Å jobbe i barnehage som ufaglært

[AnonymBruker]

Jeg er arbeidsledig, hvor det forventes at jeg tar de jobbene jeg egentlig ikke egner meg i.

Samboeren min presser meg til å søke på jobb som barnehagevikar. Men jeg kjenner meg selv godt nok, og vet at jeg ikke kan jobbe med mennesker:/ Å barn er siste sorten å ha med å gjøre..

Hvordan i all verden skal jeg kunne jobbe med noe slikt når jeg er lite sosial, ikke greier å være mentalt til stede hele tiden, blir fort sliten, ikke takler mentalt stress osv..

Samboer presser meg hovedsakelig pga.at barnehagejobben har dagvakter. Slik at det ikke skal kræsje med hans jobb.

Altså, jeg vil gjærne ta meg en jobb! Men jeg vet at barnehage er noe som jeg ikke kommer til å takle. Det er jo et stort ansvar, og som krever din fokus hele tiden.. Og jeg har bare butikkerfaring, hvor jeg styrte oppgavene mine selv. 

Noen som har erfaring med div.vikarjobber?

 

Anonymkode: ec3ea...579

[saltyliquorice]

Det er ikke spesielt vanskelig å få vikarjobb i barnehage, men det er en jobb hvor det forventes at du kan gi av deg selv. Du må tørre å snakke med foreldre, være tilstede i barns lek og kunne utføre andre generelle oppgaver. Det er annerledes enn å stå i kassa (snakker av erfaring). Men det kan jo faktisk hende at du faktisk er egnet til jobben og ikke veit det, fordi du ikke har prøvd. Hvem vet, kanskje du overrasker deg selv? Ta et par vikarvakter og kjenn litt på det, funker det ikke så er det nok best å finne noe annet.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, saltyliquorice skrev:

Det er ikke spesielt vanskelig å få vikarjobb i barnehage, men det er en jobb hvor det forventes at du kan gi av deg selv. Du må tørre å snakke med foreldre, være tilstede i barns lek og kunne utføre andre generelle oppgaver. Det er annerledes enn å stå i kassa (snakker av erfaring). Men det kan jo faktisk hende at du faktisk er egnet til jobben og ikke veit det, fordi du ikke har prøvd. Hvem vet, kanskje du overrasker deg selv? Ta et par vikarvakter og kjenn litt på det, funker det ikke så er det nok best å finne noe annet.

Jeg er ikke så tålmodig med barn. Har et fra før, og føler at det er nok med det.

Vi får se hva som skjer:) Er egentlig redd for å bli mislikt, på grunn av at jeg ikke er så åpen av meg.. Og at jeg ikke greier å henge med.

Regner uansett med å ikke få så mye som en vikarjobb en gang, da de heller tar folk med liknende bakgrunn. 

Anonymkode: ec3ea...579

[AnonymBruker]

Barna trenger ikke flere ufaglærte rundt seg. Ha litt respekt for faget.

Anonymkode: b74d1...279

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke så tålmodig med barn. Har et fra før, og føler at det er nok med det.

Vi får se hva som skjer:) Er egentlig redd for å bli mislikt, på grunn av at jeg ikke er så åpen av meg.. Og at jeg ikke greier å henge med.

Regner uansett med å ikke få så mye som en vikarjobb en gang, da de heller tar folk med liknende bakgrunn. 

Anonymkode: ec3ea...579

Det er annerledes med andres barn enn eget 😉

Men det er også veldig krevende å arbeide med barn.  Det krever tilstedeværelse og tålmodighet på en annen måte enn for eksempel en butikkjobb.  

