Middelalder tråden

[Gjest Catalina Culès]

En historie tråd om middelalderen og litt senere.

Endret 7. september 2017 av Catalina Culès

[Gjest Winza]

Nå ble jeg nysgjerrig

[An0nymBruker]

1 minutt siden, Winza skrev:

Nå ble jeg nysgjerrig

Jeg også

En hemmelighetsfull tråd

[Gjest Catalina Culès]

Det var egentlig bare en dobbel tråd, men nå fant jeg ut hva den kunne brukes til 

[Gjest Catalina Culès]

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tideller renessansen. Innen politisk historie har det vært vanlig å tidsfeste den mer presist til 476–1453, med henholdsvis det vest- og østromerske rikes fall som ytterpunktene.

I dag brukes det vanligvis om perioden ca. 500–1500. Omskiftningene som markerer innledningen til middelalderen er Vestromerrikets fall, folkevandringene og kristendommens voksende innflytelse. Avslutningen av middelalderen skyldes den samlede effekt av endringene på 1400–1500-tallet, som skyldtes boktrykkerkunsten, reformasjonen, europeernes oversjøiske reiser, ildvåpnene og østromerrikets fall (1453).

[Gjest Catalina Culès]

Tudortiden brukes vanligvis som en referanse til den historiske perioden mellom 1485 og 1558 i England. Den omfatter perioden hvor Huset Tudor hersket, med unntak av Elizabeth Is tid (1558 – 1603), som gjerne kalles elisabetansk tid. I den bredeste definisjonen av tudortiden kan også hennes regjeringstid regnes med.

Etter svartedauden og depresjon i jordbruket på slutten av 1300-tallet begynte befolkningen igjen å vokse. Eksporten av ullprodukter til kontinentet, hovedsakelig Flandern, førte til en ny økonomisk vekst. Henrik VII forhandlet fram den fordelaktige handelsavtalen Intercursus Magnus i 1496.

Høyere lønninger og overflod på tilgjengelig land på slutten av 1300-tallet og tidlig på 1400-tallet ble erstattet med lavere lønninger og mangel på land. Ulike inflasjonsskapende press, muligens på grunn av tilførsel av gull fra Den nye verden og befolkningsvekst, førte til at denne perioden ble preget med et økende gap mellom de rike og de fattige. Dette var en periode for betydelig endringer for flertallet av jordbruksbefolkningen hvor herskapelig herrer begynte prosessen med inngjerding.

[Gjest Catalina Culès]

Svartedauden eller den store mannedauden var en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1347–1351, og er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia.

Svartedauden antas å ha fått navnet sitt etter fargen på kroppen til mange av de pestdøde, men er også kalt for «den store manndauden» i Norge. Minst halvparten av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde, dvs. 50 av 80 millioner. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom i pandemien.

Pestens opphav og tidlige spredning

Pest er en sykdom hos gnagere som kan overleve i natur der det er så mange gnagere at de ikke blir utryddet av en slik sykdom. Et slikt område kalles et pestreservoar. Den hadde sin opprinnelse i bakterien Yersinia pestis spredt av lopper. Yersinia pestis kan ha vært enzootisk (alminnelig forekommende) i loppepopulasjoner opprinnelig båret av gnagere, som murmeldyr, og det er blitt foreslått at det begynte enten i Kina, Sentral-Asia, Kurdistan, Vestasia, Nordindia eller Uganda.

I Kina medførte de mongolske erobringer på 1200-tallet at både jordbruk og handel fikk en knekk. På begynnelsen av 1300-tallet tok handelen seg opp igjen, og det mongolske storrike medførte større trafikk av handelsvarer langs Silkeveien. I 1330-årene, og nærmere historisk daterbart til 1331 og fremover, førte en rekke naturkatastrofer og sykdomsutbrudd til hungersnød i Yuandynastiets Kina, og snart etter kunne man antagelig tale om dødbringende pest. Pestens herjinger i Kina og Sentral-Asia på 1300-tallet kan ha kostet rundt 25 millioner mennesker livet allerede før svartedauden gjorde sin debut i Konstantinopel i 1347).

I oktober 2010 mente medisinergenetikere å kunne slå fast at alle de tre store historiske utbrudd av pesten (i tillegg til svartedauden den tidligere justinianske pest på 500-600-tallet og den senere pesten i Kina og India på 1890-tallet) kan ha hatt sitt utspring i Kina.Kina-hypotesen står sterkest, og av de to foreslåtte opprinnelsesområder står området i det som i dag er nordvestre Indre Mongolia vesentlig svakere enn de tropiske fjellområder langs dagens grense mellom Yunnan og Burma. Argumentene for dette området er svært sterke.

I 1331 brøt det ut pest i Hubei-provinsen sentralt i Kina. Kilden var altså trolig en latent smitte blant smågnagere i Yunnan og Burma, 800 km lenger sør. De neste tyve årene spredte smitten seg til resten av Kina. Etter folketellinger å dømme omkom minst 20 millioner. Kamelkaravanene langs Silkeveien brakte smitten vestover. 

