen ved slike kunder.  

[Xcase33]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er en skummel quick fix. Det er antageligvis noen kroner billigere, men man lærer mer av å kjenne det på kroppen at man faktisk må betale ned forbrukslånene sine ut fra lønningsposen sin.

Anonymkode: d4d1f...9bc

Omg ..er du helt seriøs ? hadde jeg ikke visst bedre ...vel jeg stopper der

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men nå har ikke forbrukslånene gått til forbruk, men er en investerering i boligen, så da er det vel absolutt lurt å øke boliglånet om banken godtar det.

Anonymkode: 9e8aa...d18

Det stemmer at forbrukslån er ene og alene gått til oppgradering av bolig, men dette har også vært oppgradering som har vært nødvendig. Altan og bad som ikke var bygget etter forskrifter, blant annet. Dette måtte utbedres med en gang.  Derav også en kraftig verdistigning i forhold til det vi betalte for huset. 

TS

 

Anonymkode: 970fc...fc8

[AnonymBruker]

1 time siden, Xcase33 skrev:

Tror du bør vente å se utfallet av valget den 11 sep ...kommer rødgrønt til makten så går renta i været b.la. 
Tror Gro Harlem satte den opp til hele 16% etter nedgangstidene\cracket på 80-tallet.  Om den ikke kommer opp i de høydene så vil definitivt komme til å sette den betydelig opp fra dagens nivå om de kommer til makten. 

Du bør definitivt gå for avdragsfrihet slik dagens situasjon er - det er da ekstremt dyrt å ha smålån? det er egentlig en nobrainer. 

Smålån er for dem som ikke får lån andre plasser - derfor er renta så høy pga risikoen ved slike kunder.  

Da vi kjøpte huset var huset så godt som 100% finansiert av banken. Vi hadde litt egenkapital, men ikke allverden. Dermed fikk vi også beskjed om at banken hadde strukket seg så langt som de kunne i forhold til lån, så da feil, feil og atter feil ble oppdaget med huset, og forsikringa bare dekket halvparten av det, så var vår eneste mulighet å ta opp forbrukslån for å betale eksempelvis elektrikeren som plutselig måtte inn i bildet da det viste seg at varmepumpa ikke var koblet forskriftsmessig. Per i dag har boligen steget mye i verdi grunnet oppgradering, men også grunnet den naturlige verdistigningen som er på bolig i by, så ut fra dagens takst er vi på under 60% finansiering fra banken. Vi står derfor ganske fritt i forhold til hvordan vi vil omorganisere lånene våre. 

TS

 

Anonymkode: 970fc...fc8

[Xcase33]

51 minutes ago, AnonymBruker said:

Da vi kjøpte huset var huset så godt som 100% finansiert av banken. Vi hadde litt egenkapital, men ikke allverden. Dermed fikk vi også beskjed om at banken hadde strukket seg så langt som de kunne i forhold til lån, så da feil, feil og atter feil ble oppdaget med huset, og forsikringa bare dekket halvparten av det, så var vår eneste mulighet å ta opp forbrukslån for å betale eksempelvis elektrikeren som plutselig måtte inn i bildet da det viste seg at varmepumpa ikke var koblet forskriftsmessig. Per i dag har boligen steget mye i verdi grunnet oppgradering, men også grunnet den naturlige verdistigningen som er på bolig i by, så ut fra dagens takst er vi på under 60% finansiering fra banken. Vi står derfor ganske fritt i forhold til hvordan vi vil omorganisere lånene våre. 

TS

 

Anonymkode: 970fc...fc8

Skjønner - men hadde bedt banken om de var villige til å bare legge på rentene på lånet også ettersom rentene er veldig lave.

[Eliza Doalot]

3 timer siden, Xcase33 skrev:

Tror du bør vente å se utfallet av valget den 11 sep ...kommer rødgrønt til makten så går renta i været b.la. 
Tror Gro Harlem satte den opp til hele 16% etter nedgangstidene\cracket på 80-tallet.  Om den ikke kommer opp i de høydene så vil definitivt komme til å sette den betydelig opp fra dagens nivå om de kommer til makten. 

Dette er sprøyt, fra ende til annen. Det er ikke regjeringen som fastsetter renten, men Norges Bank. De igjen styrer etter gitte mål,  f.eks inflasjon og arbeidsledighet. På generelt grunnlag kan et regjeringsskifte riktignok påvirke forhold som igjen må korrigeres med endret rente, men det er absolutt ingen grunn til å tenke at det kommer til å skje nå.

Når det gjelder TS' opprinnelige spørsmål så ville jeg heller refinansiert smålånene inn i boliglånet, enn å søke avdragsfrihet. Grunnen til det er renten, som er vesentlig høyere på forbrukslån enn på boliglån. I dag betaler TS unødvendig mye i renter. Ved refinansiering kan de velge å eventuelt opprettholde samme beløp til nedbetaling frem til tilleggslånene er betalt, men vil da bruke en større del av betalingen på avdrag og mindre på renter. 

