Bare en liten utblåsning.

[AnonymBruker]

Mannen min skaffet seg et kjæledyr i fjor.  Han fikk en forespørsel om han kunne ta seg av en mishandlet liten krabat, noe han sa ja til.

Jeg er veldig dyrekjær.
Jeg er også en person som tar ansvar for dyr veldig alvorlig.  Jeg bekymrer meg mye for for helsen og velværet til dyrene, og ansvaret tynger meg i den grad at jeg for mange år siden tok valget om å ikke ha kjæledyr i huset.  (Allergi spiller også en rolle her, men det er irrelevant for dette innlegget).
Derfor sa jeg klart i fra at jeg ikke ville ha flere forpliktelser i hverdagen min, og at hans dyrehold ikke måtte medføre merarbeid for meg.  Det gikk han med på.

Det gikk bra noen måneder, men så byttet han jobb, er mye borte, og alt ansvaret for den lille har falt på meg.
Jeg er den som gir mat, vasker, sosialiserer, bekymrer meg for helsen og velværet. Den lille krabaten er ekstrem sosial, klenger konstant på meg, hater å være alene hjemme, og all min fritid blir okkupert.   I mens får mannen min får kosen og leken når han er hjemme.

Jeg er jo blitt glad i den lille krabaten, og bare tanken på at vi vil miste ham, eller at han skal bli syk, gjør at jeg blir på gråten. 
Jeg gjør så godt jeg kan, men jeg har fått den forpliktelsen jeg ikke ønsket meg, og jeg er sliten av alt merarbeidet jeg har fått fordi han ville ha et kjæledyr han nesten aldri ser.

 

 

Anonymkode: 05418...59c

[Gjest Springfjær]

Har du tatt opp dette med han da? At det var han som skulle ha ansvaret men at han nå har dumpet det over på deg? 

[AnonymBruker]

Vi har snakket om det, men det forandrer ingenting.
Han har et kjæledyr som behøver ordentlig stell og oppfølging, og han har den arbeidstiden han har.  Når han ikke kan ivareta ansvaret må jeg gjøre det. 
Det er slik det er.

Som overskriften sier, jeg måtte bare ha en liten utblåsning, sutre litt, fordi jeg er siten av alt.

Anonymkode: 05418...59c

[Gjest Springfjær]

Jeg elsker dyr, men har vært i samme situasjon. Min eks samboer ville ha hund, han skulle ta seg av den og alt selv. Det var jeg som endte opp med å gå turer, lufte om morgenen, gi mat, oppdra dyret så godt det lot seg gjøre, hun hadde ikke hatt en smule oppdragelse fra før og vi fikk henne som 4 åring, en del uvaner kan man si. Dette endte i brudd fordi han ikke tok noe ansvar, jeg fikk til slutt en avsky ovenfor hunden og ville ikke at hun skulle lide på grunn av det så jeg flyttet. Fikk vite at hun ett år etter hadde begynt å bli aggressiv (jeg tenker på grunn av for lite hjernetrim og oppdragelse) og måtte til slutt bøte med livet. hunden var jo egentlig snill som dagen var lang så lenge hun fikk stimulien hun trengte, så ble ganske så sint på min eks for det, men så tenker jeg i mitt stille sinn at det kanskje var det beste for hunden. Hun kunne sikkert blitt omplassert, men da er faren stor for at hun hadde endt opp som kasteball. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, Springfjær said:

Jeg elsker dyr, men har vært i samme situasjon. Min eks samboer ville ha hund, han skulle ta seg av den og alt selv. Det var jeg som endte opp med å gå turer, lufte om morgenen, gi mat, oppdra dyret så godt det lot seg gjøre, hun hadde ikke hatt en smule oppdragelse fra før og vi fikk henne som 4 åring, en del uvaner kan man si. Dette endte i brudd fordi han ikke tok noe ansvar, jeg fikk til slutt en avsky ovenfor hunden og ville ikke at hun skulle lide på grunn av det så jeg flyttet. Fikk vite at hun ett år etter hadde begynt å bli aggressiv (jeg tenker på grunn av for lite hjernetrim og oppdragelse) og måtte til slutt bøte med livet. hunden var jo egentlig snill som dagen var lang så lenge hun fikk stimulien hun trengte, så ble ganske så sint på min eks for det, men så tenker jeg i mitt stille sinn at det kanskje var det beste for hunden. Hun kunne sikkert blitt omplassert, men da er faren stor for at hun hadde endt opp som kasteball. 

Så leit! For hunden! Jeg blir så trist fordi hunden døde fordi den ikke hadde gode eiere!

Her kunne du betydd en god del for hunden, istedet forsvant du, og tok ikke ansvar. Hunden ble aggressiv, og ble avlivet, bare pga for lite hjernetrim og oppdragelse, som du sier.

Hvordan klarte du å forlate en hund som du visste ikke ville få det bra hos din eks??? Du følte avsky for hunden. Hvorfor?? Fordi du og din eks ikke klarte å oppdra den? Dere lot være/ble borte, og hunden ble avlivet pga aggressivitet, som mest av alt antagelig skyldes at hun ikke fikk noe trening. Du sier jo selv at hun var snill. Så hva skjedde her?

