Når er det lov å gi opp?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne.. Er så mye å henge fingrene i, og det gjør vondt i hjertet å skrive dette.

Har ei tispe på 4 år, og hun er virkelig verdens fineste og mest lojale hund når vi er hjemme, i leiligheten, bare jeg og samboeren og somregel den andre hunden vår. Problemet hjemme i leiligheten vår er hovedsakelig når vi får besøk, hun måå være midtpunktet hele tiden, sitter å knurrer når hun ikke får kos, og har vi besøk av menn så er det bjeffing hver gang han reiser seg/gjør noe utav seg, og til tider på kvinnfolk også.. dette gjør at jeg kvier meg til besøk og synes nesten det er litt greiere å droppe å få besøk i egen leilighet.. pga seperasjonsangst går det heller ikke ann å ha henne på feks soverommet hvor hun også er godt kjent, føler seg trygg og tilbringer hver natt i. Har fra dag en trent henne opp på å være alene hjemme på samme måte som med den forrige hunden vår, og den andre vi har nå, men ett sted har det altså gått galt med den 4kg ballen vår av angst..

Stenger jeg meg inne på badet uten at hun får bli med går hun å småpiper/klynker og tusler rundt selvom samboeren sitter i sofaen eller rett utfor baderomsdøra, somregel går hun å legger seg når hun får beskjed, men ikke alltid. Det er også så godt som dønn umulig å ha litt alenetid/kjærestetid bare jeg og samboeren.. Stenger vi henne i stua mens vi er på soverommet så er det somregel en tissedam og en ruke med bæsj som venter oss :/ (til vanlig er hun 100% husren) men etter hun har gjort fra seg piper hun litt før hun legger seg til ro. Noen vil kanskje ikke se på det over som noe stort problem, men må innrømme at man føler seg litt kvelt av at hunden MÅ gå i beina våre 24/7, uten noen form for mulighet til litt hundepause, uten pip, klunk og avføring 😬. Hun sover også i senga for at vi skal få oss ei god natt søvn, når vi nekta henne adgang i senga våkna vi omtrent hver natt av at hun hadde gjort fra seg.. 

Siste problemet hjemme er at hun kan ut av det blå få ett kraftig behov for å dominere den andre hunden, og regelrett kue henne. Dette går i rykk og napp, og vi har kontrollen på det og får håndtert situasjonen asap, så absolutt ingen avgjørende faktor for ett evt tungt valg. 

Ute er hun en bjeffehund uten like. Alt som kan bjeffes på bjeffer hun på. Være seg naboer (om vi stopper for å prate), barn som flyr forbi på sparkesykler, andre hunder. Får ikke kontakt med henne, så går helste omveier der hvor det er mulig. Turene er lite koselige å gå, og merker bare for jo mer tid som går jo mindre motivasjon har jeg.. Dette har vi også prøvd å få hjelp til av godkjent hundetrener privat. 

Er sikkert mye info som mangler her, og mer jeg kan legge til, men får starte med dette. 

Er så fryktelig usikker.. føler meg delt om jeg orker mer, og hva som er best for henne (hun har itillegg mild epilepsi). Har hun en grei livskvalitet (ja, egentlig.. men må være stress å være slik hun er). Og hun tærer på både meg og samboeren i perioder.. Hundeholdet er ikke lengre lysbetont og bare positivt, slik det var før, og hun blir heller ikke bedre uansett hva vi prøver.. Dette er en uregistrert hund/blandingshund (begge foreldre er samme "rase"), og har alltid vært til en grad vanskelig hund.. 

Anonymkode: 0ecd9...a3c

[Gjest Gia_]

.

Endret 6. september 2017 av Gia_
Feil tråd

[AnonymBruker]

Skulle egentlig ha med på slutten; Når er det lov å gi opp, og si at nok er nok, og det eneste alternativet som er igjen er avliving? 

