Jeg er vitne til at mitt barn blir fryst ut i friminuttene.

[AnonymBruker]

Barnet mitt har begynt i 4 klasse. H*n har fortalt at ingen vil være med h*n i friminuttene lengre. Det er heller ingen som ringer på døren lengre, å h*n vil bare være hjemme. Jeg har spurt h*n om h*n tar kontakt med andre barn i friminuttene, ta litt insjativ til å bli med i lek, da svarer h*n at alle er opptatt med sitt noen sier stygge ord å at alle er med sin gjeng. 

Jeg har pushet litt å bedt h*n være litt mer frempå men det hjelper tydeligvis ikke. De sisste dagene har jeg gått forbi i friminuttene å sett at h*n gå for seg selv noe som er utrolig hjerteskjærende. Har også observert andre barn gå rundt alene i friminuttene uten at noen voksne griper inn/prater med disse barna. De gode vennene h*n hadde før i klassen henger fortsatt sammen. Så i dag at h*n gikk bort til andre i klassen som sto i ring, å prøvde å få komme til, men ble skviset ut å ble stående litt utenfor i stedet till tross for flere forsøk på å få være delaktig i gruppen. Bestevennen rant ned dørene her før, nå gjør h*n det aldri, foruten en gang i forige uke da bestevennen spurte om h*n ville være med på kino og mc donalds noe mitt barn ville. Jeg håpet at dette ville bli starten på et godt vennskap igjen, men dagen etterpå på skolen pratet ikke denne vennen til barnet mitt å var hele tiden med den andre vennen sin. Føler mitt barn ble kun "brukt" som reserveløsning om den andre vennen ikke kunne være med på kino. Barnet mitt vil ikke at jeg snakker med lærer hva gjør jeg?

Anonymkode: b7ba3...c5e

[kisskissbangbang]

Du snakker med læreren. 

[Maleficenta]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har begynt i 4 klasse. H*n har fortalt at ingen vil være med h*n i friminuttene lengre. Det er heller ingen som ringer på døren lengre, å h*n vil bare være hjemme. Jeg har spurt h*n om h*n tar kontakt med andre barn i friminuttene, ta litt insjativ til å bli med i lek, da svarer h*n at alle er opptatt med sitt noen sier stygge ord å at alle er med sin gjeng. 

Jeg har pushet litt å bedt h*n være litt mer frempå men det hjelper tydeligvis ikke. De sisste dagene har jeg gått forbi i friminuttene å sett at h*n gå for seg selv noe som er utrolig hjerteskjærende. Har også observert andre barn gå rundt alene i friminuttene uten at noen voksne griper inn/prater med disse barna. De gode vennene h*n hadde før i klassen henger fortsatt sammen. Så i dag at h*n gikk bort til andre i klassen som sto i ring, å prøvde å få komme til, men ble skviset ut å ble stående litt utenfor i stedet till tross for flere forsøk på å få være delaktig i gruppen. Bestevennen rant ned dørene her før, nå gjør h*n det aldri, foruten en gang i forige uke da bestevennen spurte om h*n ville være med på kino og mc donalds noe mitt barn ville. Jeg håpet at dette ville bli starten på et godt vennskap igjen, men dagen etterpå på skolen pratet ikke denne vennen til barnet mitt å var hele tiden med den andre vennen sin. Føler mitt barn ble kun "brukt" som reserveløsning om den andre vennen ikke kunne være med på kino. Barnet mitt vil ikke at jeg snakker med lærer hva gjør jeg?

Anonymkode: b7ba3...c5e

Du må jo snakke med lærer evt foreldrene til hennes tidligere venninner...

[Hermine Grang]

Er det egentlig noen andre alternativer enn å snakke med læreren?

Har du forklart til ungen at ingen kommer til å få vite at du snakker med læreren og at det er jobben til læreren å hjelpe?