Sykdommen i Kina og omegn må etter alt å dømme dreie seg om samme dødbringende epidemi som svartedauden, selv om den kinesiske epidemiens karakteristika i seg selv ikke er blitt beskrevet nøye i historiske kilder fra datidens Kina. Det anses for et alt for stort tidsmessig sammentreff dersom det dreide seg om at to forskjellige så store epidemier i tilgrensende områder langs samme handelsvei ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre. Sykdommen kan ha beveget seg vestover til lands og etterhvert også til vanns med handelsreisende.

Det er imidlertid blitt anført at pesten kanskje ikke oppstod i Kina likevel, men i mongolkhanatet Den gylne horde i 1346. Nestorianske graver datert til 1338–9 nær innsjøen Issyk-Kul i Kirgisistan har inskripsjoner som nevner en sykdomsepidemi som noen forskere mener kan ha oppstått omtrent der og da. Derfra kan den kan blitt spredt utover både øst- og vestover. I området nordvest for Det kaspiske hav finnes pestsmitten også i dag.

Tysk kobberstikk med satiriske vers og illustrasjon til Doktor Nebb fra Roma (Doctor Schnabel von Rom) 1656. På 1300-tallet begynte europeiske pestleger å iføre seg nebbmasker med duftende urter som skulle beskytte mot luftbåren smitte. Senere fikk de også heldekkende drakter med hansker.

En rapportert pest i India er etter alt å dømme et villspor. Den marokkanske reisende Ibn Battuta var i 1344 vitne til en stor epidemi i sørøstre India. Senere forskere har antatt at det han hadde observert var selve svartedauden. Men noen holdepunkter i hans skildring for at det måtte være nettopp denne sykdommen, finnes ikke; dessuten omtales ikke noen større epidemi i dette tidsrom i indiske samtidige kilder. Det kan snarere se ut som om India ble forskånet fra pesten, og likeså Sørøstasia sør for Kina.

Endret 7. september 2017 av Catalina Culès

[Gjest Winza]

Får meg til å savne Balian de Ibelin /:

[Gjest Catalina Culès]

1 minutt siden, Winza skrev:

Får meg til å savne Balian de Ibelin /:

Hvorfor det?

[Gjest Catalina Culès]

Huset Tudor var et kongehus av walisisk opphav, med monarker som regjerte over England fra 1485 til 1603, da det ble etterfulgt av huset Stuart. Best kjent av Tudor-monarkene er Henrik VII, Henrik VIII og Elisabeth I. Dynastiet ble avsluttet da Elizabeth døde i 1603uten tronarvinger. Gjennom hemmelige forhandlinger med sin fetter Jakob, konge av Skottland (hvis oldemor var en Tudor), sørget dronning Elizabeth for at Huset Stuart etterfulgte på den engelske trone, noe som samtidig forente kongedømmene England og Skottland i en personalunion.

De fem Tudor-monarkene var:

Henrik VII (1485–1509)

Henrik VIII (1509–1547); sønn av Henrik VII

Edvard VI (1547–1553); sønn av Henrik VIII

Maria I (1553–1558); eldste datter av Henrik VIII

Elisabeth I (1558–1603); nest eldste datter av Henrik VIII

[Gjest Catalina Culès]

Tudorstil er en periode i engelsk arkitektur. Den regnes som det siste stadiet i engelsk gotikk, og ble utviklet i tudortiden, 1485–1603.

Tudorstilen begynnelse var under Henrik VII (1485–1509) den første engelske kongen fra Huset Tudor og stilen fortsatte under Henrik VIII (1509–1547), Edvard VI (1547–1553), Maria I (1553–1558) og Elisabeth I (1558–1603).

Den fulgte perpendikulær og gikk forut for engelsk renessanse. Tudorstilen har beholdt sitt tak på engelskmenns stilfølelse, og elementer av den forekommer fortsatt under utvidelser av eldre bygninger og til og med i noen nybygg, men da som nygotikk.

Noen definerende trekk var den spesielle tudorbuen, orielvinduer, tudorblått og tudorrose samt større spredning og mer naturalisme i utskjæringer. Noe av det man i moderne tid aller mest forbinder med stilen er bindingsverk i hvitt og svart; i tudortiden var dette først og fremst vanlige menneskers arkitektur, mens finere byggverk ble kalket eller kledd i stein.

[Gjest Winza]

1 time siden, Blair Waldorf skrev:

Hvorfor det?

Fordi jeg likte han, synes han skrev mye bra

[Gjest Catalina Culès]

2 minutter siden, Winza skrev:

Fordi jeg likte han, synes han skrev mye bra

Men hva har det i denne tråden å gjøre?

[Gjest Winza]

Akkurat nå, Blair Waldorf skrev:

Men hva har det i denne tråden å gjøre?

Bare syntes den minte meg om han