Er forresten utelukket å omplassere, da skal jeg heller lide meg gjennom det selv. Stoler ikke på at ett evt neste hjem hadde vært hennes siste, da de som passer henne når vi er på feks ferie også synes hun er en krevende hund.. Itillegg er hun såpass avhengig av meg, så ville bare blitt fælt. 

Anonymkode: 0ecd9...a3c

[AnonymBruker]

Uff, dette høres fælt ut for dere. Kanskje du kunne fått råd hos en adferdsekspert som kunne sett på hunden. Slik det høres ut for meg så virker det som det er både vanskelig å leve et godt liv med denne hunden, og å gi den et godt hundeliv. Normalt vil man se fremgang på hunder som evt. har et traume i bagasjen, men dette høres jo bare ut som om noe er permanent feil. Tror jeg hadde prøvd å finne noen som kunne vurdere henne så jeg slapp å ta en avgjørelse helt alene.

Anonymkode: 2a5f3...824

[AnonymBruker]

Dette høres ut som hunden til en kompis som jeg betrakter som den verste drittbikkja jeg noengang har møtt. Jeg orker ikke dra på besøk til han pga bikkja.

Men der stammer dette fra dårlig oppdragelse, og hunden kan ingenting som jeg er vant til at hunder kan, og han er overhodet ikke konsekvent med den. Virker ikke som han skjønner at noe er galt heller. Snakket med en felles kompis av oss som hadde passet hunden en uke, og han hadde vært veldig konsekvent og streng med den hele uken, og han så forbedring bare etter to dager, og hunden var mye flinkere på slutten av uken. Denne kompisen har hatt masse hunder, og er veldig god på oppdragelse av dem. Kanskje du kan vurdere en ekspert som kan hjelpe deg?  hunden gled tilbake til sitt vanlige drittbikkje-jeg da den kom hjem, siden eieren fortsatte å gjøre "alt feil". 

Anonymkode: 4f4d6...7a4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle egentlig ha med på slutten; Når er det lov å gi opp, og si at nok er nok, og det eneste alternativet som er igjen er avliving? 

Er forresten utelukket å omplassere, da skal jeg heller lide meg gjennom det selv. Stoler ikke på at ett evt neste hjem hadde vært hennes siste, da de som passer henne når vi er på feks ferie også synes hun er en krevende hund.. Itillegg er hun såpass avhengig av meg, så ville bare blitt fælt. 

Anonymkode: 0ecd9...a3c

Jeg synes det er flott at du ikke tenker på å omplassere. Det er ingen god løsning for nevrotikere med seperasjonsangst, siden de ofte blir kasteballer.

Og det er lov å avlive når hunden ikke har det bra, og når hundeholdet blir slik som dette. Det skal være trivelig å ha hund, og dette høres ikke noe hyggelig ut for noen av dere, hverken hunden, menneskene eller den andre hunden. Hvordan har den det egentlig? Får den et normalt, sosialt hundeliv, eller begrenses den av den andre hunden? Og du sier at hunden har livskvalitet, men det vet du egentlig ikke. Jeg hadde også en slik nevrotisk ball av en hund, og det var først etter at hun var død jeg innså hvor konstant stresset og kampklar hun egentlig hadde vært. 

Jeg synes dere skal bruke penger på en konsultasjon eller to med en dyktig hundetrener. Kanskje er det et eller annet ganske enkelt dere gjør feil, og som kan fikses, eller så er det et eller annet grunnleggende galt med hunden deres. Og det er bare en profesjonell, som kan se situasjonen utenfra som kan hjelpe dere å finne ut av dette. Husk også at når dere slipper en hundetrener inn i de daglige situasjonene dere er i må dere ikke prøve å pynte på ting, bare vær akkurat som dere pleier, selv om det er vanskelig. 

Anonymkode: 95083...72b

[Tabris]

Det er flere ting her som det kan være mulig å gjøre noe med. Hvis dere ønsker så kan dere få en oppdatert og dyktig atferdsterapeut hjem til dere som kan gi dere verktøy til hvordan dere kan jobbe med disse tingene.

