Trenger litt råd for veien videre ifht studier/sykepleie/helsefag

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ei jente på 25 år og har 3 barn.

Jeg gikk helsefag vg1 og helsefargarbieder vg2 + påbygg vg3. 
Har ikke gått læretiden som helsefagarbeider. Har nå igjen ett års tid som frisørlærling da jeg begynte med det etter mammapermisjon slutt etter videreående. Jeg trives veldig men sliter litt med å se for meg å drive med det å være lykkelig i den jobben resten av livet. 
Jeg har alltid hatt en drøm om å bli sykepleier (deretter jordmor eller helsesøster). Hadde planen klar, skolen var kommet inn på men så ble jeg gravid. Og da stoppet det naturlig nok litt opp. Og pga vi ønsket flere barn uten altfor stort alderssprang osv, ble det hele satt på vent å jeg tenkte jeg fikk gjøre noe annet som var litt mere overkommelig samt at jeg kunne gjøre det og ha en inntekt.

Jen sliter litt med å se det skulle gå med 3år (evt 4år deltid) sykepleiestudie når man har 3 barn. Noe må jeg jobbe i tillegg til studiene. Altså selvsagt, det er hva man gjør det til og det er helt sikkert oppnåelig! Men jeg er litt opptatt av å være «HER» nå imens barna er små. Ikke drukne i arbeid og stress. Redd for å angre siden og føle på at jeg gikk glipp av den viktigste tiden med barna. 
Men samtidig er jeg utrolig klar for å lære igjen. Klør etter å sitte i ett «klasserom» og få litt input i mammahjernen.

Men det jeg lurer på er om jeg skal gå for å fullføre helsefagarbeider. Det er da 2 år som lærling med lærlinglønn+stipend. Absolutt helt overkommelig både pga arbeidstider og lønn.  Det kan jo godt være det er nok for meg. At jeg vil trives «kun» som helsefagarbeider. Jeg ser mere for meg å jobbe på sykehjem fremfor sykehus uansett.

Eller om jeg skal gyve på sykepleierutdanningen om ett års tid når jeg har fullført frisørutdanningen og jobbet litt. Da er jeg ferdig utdannet om 5 pr fra nå.. Da er jeg 30 og det føler så utrolig lenge til! Det blir å da 5 tøffe år med mye dårligere økonomi, mye kvelder, mye praksis osv. 
Men det er mulig for oss. Vi har alt vi trenger og klarer oss bra økonomisk.

Det som og er greia er at jeg må ta opp igjen ett fag fra påbygg før evt sykepleien. Norsk. som da er 3 eksamner. Det koster meg 3500,-. Ikke at det er så mye penger, men det er totalt unødvenig om jeg da velger å gå helsefaglærling.

Skjønner at ingen her kan velge for meg eller si konkret hva jeg burde gjøre. Men håper på litt feedback og meninger hva DU ville gjort eller hva du synes høres mest fornuftig ut.

 

Beklager langt og rotete innlegg. Håper noen tar seg tid til å lese og svare.

 

<3

Anonymkode: 1203d...c93

[AnonymBruker]

Jeg ville helt klart ha gått for å bli sykepleier! Det gir deg en solid faglig bakgrunn, lett å få jobb og med tiden kan du videreutdanne deg dersom du føler for deg. 

3/4 år virker kanskje lenge å studere, men det går FORT! Har selv vært studentmamma - det er supert  Og utdanning er en investering for fremtiden uansett! Du vil jo ikke bruke så veldig mye lengre tid på en bachelor enn på fagbrev. 

Det er vanskelig å få seg noe vettug jobb som helsefagarbeider (har jeg hørt). Dette er ikke en safe utdanning, og man er mye mer attraktiv som sykepleier. Spesielt på sykehjem! 

Jeg er selv ferdig utdannet når jeg er 30 år. Det er da ingen gammel alder! 

Anonymkode: 89b2f...a28

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville helt klart ha gått for å bli sykepleier! Det gir deg en solid faglig bakgrunn, lett å få jobb og med tiden kan du videreutdanne deg dersom du føler for deg. 

3/4 år virker kanskje lenge å studere, men det går FORT! Har selv vært studentmamma - det er supert  Og utdanning er en investering for fremtiden uansett! Du vil jo ikke bruke så veldig mye lengre tid på en bachelor enn på fagbrev. 

Det er vanskelig å få seg noe vettug jobb som helsefagarbeider (har jeg hørt). Dette er ikke en safe utdanning, og man er mye mer attraktiv som sykepleier. Spesielt på sykehjem! 