Anonymkode: efbd8...330

[Gjest Frøyahjerte]

Om du selv mener du ikke passer til å arbeide i barnehagen skal du ikke gjøre det. For barnas skyld, foreldrene deres og din egen. Barna trenger voksne som genuint ønsker å tilbringe opptil 40 timer i uka sammen med dem, som er glad i dem og vil dem det beste. Dette for å gi dem de beste forutsetninger for et godt liv også senere i livet. De voksne/nettverket  rundt de minste er selve grunnmuren i deres liv og utvikling også senere i livet, og hjernen er på det mest sårbare for kognitiv og emosjonell utvikling  første 7 årene. Kravene for hvem som får jobbe i barnehagen bør strammes inn... Jeg ønsker deg lykke til med jobb og karriere ☺️

Endret 8. september 2017 av Frøyahjerte

[AnonymBruker]

Vet du,slike som deg skulle vært fratatt all trygd. Du skal ta enhver jobb som måtte dukke opp for å få rett til dagpenger. 

Jeg er selv på aap pga kroniske smerter, jeg kan ikke fortsette i min ordinære jobb som hjelpepleier. Jeg er villig til å gjøre hva som helst for å kunne stå i jobb. Om så plukke søppel, om det hadde vært det eneste kroppen min klarte å stå i.

Du burde seriøst skjerpe deg! Du er frisk og fin og kan ta de jobbene som måtte komme. Jeg skulle ønske JEG kunne ta en hvilken som helst jobb, men jeg kan ikke det pga min fysiske helse. Fryktelig synd, for jeg er villig til å gjøre det som måtte funke.

Du derimot, har etter mitt syn vondt i viljen! Du får ta barnehagejobben mens du leter etter noe annet. Jeg regner med nav ville stoppet stønaden din om de så dette innlegget. Du svartmaler jobben uten å engang ha prøvd. Du vil få 3 dagers opplæring før du skal jobbe selvstendig. Prøv det før du lar uviljen avgjøre.

Anonymkode: 016ac...b1c

[Gjest Sisti]

Barnehage og sykehjem er to steder jeg mener man ikke skal prøve seg i jobb hvis man ikke har lyst/ikke har egenskapen som trengs. Alle kan ikke jobbe med alt, og man skal ikke ha dårlig samvittighet for å innse at man faktisk er fullstendig uegnet til visse jobber. 

[Tibbie]

Skjønner at det frister lite med en jobb man absolutt ikke vil ha, men man trenger jo penger for å leve bra. Samboeren din er sikkert lei av å forsørge for dere alle tre.

Om du ikke kan noe og ikke er attraktiv på markedet, hva med å studere litt? Da har du rett på studielån. Så har du større sjanser i å få deg en jobb etterpå (underveis også, for den saks skyld)

[AnonymBruker]

Jeg trodde heller at jeg aldri i verden ville fungere i en barnehagejobb, men nå er jeg utdannet fagarbeider og stortrives! Prøv det før du bestemmer deg. Jeg jobbet i butikk før jeg begynte å jobbe i barnehage, og ja- det er veldig annerledes enn butikk men samtidig må du jo gi av deg selv i en butikkjobb også. 

Jeg er ikke veldig utadvendt, jeg har ikke alltid så mye tålmodighet og mye lyd gjør meg sliten men jeg har funnet måter å takle det på. Det er dessuten STOR forskjell på det å ha egne barn og å jobbe i barnehage.

Anonymkode: 6b575...940

[AnonymBruker]

9 timer siden, Tibbie skrev:

Skjønner at det frister lite med en jobb man absolutt ikke vil ha, men man trenger jo penger for å leve bra. Samboeren din er sikkert lei av å forsørge for dere alle tre.

Om du ikke kan noe og ikke er attraktiv på markedet, hva med å studere litt? Da har du rett på studielån. Så har du større sjanser i å få deg en jobb etterpå (underveis også, for den saks skyld)

Jeg har dagpenger

TS

Anonymkode: ec3ea...579

[AnonymBruker]

Har du prøvd å få deg butikkjobb? Gjør heller det du har lyst til. Samboeren din kan ikke bestemme når det er best for deg å jobbe.

Anonymkode: 9a7ac...c8f