Men det vil kreve jobb, at dere er konsekvent og følger opp over lengre tid. Det er kun dere som vet om dette er noe dere ønsker å gjøre. 

[nurcos]

Jeg synes det er trist at dere utelukker omplassering helt. Jeg har selv tatt til meg en "problemhund", med de samme problemene som dere har med deres hund, og etter to år med hard jobbing, så er hun verdens fineste hund. Og jeg har absolutt ingen planer om å noen gang omplassere henne. Det finnes mennesker der ute som tar inn "problemhunder", dere må bare gidde å lete.

 

Og hvis alternativene deres virkelig står mellom avlivning eller å holde ut, så synes jeg det mest riktige ville vært det siste alternativet. Dere tok på dere et ansvar da dere skaffet dere hund, det er ikke greit å bare gi opp og avlive. Spesielt ikke når problemene dere har med hunden er noe som går an å jobbe med.

[_popcorn_]

Hva sa hundetreneren dere har prøvd få hjelp av? 
Har hun vært slik siden hun var valp?
Har dere snakket med veterinær om adferden hennes? 
Er hun kontrollert i forhold til hormoner i kroppen? 
Har dere prøv beroligende for til henne?
Når kom den andre hunden inn i bildet? 
Er hun sterilisert? 
 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, dette høres fælt ut for dere. Kanskje du kunne fått råd hos en adferdsekspert som kunne sett på hunden. Slik det høres ut for meg så virker det som det er både vanskelig å leve et godt liv med denne hunden, og å gi den et godt hundeliv. Normalt vil man se fremgang på hunder som evt. har et traume i bagasjen, men dette høres jo bare ut som om noe er permanent feil. Tror jeg hadde prøvd å finne noen som kunne vurdere henne så jeg slapp å ta en avgjørelse helt alene.

Anonymkode: 2a5f3...824

Ikke så viktig at det er slitsomt for oss, for det går jo opp og ned i perioder, men det er jo konstant for hunden vår :/ Må være slitsomt å måtte stresse når vi har besøk, og på tur ikke minst. Hva blir forskjellen på en atferdsekspert og hundetrener? Hun vi hadde privattimer med har flere hunder selv, holder flere forskjellige kurs hos en hundeskole og hjelper privat i tillegg.. La ned mye tid og innsats, var konsekvent over flere mnd, med lite/null fremgang.. Har heller ikke dabbet av og prøver så godt vi kan, men når det ikke hjelper, og vi har prøvd flere forskjellige metoder, hva gjør vi da? :/ 
Hun har heldigvis ikke vært utsatt for noe traume, vi har hatt henne siden hun var 8 uker, og alltid vært påpasselige med at hun skal sosialiseres med hunder vi kjenner/vet er greie hunder og ikke hvem som helst, at hun ikke skal bli plaget av barn osv osv.. Derfor er jeg enig med deg i at det høres ut som en permanent feil/bare sånn hun er. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres ut som hunden til en kompis som jeg betrakter som den verste drittbikkja jeg noengang har møtt. Jeg orker ikke dra på besøk til han pga bikkja.

Men der stammer dette fra dårlig oppdragelse, og hunden kan ingenting som jeg er vant til at hunder kan, og han er overhodet ikke konsekvent med den. Virker ikke som han skjønner at noe er galt heller. Snakket med en felles kompis av oss som hadde passet hunden en uke, og han hadde vært veldig konsekvent og streng med den hele uken, og han så forbedring bare etter to dager, og hunden var mye flinkere på slutten av uken. Denne kompisen har hatt masse hunder, og er veldig god på oppdragelse av dem. Kanskje du kan vurdere en ekspert som kan hjelpe deg?  hunden gled tilbake til sitt vanlige drittbikkje-jeg da den kom hjem, siden eieren fortsatte å gjøre "alt feil". 

