Lei meg for hvor dårlig det går(pleieass.)

[AnonymBruker]

Jeg er syp. student og har nettopp begynt som ekstrahjelp på et eldrehjem. 

Jeg føler meg så oppgitt fordi jeg er så dårlig på å kommunisere med veldig syke. Altså å drive stell på de som kan knapt bevege seg og behøver mye hjelp. 

På opplæring har jeg ikke fått lese gjennom journalen og ingen har sagt spesifikt hva som feiler de enkelte. Om det er noe jeg må passe på etc.

jeg har observert men mest deltatt.

Jeg vet ikke hvorfor men jeg syntes det er så vanskelig å beroligjøre de. Det går fint å snakke men hvis de skriker elller oppfører seg dårlig blir jeg usikker. Jeg var så sikker at det var dette jeg ville men nå innser jeg at det er kanskje feil. At jeg ikke har personligheten fir det..

 

jeg har også stelt en pasient som kunne gå med rullator  men jeg ble så redd for at hun skulle falle! Så alt ble gjort så fort som mulig.

 

Er det bare meg som har opplevde å være så dårlig?

Anonymkode: 8f9e4...f0c

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er sånne ting som kommer seg etter hvert. Så klart er du usikker. Gi det et par uker først.  

Anonymkode: 003d1...45f

[AnonymBruker]

Det er sånn som kommer etter hvert!  Jeg jobber også som assistent på sykehjem og var skikkelig dårlig på det i starten (hva skal jeg si? Hvordan skal jeg oppføre meg? osv) men når jeg ble litt varm i trøya og ble bedre kjent med brukerne gikk det myyye bedre !  Nå er det ikke noe problem lenger, så bare gi det litt tid så er jeg sikker på at det ordner seg! 

Anonymkode: 9c526...32d

[AnonymBruker]

Det var er sjokk for meg å begynne som pleieassistent fordi jeg med e gang ble plassert hos en døende person i siste fase. Jeg følte også at jeg måtte bruke hele meg på en helt annen måte enn i en tidligere jobb i butikk. Men det gikk seg til etter en måned eller to når jeg kom inn i det og tipper det samme vil skje med deg når du blir mer vant til brukerne, rutinene og hvordan du skal reagere på ting. 

Anonymkode: a5c05...a7d

[AnonymBruker]

På 8.9.2017 den 14.00, AnonymBruker skrev:

Det var er sjokk for meg å begynne som pleieassistent fordi jeg med e gang ble plassert hos en døende person i siste fase. Jeg følte også at jeg måtte bruke hele meg på en helt annen måte enn i en tidligere jobb i butikk. Men det gikk seg til etter en måned eller to når jeg kom inn i det og tipper det samme vil skje med deg når du blir mer vant til brukerne, rutinene og hvordan du skal reagere på ting. 

Anonymkode: a5c05...a7d

Håper det. Var jo voldsomt at du måtte sitte hos en dødende pasient....

På 7.9.2017 den 23.32, AnonymBruker skrev:

Det er sånn som kommer etter hvert!  Jeg jobber også som assistent på sykehjem og var skikkelig dårlig på det i starten (hva skal jeg si? Hvordan skal jeg oppføre meg? osv) men når jeg ble litt varm i trøya og ble bedre kjent med brukerne gikk det myyye bedre !  Nå er det ikke noe problem lenger, så bare gi det litt tid så er jeg sikker på at det ordner seg! 

Anonymkode: 9c526...32d

Ja, det er bare en ekkel følelse. Jeg føler meg helt forvirret og er så redd for at noen skal falle, eller at jeg skal gi noen noe å drikke som de egentlig ikke skal ha

På 7.9.2017 den 20.58, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dette er sånne ting som kommer seg etter hvert. Så klart er du usikker. Gi det et par uker først.  

Anonymkode: 003d1...45f

Ja, men det virker som personen jeg gikk i opplæring hos, mente at det ikke skulle være sånn. At jeg må tørre å gi mer av meg selv. Dette er en dame som har drevet med dette i MANGE tiår, liksom. 