Endret 6. september 2017 av Hermine Grang

[exictence]

Ja, ta det opp med lærer, evt snakk med foreldre, spør, gjør noe hyggelig og inviter vennene hjem, la de gjøre noe morsomt sammen.

Hvorfor tror du at nettopp din gutt/jente blir utestengt? Har du gjort noen tanker på det? Er det tilfeldigheter? Er h*n kanskje bare veldig snill og flink? Handler det om misunnelse?

Så fint h@n har/ hatt en bestevenn. Hadde de det gøy på kinoen. Kjørte du dem? 

[AnonymBruker]

Du må si det til læreren eller foreldrene til klassekameratene. Uansett hva barnet synes. Du må si ifra til barnet at du hører hva han sier, men dette er noe læreren trenger å vite om. 

Læreren kan være behjelpelig med å gjerne arrangere ting i timene som gjør at elevene må sosialisere, og på den måten få sønnen din litt mer i kontakt med klassen. Gjerne sette i gang lekser og gruppearbeid som krever at de samarbeider også etter skoletid. 

Foreldrene til klassekameratene kan bidra ved å sørge for at sønnen din blir invitert med på klassefester og andre ting som involverer flere fra klassen. Samt oppfordre til å besøke/invitere sønnen din aleine. 

Anonymkode: 25945...05c

[Gjest chisandra]

Skjønner at det må være utrolig vondt og sårt, ts. 

Du må prøve å finne ut hva dette bunner i. Snakk med lærer først, få tak i hvor mye denne har observert. Læreren bør også kunne ha noen tips om hvordan dere kan få gjort noe med dette - sammen med lærer.

Håper det blir bedre.

[Ulrikke]

Har vært borti noe av det samme.

Jeg tok kontakt med lærer og rektor. Ga klar og tydelig beskjed om at det ikke var aktuelt at de lot det skinne gjennom at jeg hadde tatt kontakt. Far og jeg var på møte med kontaktlærer og avdelingsleder.

Egentlig følte jeg ikke at det kom særlig ut av det. Barnet fikk ikke vite at jeg hadde snakket med lærer før hun etter en lang stund svarte "ja" da jeg sa jeg var nødt til å ta det med kontaktlærer. Hun vet fortsatt ikke at jeg hadde kontakt med dem lenge før.

Jeg tok kontakt med mødrene til de to "verste" og forklarte ståa. Ga samtidig også beskjed om at det ikke skulle snakkes om på en måte som gjorde at deres døtre gjorde at jeg hadde tatt kontakt eller at min datter hadde "sladret". Jeg fikk aldri høre noe om at de konfronterte henne med det, så det funket nok på den måten. Ellers var særlig det ene foreldreparet ekstremt tafatte og skuffende lite opptatt av sin datters oppførsel (selv om ordene sa en ting, stakk de ikke dypt...)

Det er nå halvannet/to år siden dette startet. Den største jobben har egentlig barnet gjort selv. Skolen gjorde kanskje en del, men de har ihvertfall ikke formidlet det til oss. Jeg har mailet, mailet og mailet - rett og slett for å ha ting skriftlig. Det det ble tatt skikkelig tak i, var lugging og kloring som den ene av disse drev med innimellom. Under påskudd at det var for "moro". Datteren min har fortsatt arr på armen etter det ene kloret. 

Hun har hele tiden hatt noen å være sammen med i friminuttet, men dette har vært perifere folk. Hun har altså måttet finne andre. Nå etter sommerferien virker det å ha løsnet litt, men det har altså tatt i underkant av to år. Jeg ser ikke helt hva jeg kunne gjort annerledes, og den viktigste jobben har vært å støtte ungen og å ha "åpent hus" de få gangene hun har hatt med noen hjem i denne perioden. Det var en periode på over et halvt år hvor det ALDRI ringte på døra og hvor hun aldri var ute hvis hun ikke var på skolen eller på trening.... Det var sårt ja....