Jeg er selv ferdig utdannet når jeg er 30 år. Det er da ingen gammel alder! 

Anonymkode: 89b2f...a28

Ja det er sant det du sier. Og jeg får jo uansett de jobbene jeg vil som sykepleier+at jeg da kan bytte på litt mere i bredt spekter fremfor som helsefagarbider. Det er nok jeg som er 35 i hodet allerede. Føler meg jo så gammal alt. Men det er jeg jo ikke  Ja jeg får nok bare brette opp ermene og la det stå til!  Takk

Anonymkode: 1203d...c93

[bettsa]

Skjønner at du vil være tilstede når barna er små, men du får igjen for dette ved å ha en utdannelse som gir deg garantert jobb.

[AnonymBruker]

Helt ærlig så vil jeg anbefale deg å holde deg unna sykepleier yrket.Jeg er sykepleier selv,og jeg angrer..Da jeg var ung drømte jeg om å hjelpe folk,og gjøre en forskjell i menneskers liv.Hadde jeg bare visst..

Men man blir stadig møtt med hets og utakknemlighet fra pårørende og pasienter.Bare se på de uttallige trådene her inne som omhandler dritt om sykepleiere,nesten like ille som trådene om de på uføretrygd og muslimere.Du vil slite deg ut og ingen vil takke deg for det. 

For ikke å snakke om den lave lønna som bare er til å le av!Se på tråden "hva tjener en helsefagarbeider?"

Jeg har også 3 små barn og hverdagen går knapt rundt med turnusarbeid.

Høres veldig negativ ut nå,men jeg gir deg råd i beste mening.Sats heller på frisøryrket eller studer noe annet spennede som gir igjen for den harde studietiden og evt studiegjeld.☺

Anonymkode: ddb40...0f0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig så vil jeg anbefale deg å holde deg unna sykepleier yrket.Jeg er sykepleier selv,og jeg angrer..Da jeg var ung drømte jeg om å hjelpe folk,og gjøre en forskjell i menneskers liv.Hadde jeg bare visst..

Men man blir stadig møtt med hets og utakknemlighet fra pårørende og pasienter.Bare se på de uttallige trådene her inne som omhandler dritt om sykepleiere,nesten like ille som trådene om de på uføretrygd og muslimere.Du vil slite deg ut og ingen vil takke deg for det. 

For ikke å snakke om den lave lønna som bare er til å le av!Se på tråden "hva tjener en helsefagarbeider?"

Jeg har også 3 små barn og hverdagen går knapt rundt med turnusarbeid.

Høres veldig negativ ut nå,men jeg gir deg råd i beste mening.Sats heller på frisøryrket eller studer noe annet spennede som gir igjen for den harde studietiden og evt studiegjeld.☺

Anonymkode: ddb40...0f0

Eller du kan være lur å ta videreutdanning, der du kan få god turnus eller bare dagarbeid, være ettertaktet, møte takknemlige epasienter og få bedre lønn. 

Anonymkode: c3050...d36

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig så vil jeg anbefale deg å holde deg unna sykepleier yrket.Jeg er sykepleier selv,og jeg angrer..Da jeg var ung drømte jeg om å hjelpe folk,og gjøre en forskjell i menneskers liv.Hadde jeg bare visst..

Men man blir stadig møtt med hets og utakknemlighet fra pårørende og pasienter.Bare se på de uttallige trådene her inne som omhandler dritt om sykepleiere,nesten like ille som trådene om de på uføretrygd og muslimere.Du vil slite deg ut og ingen vil takke deg for det. 

For ikke å snakke om den lave lønna som bare er til å le av!Se på tråden "hva tjener en helsefagarbeider?"

Jeg har også 3 små barn og hverdagen går knapt rundt med turnusarbeid.

Høres veldig negativ ut nå,men jeg gir deg råd i beste mening.Sats heller på frisøryrket eller studer noe annet spennede som gir igjen for den harde studietiden og evt studiegjeld.☺

Anonymkode: ddb40...0f0

Ja dette var fryktelig negativt.! Beklager men deg ville jeg ikke hatt som pleier..
 

 Nå er det slik at jeg allerede har erfaring med yrket. Har allerede jobbet på sykehjem, PU bolig, hjemmetjenesten og dementavdeling. Har stortrivdes alle stedene jeg. Du hjelper jo ikke nå, for du svarer utifra din mistrivsel... Jeg sier jo allerede det er dette yrket (eller tilsvarende) jeg vil! Det gir meg glede og jeg blir lykkelig av det. Så hvorfor i det hele tatt gidde å si jeg da burde fortsette som frisør eller noe annet som gir igjen for den harde studietiden? Hadde jeg vært sykepleier nå hadde jeg fått igjen for det. Hver eneste dag.. på jobb. 