 

Har dere noen tips om gode setninger el. som hjelper å roe ned engstelige pasienter? Foruten andre tips tar jeg gjerne i mot

Anonymkode: 8f9e4...f0c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er bare en ekkel følelse. Jeg føler meg helt forvirret og er så redd for at noen skal falle, eller at jeg skal gi noen noe å drikke som de egentlig ikke skal ha

Har dere noen tips om gode setninger el. som hjelper å roe ned engstelige pasienter? Foruten andre tips tar jeg gjerne i mot

Skjønner det. Men tror du overtenker mye av oppgavene dine. Hva mener du med å gi pasienter feil drikke? Om du gir noen saft og den personen har diabetes så er det ikke krise altså. Samme med melk eller juice. Om du får beskjed at det er feil så har du lært det til neste gang.   Noen pasienter faller stadig, selv om det er noe vi skal prøve å hindre. 

Om det er noen pasienter som er engstelige så kan du prøve å si at du er her, eller prøve å finne på kjekke aktiviteter. 

Anonymkode: 003d1...45f

[AnonymBruker]

Etter hvert som du jobber mer, og kjenner pasientene mer, så blir du tryggere og varmere. Du kommer inn i det! 

Pust ut, og slapp av. Om du for eksempel ikke vet hva du skal snakke om, eller si til en døende sengeliggende pasient under stell, så forklar alt du gjør. Men hold det enkelt. Trenger ikke berolige de, eller snakke om diagnoser eller lignende, men kun være der, og småsnakke. Forklare ting hjelper veldig, og det er og veldig viktig for en pasient. For eksempel "Nå skal jeg vaske ansiktet ditt, Kari. Så tørker vi litt forsiktig. Nå tar vi av denne toppen, så skal du få noe rent på deg. osv.." 

Anonymkode: 310c8...701

[AnonymBruker]

På 9.9.2017 den 20.10, AnonymBruker skrev:

Etter hvert som du jobber mer, og kjenner pasientene mer, så blir du tryggere og varmere. Du kommer inn i det! 

Pust ut, og slapp av. Om du for eksempel ikke vet hva du skal snakke om, eller si til en døende sengeliggende pasient under stell, så forklar alt du gjør. Men hold det enkelt. Trenger ikke berolige de, eller snakke om diagnoser eller lignende, men kun være der, og småsnakke. Forklare ting hjelper veldig, og det er og veldig viktig for en pasient. For eksempel "Nå skal jeg vaske ansiktet ditt, Kari. Så tørker vi litt forsiktig. Nå tar vi av denne toppen, så skal du få noe rent på deg. osv.." 

Anonymkode: 310c8...701

Jeg håper det. Det er greit med vanlig kommunikasjon; det greier jeg helt fint, men om jeg skal inn til en pasient som skriker og hyler fordi den ikke vil ha på seg klær eller bli vasket på ryggen, det er da jeg sliter. 

På 9.9.2017 den 20.05, AnonymBruker skrev:

Skjønner det. Men tror du overtenker mye av oppgavene dine. Hva mener du med å gi pasienter feil drikke? Om du gir noen saft og den personen har diabetes så er det ikke krise altså. Samme med melk eller juice. Om du får beskjed at det er feil så har du lært det til neste gang.   Noen pasienter faller stadig, selv om det er noe vi skal prøve å hindre. 

Om det er noen pasienter som er engstelige så kan du prøve å si at du er her, eller prøve å finne på kjekke aktiviteter. 

Anonymkode: 003d1...45f

Vel jeg hadde en opplevelse tidligere at det var en pasient som ikke fikk lov til å være for seg selv, ikke fikk lov til å drikke fordi han skulle til observasjon på sykehuset litt senere på dagen. Dette var da jeg jobbet som vaskehjelp på et sykehus en sommer. Jeg vet at et sykehjem ikke er et sykehus, men er så redd for å gjøre slike feil.

 

Anonymkode: 8f9e4...f0c