Du MÅ ta kontakt med skolen bak barnets rygg. Forklar at det er sånn du gjør det, og at de i første omgang ikke skal si noe til barnet. Vær VELDIG tydelig på det! Min datter har etterpå sagt at det beste var at hun visste at jeg var der for henne uansett. 

Spør skolen hva de ser. Det kjipe med sånn type mobbing, er at det er "alt i orden" og falske smil og klemmer når det er voksne i nærheten. Med en gang de ikke føler seg "sett", fryses det ut... Ta kontakt med skolen i dag, forklar hva som foregår og forlang et svar om hva de ser. Fra august er skolene pliktig å sette igang tiltak ved mobbing (jobber på barneskole selv). Rektor er ansvarlig! 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har begynt i 4 klasse. H*n har fortalt at ingen vil være med h*n i friminuttene lengre. Det er heller ingen som ringer på døren lengre, å h*n vil bare være hjemme. Jeg har spurt h*n om h*n tar kontakt med andre barn i friminuttene, ta litt insjativ til å bli med i lek, da svarer h*n at alle er opptatt med sitt noen sier stygge ord å at alle er med sin gjeng. 

Jeg har pushet litt å bedt h*n være litt mer frempå men det hjelper tydeligvis ikke. De sisste dagene har jeg gått forbi i friminuttene å sett at h*n gå for seg selv noe som er utrolig hjerteskjærende. Har også observert andre barn gå rundt alene i friminuttene uten at noen voksne griper inn/prater med disse barna. De gode vennene h*n hadde før i klassen henger fortsatt sammen. Så i dag at h*n gikk bort til andre i klassen som sto i ring, å prøvde å få komme til, men ble skviset ut å ble stående litt utenfor i stedet till tross for flere forsøk på å få være delaktig i gruppen. Bestevennen rant ned dørene her før, nå gjør h*n det aldri, foruten en gang i forige uke da bestevennen spurte om h*n ville være med på kino og mc donalds noe mitt barn ville. Jeg håpet at dette ville bli starten på et godt vennskap igjen, men dagen etterpå på skolen pratet ikke denne vennen til barnet mitt å var hele tiden med den andre vennen sin. Føler mitt barn ble kun "brukt" som reserveløsning om den andre vennen ikke kunne være med på kino. Barnet mitt vil ikke at jeg snakker med lærer hva gjør jeg?

Anonymkode: b7ba3...c5e

Du kontakter kontaktlærer selvfølgelig! Skolen må her inn og gjøre tiltak.

I tillegg kan dere prøve å være aktive og invitere venner hjem og med på aktiviteter. Men den alderen er litt vanskelig fordi barna da stort sett avtaler sånt på egenhånd. Hva med fritidsaktiviteter? Skjer det samme der? Er barnet med på noe? Det er utrolig viktig at barnet deltar på arenaer der de andre er utenom skoletid også, ellers kan de fort falle utenfor. Felles interesser skaper bakgrunn for det de prater om på skolen, og i den alderen begynner man tydelig å se at venner velges mer ut fra sammenfallende interesser enn tidligere. De slutter med mye av den vanlige leken, og andre arenaer og interesser overtar.

Anonymkode: 9e89d...5cb

[tingeling]

Første skritt er å kontakte skolen. Hvis de ikke tar skikkelig tak i det ber du om enkeltvedtak. Hvis lærer ikke reagerer så kopierer du inn rektor og sosiallærer. Enkeltvedtak er ikke farlig.  Hos oss har det fungert veldig bra og skolen foreslår det gjerne selv fordi det gir en prosess de følger. 