Og økonomien her er god så jeg har ikke behov for noe høyere lønn enn normalen.
I det lange løp er det uansett helsesøster som jeg håper kan nåes en dag  
Jeg tenker det faktisk er noe man må tåle... Det er ikke så rart mtp man går rundt veldig mange sårbare mennesker i vanskelige situasjoner.  Nå har ikke jeg sett igjennom trådene her, da det er første gangen jeg er på dette forumet. Men sykepleier er noe jeg virkelig ser opp til! Det er ett yrke å være stolt av og som jeg har inntrykk av at mage blir imponert av!

 

Anonymkode: 1203d...c93

[AnonymBruker]

Har ikke så mye å komme med her, men jeg kan fortelle deg at de 3 årene går utrolig fort!

Jeg går sisteåret på en bachelor nå og det føles som om jeg startet i går. 

Anonymkode: 0b8fb...230

[AnonymBruker]

Jeg startet og i frisørbransjen, men ble ikke ferdig med lærlingtiden pga barn. 15 år senere har jeg nå startet på sykepleierutdanning, 35 år gammel. Følg hjertet ditt. Å studere i voksen alder er helt fantastisk, og særlig når man VET at det er dette jeg vil. Som 20-åring er det ikke alltid man vet hva man vil. 

Anonymkode: 58d55...13e

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eller du kan være lur å ta videreutdanning, der du kan få god turnus eller bare dagarbeid, være ettertaktet, møte takknemlige epasienter og få bedre lønn. 

Anonymkode: c3050...d36

Det er svært mange som tror de gjør lurt i å ta videreutdanning ,for så å oppleve at de aldri fikk noe jobb likevel.Og de jobbene med fin turnus eller bare dagarbeid vokser ikke på trær!Jeg vet om flere sykepleiere son fortsatt sliter i sin gamle jobb etter endt videreutdanning.

Det kan bli krevende å være sykepleier med 3 små barn.Vær innstilt på at du kan komme til å jobbe både julaften,påske og 17.mai typiske familiedager der alle helst vil ha fri.Det er mange som ikke tenker over sånt før de kommer ut i jobb og får kjenne det på kroppen.

Anonymkode: ec5bc...c1c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er svært mange som tror de gjør lurt i å ta videreutdanning ,for så å oppleve at de aldri fikk noe jobb likevel.Og de jobbene med fin turnus eller bare dagarbeid vokser ikke på trær!Jeg vet om flere sykepleiere son fortsatt sliter i sin gamle jobb etter endt videreutdanning.

Det kan bli krevende å være sykepleier med 3 små barn.Vær innstilt på at du kan komme til å jobbe både julaften,påske og 17.mai typiske familiedager der alle helst vil ha fri.Det er mange som ikke tenker over sånt før de kommer ut i jobb og får kjenne det på kroppen.

Anonymkode: ec5bc...c1c

Som jeg har sagt høyere opp i tråden så er målet helsesøster  
men ja ser poenget ditt. Men også som skrevet har jeg tidligere jobber som heselfagarbider(ikke ferdig) men på lik linje, både sykehjem, pu bolig, hjemmesykepleien osv så er godt kjent med det ja. Det er selvsagt en ulempe, men det får bare gå for en liten stund

Anonymkode: 1203d...c93

[AnonymBruker]

Jeg syntes du skal utdanne deg til sykepleier fremfor å ta fagbrev som helsefagarbeider. Da er du garantert jobb, og kommunehelsetjenesten er desperate etter sykepleiere så 100% stilling får du nok hvis du ønsker det. 

MEN; Ikke utdann deg til sykepleier med mindre du er forberedt på å jobbe turnus resten av ditt yrkesaktive liv. Det er mange om beinet for de få dagstillingene som finnes, og da kan arbeidsgiver plukke fra øverste hylle. Det er altså svært få sykepleiere som ender opp med en dagjobb. Som helsesøster er det nok ikke så lett å få jobb heller (det var i alle fall ikke det for få år siden) så jeg ville ikke utdannet meg til sykepleier i den tro at jeg noen gang vil få en ren dagstilling, da sjansene for dette er mindre enn de fleste som starter på sykepleierutdanningen ser ut til å tro. Og å jobbe turnus med kveld, helg og helligdager er tøft å kombinere med familieliv. 

Men dersom du ikke ser på turnusjobbing som noe problem så ville jeg gått for sykepleierutdanningen fremfor fagbrev som helsefagarbeider. 

Anonymkode: 5acb9...818