Anonymkode: 4f4d6...7a4

Er heldigvis ikke slik at folk ikke orker å besøke oss mer, er vel mer oss det er slitsomt for enn besøkende.. Vår er veloppdratt inne når det bare er flokken hennes, hun har sine kommandoer som hun lystrer veldig godt, samme ute når det ikke er noe å bjeffe på. Da går hun fot uten problemer og uten bånd. Tenker at vi allerede har hatt en utenfra til å hjelpe, som har peiling, uten at det hjalp noe.. Men får vel få ny input av en annen person. 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er flott at du ikke tenker på å omplassere. Det er ingen god løsning for nevrotikere med seperasjonsangst, siden de ofte blir kasteballer.

Og det er lov å avlive når hunden ikke har det bra, og når hundeholdet blir slik som dette. Det skal være trivelig å ha hund, og dette høres ikke noe hyggelig ut for noen av dere, hverken hunden, menneskene eller den andre hunden. Hvordan har den det egentlig? Får den et normalt, sosialt hundeliv, eller begrenses den av den andre hunden? Og du sier at hunden har livskvalitet, men det vet du egentlig ikke. Jeg hadde også en slik nevrotisk ball av en hund, og det var først etter at hun var død jeg innså hvor konstant stresset og kampklar hun egentlig hadde vært. 

Jeg synes dere skal bruke penger på en konsultasjon eller to med en dyktig hundetrener. Kanskje er det et eller annet ganske enkelt dere gjør feil, og som kan fikses, eller så er det et eller annet grunnleggende galt med hunden deres. Og det er bare en profesjonell, som kan se situasjonen utenfra som kan hjelpe dere å finne ut av dette. Husk også at når dere slipper en hundetrener inn i de daglige situasjonene dere er i må dere ikke prøve å pynte på ting, bare vær akkurat som dere pleier, selv om det er vanskelig. 

Anonymkode: 95083...72b

Omplassering er utelukket. Har lang erfaring med hund selv, og første hunden hadde sine unoter den også, som jeg fikk plukket av den nokså fort.. Unoter som i mer enn vanlig hunde-tenåringsatferd... Føler selv jeg har nok kunnskaper og verktøy til å håndtere henne, men likevel står vi alltid på samme plassen, uten noen fremgang. 
Vesla vår har det egentlig greit vil jeg si, frisk og rask, men psyken er jo ikke helt på topp.. Forrige hund måtte avlives pga langtidssykdom/helseplager som ikke kunne behandles (prøvde 2 operasjoner og diverse før den tid, bare sånn det er nevnt). Den andre hunden begrenses ja, unngår å stoppe å hilse på andre tydelig rolige hunder fordi hun andre bjeffer og knurrer i ett sett slik hund nr 2 trekker seg tilbake. På samme måte at jeg helst ikke separerer de for å dra på rasetreff, fordi da skal hun andre ''ta''/kue/dominere over hund nr 2 når vi kommer hjem igjen  Så går absolutt ut over hund nr2. Hund nr 1 skal også kjefte på henne med dominering dersom det kommer noen små boff fra nr 2 ute eller hun gjør noe jeg sier nei til, da er hun eldste der med en gang, selvom hun gjorde det samme 2 sekunder før.. 
Hundetrener har vi allerede sluppet inn, og har ikke pyntet på noe som helst, det er vi ikke tjent med noen av oss.. 

2 timer siden, nurcos skrev:

Jeg synes det er trist at dere utelukker omplassering helt. Jeg har selv tatt til meg en "problemhund", med de samme problemene som dere har med deres hund, og etter to år med hard jobbing, så er hun verdens fineste hund. Og jeg har absolutt ingen planer om å noen gang omplassere henne. Det finnes mennesker der ute som tar inn "problemhunder", dere må bare gidde å lete.

Og hvis alternativene deres virkelig står mellom avlivning eller å holde ut, så synes jeg det mest riktige ville vært det siste alternativet. Dere tok på dere et ansvar da dere skaffet dere hund, det er ikke greit å bare gi opp og avlive. Spesielt ikke når problemene dere har med hunden er noe som går an å jobbe med.