[AnonymBruker]

Takk for svar:) Jeg skal kontakte klassestyrer i morgen. Hentet h*n på sfo i dag, da var h*n alene, alle de andre barna lekte med noen uten om mitt barn. Ene sfo ansatt spilte fotball med mange andre barn, mens den andre sfo ansatte var inne. Spurte barnet hvordan dagen hadde vært, da sa h*n at den var slik alle andre dager. H*n nevnte at i det ene friminuttet hadde h*n klatret i et tre å slet litt med å komme seg ned igjen å spurte en vakt i friminuttet om hjelp til å komme seg ned igjen, da hadde vakten sagt at h*n klarte det selv. I friminuttet har de noe som hetter vennebenken, der kan barn som ikke har noen å leke med sette seg sånn at andre barn kan se at de er alene for så å ta dem med i leken, det skjer ikke sier h*n, å at både barn og voksne er vitne til dette uten å gjøre noe. Skolegården er veldig liten, så de voksne burde ha god oversikt over slike situasjoner å gripe inn men ingenting skjer. 

Jeg er fryktelig sint og skuffet over hvor tafatte de voksne er som ikke griper inn, både lærerene og sfo ansatte. Jeg kokte mildt sagt inni neg da jeg hentet barnet mitt i dag. Vi må alltid gi beskjed til en sfo ansatt om når vi henter barnet og går, men i dag hentet jeg bare barnet og sekken å gikk, de legger jo ikke merke til h*n uansett. Ts

Anonymkode: b7ba3...c5e

[kisskissbangbang]

Huff, jeg får helt vondt i magen av å lese det. Stakkars liten. Så godt at du har bestemt deg for å ta kontakt med de ansatte! 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar:) Jeg skal kontakte klassestyrer i morgen. Hentet h*n på sfo i dag, da var h*n alene, alle de andre barna lekte med noen uten om mitt barn. Ene sfo ansatt spilte fotball med mange andre barn, mens den andre sfo ansatte var inne. Spurte barnet hvordan dagen hadde vært, da sa h*n at den var slik alle andre dager. H*n nevnte at i det ene friminuttet hadde h*n klatret i et tre å slet litt med å komme seg ned igjen å spurte en vakt i friminuttet om hjelp til å komme seg ned igjen, da hadde vakten sagt at h*n klarte det selv. I friminuttet har de noe som hetter vennebenken, der kan barn som ikke har noen å leke med sette seg sånn at andre barn kan se at de er alene for så å ta dem med i leken, det skjer ikke sier h*n, å at både barn og voksne er vitne til dette uten å gjøre noe. Skolegården er veldig liten, så de voksne burde ha god oversikt over slike situasjoner å gripe inn men ingenting skjer. 

Jeg er fryktelig sint og skuffet over hvor tafatte de voksne er som ikke griper inn, både lærerene og sfo ansatte. Jeg kokte mildt sagt inni neg da jeg hentet barnet mitt i dag. Vi må alltid gi beskjed til en sfo ansatt om når vi henter barnet og går, men i dag hentet jeg bare barnet og sekken å gikk, de legger jo ikke merke til h*n uansett. Ts

Anonymkode: b7ba3...c5e

Herregud, dette med vennebenken og manglende respons er jo drøyt - og dette med å få hjelp til å komme ned fra treet er jo heller ikke greit.

Jeg hadde tatt kontakt med rektor også.

Anonymkode: 2e506...846

[AnonymBruker]

Med tanke på at jeg selv har observert at han er alene i friminuttene ved flere anledninger kan jeg nevne dette til læreren eller vil det virke psyko om jeg forteller dette? Ts

Anonymkode: b7ba3...c5e

[Ulrikke]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med tanke på at jeg selv har observert at han er alene i friminuttene ved flere anledninger kan jeg nevne dette til læreren eller vil det virke psyko om jeg forteller dette? Ts

Anonymkode: b7ba3...c5e

Hvis skolegården ligger sånn til at barna kan observeres når man går eller kjører forbi, så er det vel ikke noe rart å nevne det. Dersom du må "snike" deg inn og gjemme deg for å observere, ville jeg kanskje ventet litt med den opplysningen

[AnonymBruker]

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/

Verdt å merke seg nye regler.

Anonymkode: 6652c...7e5

[tussi84]

Du må ta kontakt med kontakt lærer ts.

