Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har ingen kjennskap til min egen far, annet enn navn, alder, bosted og mine stesøsken. Jeg har møtt disse søsknene ett par ganger, men vi har ikke noe til felles. Dermed ingen kontakt idag.

En dag vil jeg nok få beskjed om at faren min er syk evt død. Jeg har ingen følelser for han så jeg vil ikke hverken besøke han nå, evt når han blir syk eller dør.

Hva sier jeg den dagen den beskjeden kommer? Er det skikkelig ufint av meg å ikke møte opp på noe av dette? 

Jeg er like interessert i faren min som jeg er i en ukjent person hvor som helst i verden.

Anonymkode: ffd6c...188

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Selvsagt trenger du ikke det. Han viste tydeligvis ingen interesse for deg i ditt liv, så du trenger ikke vise noe interesse for ham etter han er død.

  • Liker 6
Gjest Catalina Culès
Skrevet

Nei det må du ikke, jeg har det som deg og har ikke tenkt å gå i min fars begravelse, blir som å gå i en vilt fremmede sin begravelse.

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen kjennskap til min egen far, annet enn navn, alder, bosted og mine stesøsken. Jeg har møtt disse søsknene ett par ganger, men vi har ikke noe til felles. Dermed ingen kontakt idag.

En dag vil jeg nok få beskjed om at faren min er syk evt død. Jeg har ingen følelser for han så jeg vil ikke hverken besøke han nå, evt når han blir syk eller dør.

Hva sier jeg den dagen den beskjeden kommer? Er det skikkelig ufint av meg å ikke møte opp på noe av dette? 

Jeg er like interessert i faren min som jeg er i en ukjent person hvor som helst i verden.

Anonymkode: ffd6c...188

Du tar sorgene på forwkudd. Den dagen du står i denne aktuelle situasjonen vet du svarene og hva som da er riktig for deg.

En annen sak er hvorfor ikke prøve å bli kjent med din egen far før det er for sent? 

Anonymkode: edb01...aa1

  • Liker 3
Skrevet

Du må ingen ting. Man må ikke gjøre slikt selv om man deler dna.

Anonymkode: 4c0c2...974

  • Liker 2
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du tar sorgene på forwkudd. Den dagen du står i denne aktuelle situasjonen vet du svarene og hva som da er riktig for deg.

En annen sak er hvorfor ikke prøve å bli kjent med din egen far før det er for sent? 

Anonymkode: edb01...aa1

Hvorfor skal jeg bli kjent med han? Jeg har en ny far som har vært der for meg helt siden jeg var 3-4 år. Det er han som er PAPPA for meg.

Når min egen far ikke har vist interesse på flere tiår, så viser inne jeg det for han heller. Jeg har aldri i mitt liv snakket med han, mulig babling som baby frem til mamma gikk fra han da jeg var 1.5 år.

Jeg synes bare det er vanskelig å vite helt sikkert hva som skal gjøres eller ikke gjøres i enkelt situasjoner.

Anonymkode: ffd6c...188

  • Liker 3
Skrevet
1 time siden, Blair Waldorf skrev:

Nei det må du ikke, jeg har det som deg og har ikke tenkt å gå i min fars begravelse, blir som å gå i en vilt fremmede sin begravelse.

Godt å høre at jeg ikke er alene om å føle det sånn 👍

Anonymkode: ffd6c...188

Skrevet

Det er jo ikke engang sikkert at du vil få vite om dødsfallet før etter begravelsen. At du først får vite det i forbindelse med utdeling av arv. 

Anonymkode: 85e2b...b1c

  • Liker 1
Skrevet
8 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor skal jeg bli kjent med han? Jeg har en ny far som har vært der for meg helt siden jeg var 3-4 år. Det er han som er PAPPA for meg.

Når min egen far ikke har vist interesse på flere tiår, så viser inne jeg det for han heller. Jeg har aldri i mitt liv snakket med han, mulig babling som baby frem til mamma gikk fra han da jeg var 1.5 år.

Jeg synes bare det er vanskelig å vite helt sikkert hva som skal gjøres eller ikke gjøres i enkelt situasjoner.

Anonymkode: ffd6c...188

Din mor gikk fra han? Kan det ha noe med det å gjøre?

Anonymkode: 553fa...610

Skrevet

Jeg er i nesten samme situasjon.  Har bare møtt faren min 3 ganger, har hatt noe kontakt med halvsøster men ingenting på 8 år. Ingen kontakt med hans 3 søsken, altså mine onkler/tanter eller søskenbarn.  Vurderer også å ikke gå i begravelse, men håper jeg arver.  Så kynisk er jeg, og det er det mange grunner til. 

Anonymkode: 92bd4...21a

  • Liker 2
Skrevet
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre at jeg ikke er alene om å føle det sånn 👍

Anonymkode: ffd6c...188

Så absolutt ikke alene om å føle det sånn ;-)

Anonymkode: 38791...402

Skrevet
23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din mor gikk fra han? Kan det ha noe med det å gjøre?

Anonymkode: 553fa...610

Hva så? Barnet har jo ingen skyld i det.

  • Liker 3
Skrevet

Når det gjelder begravelsen, så går man dit for å vise den avdøde en siste respekt og ta farvel. I ditt tilfelle finnes hverken respekt eller noen å ta farvel med. Går du likevel, kan du komme til å bli nysgjerrig på hvem denne mannen var, han som er ditt genetiske opphav. Men da er det for sent. Så trist, så trist. Et berømt dikt er skrevet om dette:

Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Den at det var for sent
da du skjønte dette

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage
Døgnet har mange timer
året har mange dage

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...