Trekk på loftet

[Elghund]

 

Jeg har det så innmari fint akkurat nå.  På tegneloftet der regnet trommer på takluka.  Sitter i varmen og ser ut på regn (mye) over en middels stygg by.

Lurer på.  Hvis ingenting var virkelig farlig, hvis man ikke kunne ha virkelig store smerter eller dø (eller, man kunne dø tilslutt hvis man kjedet seg fært, og døden kjentes som orgasme, eller, osv).  Hvis sterkt ubehag var det verste, som å bli våt og kald i regnet.  Ville det være nok til å lage denne fantastiske trygghetsfølelsen, æddabædda-regnet-følelsen.  Eller kjennes det som dette fordi det ugjestmilde ute gir assosiasjoner til enda mer truende trekk ved livet.

Håper det første. 

Tror dere det kan være sånn at de færreste egentlig vil at alle skal leve gode, trygge liv.  Fordi vi trenger desperasjon og kamp på liv og død, og hvis andre gjør det for oss er det akkurat passe dose.