Jeg synes også det er en vesentlig forskjell på å refinansiere inn lån som har gått til å øke verdien på huset, og det å bake inn lån som har gått til rent forbruk. Jeg ser ingen grunn til at TS skal ha en "lærepenge" ifm dette. De måtte løse en situasjon de ikke kunne forutse, og løste det på den beste måten som de hadde forutsetning til. Hadde de hatt mulighet når dette oppsto, antar jeg at de hadde økt boliglånet allerede da.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Xcase33 skrev:

Tror du bør vente å se utfallet av valget den 11 sep ...kommer rødgrønt til makten så går renta i været b.la. 
Tror Gro Harlem satte den opp til hele 16% etter nedgangstidene\cracket på 80-tallet. 

Det var ikke Gro Harlem som satte opp renta. Sentralbanken setter renta. Og sentralbanken er uavhengig av regjeringen.

Anonymkode: d4d1f...9bc

[Xcase33]

3 hours ago, Eliza Doalot said:

Dette er sprøyt, fra ende til annen. Det er ikke regjeringen som fastsetter renten, men Norges Bank. De igjen styrer etter gitte mål,  f.eks inflasjon og arbeidsledighet. På generelt grunnlag kan et regjeringsskifte riktignok påvirke forhold som igjen må korrigeres med endret rente, men det er absolutt ingen grunn til å tenke at det kommer til å skje nå.

Når det gjelder TS' opprinnelige spørsmål så ville jeg heller refinansiert smålånene inn i boliglånet, enn å søke avdragsfrihet. Grunnen til det er renten, som er vesentlig høyere på forbrukslån enn på boliglån. I dag betaler TS unødvendig mye i renter. Ved refinansiering kan de velge å eventuelt opprettholde samme beløp til nedbetaling frem til tilleggslånene er betalt, men vil da bruke en større del av betalingen på avdrag og mindre på renter. 

Jeg synes også det er en vesentlig forskjell på å refinansiere inn lån som har gått til å øke verdien på huset, og det å bake inn lån som har gått til rent forbruk. Jeg ser ingen grunn til at TS skal ha en "lærepenge" ifm dette. De måtte løse en situasjon de ikke kunne forutse, og løste det på den beste måten som de hadde forutsetning til. Hadde de hatt mulighet når dette oppsto, antar jeg at de hadde økt boliglånet allerede da.

 

40 minutes ago, AnonymBruker said:

Det var ikke Gro Harlem som satte opp renta. Sentralbanken setter renta. Og sentralbanken er uavhengig av regjeringen.

Anonymkode: d4d1f...9bc

http://www.norges-bank.no/globalassets/upload/publikasjoner/staff-memo/2011/staffmemo_2011.pdf
"Fra reell til nominell En analyse av pengepolitikken i Norge fra devalueringen i 1986 til innføringen av inflasjonsmålet i 2001"

Nedenfor er et utdrag for det som er mest relevant i denne sammenheng - rapporten er forøvrig på 121 sider. 

På slutten av 1980-tallet ble den økte rentebelastningen gjennom de siste årene svært merkbar for det brede lag av befolkningen. Dermed fikk den faste valutakursen sin ilddåp som politisk styringsmål gjennom de vanskelige årene 1988 og 1989. For Arbeiderpartiregjeringen var det en vanskelig tid. Å se arbeidsledigheten stige i takt med den reelle renten og fortsatt stå last og brast ved valutakursens overordnede rolle som disiplinerende element i den økonomiske politikken, var helt på grensen av hva Brundtland 53 kunne tåle som statsminister. For finansministeren var det også en krevende tid, med et enormt press fra publikum om å gripe inn ovenfor renten.125 Også internt i eget parti kjempet regjeringen en kamp for den nye pengepolitikken. Som jeg omtalte tidligere i kapitlet hadde representanter fra partiets Stortingsgruppe høsten 1987 stått bak et opprør mot den høye renten og krevd at finansminister Gunnar Berge måtte gripe inn.126 Ut over høsten 1988 ble det bare verre, men selv om argumentene for lavere rente var mange var lavrentepolitikkens tid ugjenkallelig forbi i Arbeiderpartiets ledelse. Sjelden var det uttrykt klarere enn i det etter hvert noe slitte sitatet fra Arbeiderpartiets nestleder Einar Førde høsten 1988: ”- å vedta at renten skal gå ned er det samme som å bestemme at silda skal vende tilbake til Vestlandet”.127 Like fullt hadde regjeringen håp om at ved å opprettholde den pengepolitiske disiplinen skulle det være mulig å bringe renten nedover fra sitt nivå 5-6 prosentenheter høyere enn våre handelspartnere.

 

En gang til ...jeg hørte ikke helt hva dere sa var tilfelle vedr hvilken påvirkningen den økonomiske politikken har mot rentenivået? virkelig her må totalforståelsen opp for deres eget best for dette skremmer meg. 

Trenger ikke høre på det jeg sier men ta og les den rapporten og revurder hva dere sa her et par ganger til.