Men det er ikke sikkert at det er de andre barna problemene ligger hos. Kanskje din sønn sliter sosialt? Feks ikke forstår sosiale koder, eller non verbale signaler? Det er såklart ingen grunn for at barna skal fryse han ut, men hvis han sliter sosialt på et vis så kan det bidra til at de andre barna holder seg unna.

Jeg skriver dette til deg fordi jeg som barn var i samme posisjon som din sønn. Jeg var en snill og stille jente men jeg ble oppfattet som tilbaketrukket og veldig sjenert. Fram til 6 kl gikk jeg sammen med lærerne i friminuttene fordi ingen andre ville være sammen med meg på en måte. 

Vet nå i voksen alder at jeg misforstod og misforstår hele tiden sosiale koder som er non verbale. Derfor kan folk oppfatte meg som noe helt annet enn det jeg ønsker å få frem. Jeg kan også misforstå motsatt vei. 

Noen barn som ender utenfor som er stille og rolige kan ha problemer  med feks nok verbal kommunikasjon, men det trenger ikke gjelde ditt barn.

Først må du snakke med skolen vedr din sønn. Kanskje de har sett hvordan din sønn oppfører seg sosialt med andre. Kanskje de har noen ideer om hvorfor utfrysningen skjer.. og ikke minst må det settes i gang tiltak som vil inkludere sønnen din sosialt sett. 

Jeg håper det ordner seg for han. 

[gullhjerte]

Du må ta kontakt med skolen, og forklare hva barnet forteller og føler. Og finne ut hva skolen observerer.

Det største ansvaret for barnet sosialt har dere som foreldre, selv om skolen selvfølgelig skal forebygge og ta tak i mobbing. Men sosiale ferdigheter må også trenes på hjemme. Går barnet på fritidsaktiviteter? Inviter med andre barn hjem, ta kontakt med andre foreldre. Forklar situasjonen. Du nevner en bestevenn, har du snakket med bestevennens foreldre? 

Et tips er også at verden ikke alltid er slik en 9 åring ser den, jmf den voksnes kommentar om at den måtte komme seg ned fra treet sjøl. (Og barnet må jo det, skal en voksen klatre opp og få barnet ned?) Det er mye læring i å komme seg ut av en kjip situasjon man selv har satt seg i.

Jeg forstår deres frustrasjon, fortvilelse og de vonde følelsene. Men dere må innse at som foreldre så er jobben deres, og dere må gjøre den. Skolen er en viktig samarbeidspartner, så dere må gå inn i en dialog om hvordan dere best kan hjelpe barnet sammen. Tett kontakt med andre foreldre, invitere forskjellige barn inn ofte, fritidsaktivitet og et godt samarbeid med skolen har jeg god erfaring med. 

[AnonymBruker]

2 hours ago, gullhjerte said:

Du må ta kontakt med skolen, og forklare hva barnet forteller og føler. Og finne ut hva skolen observerer.

Det største ansvaret for barnet sosialt har dere som foreldre, selv om skolen selvfølgelig skal forebygge og ta tak i mobbing. Men sosiale ferdigheter må også trenes på hjemme. Går barnet på fritidsaktiviteter? Inviter med andre barn hjem, ta kontakt med andre foreldre. Forklar situasjonen. Du nevner en bestevenn, har du snakket med bestevennens foreldre? 

Et tips er også at verden ikke alltid er slik en 9 åring ser den, jmf den voksnes kommentar om at den måtte komme seg ned fra treet sjøl. (Og barnet må jo det, skal en voksen klatre opp og få barnet ned?) Det er mye læring i å komme seg ut av en kjip situasjon man selv har satt seg i.

Jeg forstår deres frustrasjon, fortvilelse og de vonde følelsene. Men dere må innse at som foreldre så er jobben deres, og dere må gjøre den. Skolen er en viktig samarbeidspartner, så dere må gå inn i en dialog om hvordan dere best kan hjelpe barnet sammen. Tett kontakt med andre foreldre, invitere forskjellige barn inn ofte, fritidsaktivitet og et godt samarbeid med skolen har jeg god erfaring med. 