Du elsker ikke dyr. Det kan du ikke si etter å ha forlatt et dyr i en situasjon der du selv mente at dyret ikke hadde godt av det. En som elsker dyr forlater ikke dyr i en slik situasjon, men tar heller dyret med seg. 

 

 

Anonymkode: 56128...8d1

[Gjest Springfjær]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så leit! For hunden! Jeg blir så trist fordi hunden døde fordi den ikke hadde gode eiere!

Her kunne du betydd en god del for hunden, istedet forsvant du, og tok ikke ansvar. Hunden ble aggressiv, og ble avlivet, bare pga for lite hjernetrim og oppdragelse, som du sier.

Hvordan klarte du å forlate en hund som du visste ikke ville få det bra hos din eks??? Du følte avsky for hunden. Hvorfor?? Fordi du og din eks ikke klarte å oppdra den? Dere lot være/ble borte, og hunden ble avlivet pga aggressivitet, som mest av alt antagelig skyldes at hun ikke fikk noe trening. Du sier jo selv at hun var snill. Så hva skjedde her?

Du elsker ikke dyr. Det kan du ikke si etter å ha forlatt et dyr i en situasjon der du selv mente at dyret ikke hadde godt av det. En som elsker dyr forlater ikke dyr i en slik situasjon, men tar heller dyret med seg. 

 

 

Anonymkode: 56128...8d1

Jada bare angrip alt du vil du. Du aner ikke hvor mye jeg forsøkte, hvor mye jeg prøvde å få litt vett inn i skallen på min håpløse eks. Han misshandlet da ikke hunden, men han fulgte ikke godt nok opp å lot alle andre ta ansvaret, jeg gikk lei av at han ikke kunne vokse opp så ja jeg dro. Hunden var helt og holdent hans, jeg tillot at han skaffet hund ene og alene fordi han skulle ta ansvar sjøl. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Springfjær skrev:

Jeg elsker dyr, men har vært i samme situasjon. Min eks samboer ville ha hund, han skulle ta seg av den og alt selv. Det var jeg som endte opp med å gå turer, lufte om morgenen, gi mat, oppdra dyret så godt det lot seg gjøre, hun hadde ikke hatt en smule oppdragelse fra før og vi fikk henne som 4 åring, en del uvaner kan man si. Dette endte i brudd fordi han ikke tok noe ansvar, jeg fikk til slutt en avsky ovenfor hunden og ville ikke at hun skulle lide på grunn av det så jeg flyttet. Fikk vite at hun ett år etter hadde begynt å bli aggressiv (jeg tenker på grunn av for lite hjernetrim og oppdragelse) og måtte til slutt bøte med livet. hunden var jo egentlig snill som dagen var lang så lenge hun fikk stimulien hun trengte, så ble ganske så sint på min eks for det, men så tenker jeg i mitt stille sinn at det kanskje var det beste for hunden. Hun kunne sikkert blitt omplassert, men da er faren stor for at hun hadde endt opp som kasteball. 

Takk for at du delte dette.
Jeg er heldigvis ikke der at jeg føler en form for avsky for knøttet, men jeg kan forstå følelsen din.
Jeg tror ikke det var hunden i seg selv som ga deg denne følelsen, men det den representerte for deg, som var ansvarsløsheten samboeren din viste.
 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så leit! For hunden! Jeg blir så trist fordi hunden døde fordi den ikke hadde gode eiere!

Her kunne du betydd en god del for hunden, istedet forsvant du, og tok ikke ansvar. Hunden ble aggressiv, og ble avlivet, bare pga for lite hjernetrim og oppdragelse, som du sier.

Hvordan klarte du å forlate en hund som du visste ikke ville få det bra hos din eks??? Du følte avsky for hunden. Hvorfor?? Fordi du og din eks ikke klarte å oppdra den? Dere lot være/ble borte, og hunden ble avlivet pga aggressivitet, som mest av alt antagelig skyldes at hun ikke fikk noe trening. Du sier jo selv at hun var snill. Så hva skjedde her?

Du elsker ikke dyr. Det kan du ikke si etter å ha forlatt et dyr i en situasjon der du selv mente at dyret ikke hadde godt av det. En som elsker dyr forlater ikke dyr i en slik situasjon, men tar heller dyret med seg. 

 

 

Anonymkode: 56128...8d1

Hva mener du @Springfjærskulle gjort?  Blitt i et dårlig forhold, eller gjort seg selv til kriminell for å "redde" hunden?
Det var samboerens hund, og Springfjær kunne ikke tatt den med seg uten at det hadde vært tyveri.

Det er unødvendig å dømme når du ikke vet hele bakgrunnen for valget som ble tatt.

Anonymkode: 05418...59c

[Gjest Springfjær]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du delte dette.
Jeg er heldigvis ikke der at jeg føler en form for avsky for knøttet, men jeg kan forstå følelsen din.
Jeg tror ikke det var hunden i seg selv som ga deg denne følelsen, men det den representerte for deg, som var ansvarsløsheten samboeren din viste

Anonymkode: 05418...59c

Ja altså det var absolutt ikke hunden sin feil at det ble som det ble, har aldri klandret den. Men for meg ble det bare stress å være hjemme på grunn av den hundeN, så jeg fikk aldri slappet av. Tror ikke helt eksen innså hvor mye jobb det var å ha hund før han sto midt oppi det å fant ut at det var lettere å la andre ta ansvar