Kjenner at svaret ditt provoserer. Du fokuserer på offeret, mens fokuset bør være på de som ikke tar ansvar. Alle kan oppleve å bli holdt utenfor, men i steden for å lete etter feil hos offer el dets foreldre bør man fokusere på den mobbende part, det er der ansvaret ligger, det er deres atferd som først og fremst bør justeres da det rett og slett er uakseptabelt.

Foreldre kan heller ikke gjøre jobben til lærerne når barnet er på skolen. Skolen, rektor og lærerne har et lovfestet ansvar. 

Og om en ni-åring noen gang spør deg om hjelp til å komme ned et tre, kan du hjelpe ham/henne med å si hvor han skal sette foten, hvor holde, evt strekke deg opp og støtte eller løfte ned det siste stykket om det behøves. Bare denne hjelpen kan bety mye. Ingen forventer at du skal klatre opp i treet. 

Ts, snakk med lærer. Jeg opplevde noe liknende da jeg var 11. Ble holdt utenfor av jentene i klassen, ledet av en skikkelig mobbejente (eks-bestisen min..). Feks ringte hverandre på morgenen og alle ble enige om å ta med noe på skolen (feks maskotbamse, miniski oa) utenom meg og så gjøre narr av at jeg ikke hadde med. Og når jeg tok med dagen etter, hadde ille de med og da ble jeg også gjort narr av. I tillegg til tyn i gymgarderoben fordi jeg var tynn og sent utviklet. Min mor ringte lærer selv om jeg ikke ville, han tok det opp i klassen på generelt grunnlag men brukte eksempler som gjorde at det ikke var då vanskelig å vite hvem det gjaldt. Det gikk likevel bra. Noen skjemtes nok, og mobbelederen klarte ikke få alle med seg etter det. 

Er glad for at ungen din har en mor som står på for ham. Sett krav til rektor og lærer. Jeg hadde fortalt om det jeg hadde observert, det er ikke unaturlig at du har sjekket ut for å vite hva ditt barn snakker om eller ikke snakker om og det er vanskeligere for skolen å bagatellisere noe du har sett med egne øyne. 

Lurer på hvorfor ikke flere foreldre oppdrar sine barn til å ta vare på de som faller utenfor? Jeg gjorde det selv noen ganger som barn, gikk mellom mobber og offer tross min egen erfaring, eller kanskje pga. Ref "Lærer Bjørndals metode" Har et mål om at mine barn skal ha integritet og styrke til å gå mellom. Vi har alle et ansvar også om barnet vårt ikke er direkte med på ekskludering. 

Anonymkode: 49c00...603

[gullhjerte]

Ja, jeg er enig med deg, skolen har ansvaret for alt som skjer på skolen, og skal både legge til rette for at barna trives og har venner. De har også et stort ansvar for den sosiale utviklingen, og skal selvfølgelig ta tak i mobbing og få bukt med det.

Men jeg synes det er veldig spesielt og tafatt hvis foreldre legger alt ansvar for barnets sosiale liv over på skolen. Foreldre får ofte bidratt minst like mye, ofte mer, ved å selv delta aktivt i foreldremiljøet. Hvis man lurer på hvorfor vennene forsvinner, kan man ikke spørre de andre foreldrene om de vet hvorfor? En dialog mellom foreldre skaper dialog mellom barn. Det er metoden jeg har brukt med hell, så da foreslår jeg den for andre. 

Angående treet så synes jeg du har gode poeng. Mitt poeng var at jeg ofte prøver å huske på at verden ikke alltid ser ut slik mine barn fremstiller den, den har gjerne flere sider. 

Jeg håper forøvrig det ordner seg for TS sitt barn, og at hun fikk noen svar når hun kontaktet læreren.