Som skrevet over, vi har prøvd å jobbe kontinuerlig med problemene, uten fremgang. Handler absolutt ikke om å gi opp og bare avlive, og har selv hatt en hund man måtte plukke mye atferdsproblemer av med hell, men ikke henne.. Og eneste grunnen til vi begynner å vurdere avliving er for henne.. Har hun det egentlig så veldig bra,selvom det fra overflaten virker slik? 

2 timer siden, _popcorn_ skrev:

Hva sa hundetreneren dere har prøvd få hjelp av? 
Har hun vært slik siden hun var valp?
Har dere snakket med veterinær om adferden hennes? 
Er hun kontrollert i forhold til hormoner i kroppen? 
Har dere prøv beroligende for til henne?
Når kom den andre hunden inn i bildet? 
Er hun sterilisert? 
 

Hundetreneren har ikke sagt noe ang avliving, da vi ikke tenkte den tanken på tiden, men som hun sa så skulle jeg klare meg greit fra der på egenhånd, well not so much. 
Hun har alltid vært nokså nervøs av seg, slet leeenge med å få henne husren.. Gjemte seg under sofaen for å gjøre fra seg (selvom vi ALDRI kjefta eller gjorde noen greie utav det at vi så henne tisse inne), men det skjedde også i sofaen feks. Samme kunne hun finne på å gjøre leenge i soveplassen sin (noe valper normalt ikke gjør).. Bjeffingen på besøkende og ute blussa opp utav det blå ei god stund etter spøkelsesalderen. 
Vi har snakket med væterinæren ja, hun slet med gledestissing lenge, men det fikk vi tabletter for, samtidig som vi trente henne av det (var ikke mulig før hun fikk tablettene), nå går hun ikke på de lengre. Samme når hun begynte å sette hodet mot veggen/sofaryggen og ignorere oss.. fikk filmet det, og derfor vet vi det er epilepsi. Andre ganger kan hun vise ubehag mot bakparten sin, gå litt i rundinger eller trave litt frem og tilbake, før hun kryper opp til oss og virker veldig ubekvem.. Røngtet og undersøkt, men viser ingenting på bildene :/ Veterinær merker hun er nervøs såklart, da hun bjeffer på han og somregel gjør fra seg inne hos han.. Samme gjør hun om vi feks er på dyrebutikken for å finne nye seler og jeg -må- ha henne med for å prøve. 
Beroligende fra veterinær har vi ikke prøvd, og egentlig litt usikker på om jeg vil prøve, da jeg har hørt mye skummelt rundt det. Ellers har vi prøvd å ha på henne dette.. http://www.hcpet.no/produkt/3748/calming-halsband-hund/ 

Andre hunden kom når hun var rundt 2,5 år. Pga seperasjonsangst når begge var borte så hjalp det å ha en annen hund, og merket at hun ble ganske deppa da ''storesøsteren'' ikke var her lengre :/ Må vel legge til at hun aldri gjør fra seg når de to er alene hjemme, ei heller klynking. Er kun hvis vi forlater rommet og ikke fysisk forlater henne om du skjønner. Den andre hunden er ganske chill og gjør ikke så mye utav seg, og deltar heller ikke i bjeffingen så er ikke at de jager hverandre opp heller. 
 
Hun er sterilisert ja. Ble det etter andre eller tredje løpetide da hormonene kom totalt og fullstendig i ubalanse og hun ble helt tullerusk og gikk av sporet til de grader.. Så i samråd med hundetreneren vi hadde og to veterinærer fant vi ut at det lønte seg. 

Ellers, takk for mange gode svar. Setter pris på innspill, og ser nå det kom mer ny info. 

Anonymkode: 0ecd9...a3c

[AnonymBruker]

Er det en dverg schnauzer?

Anonymkode: 861ee...75f

[Gjest Gia_]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det en dverg schnauzer?

Anonymkode: 861ee...75f

Nei?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er hun?

Anonymkode: 861ee...75f

[Gjest Gia_]

5 år

[Tabris]

Hvilke råd ga hundetreneren? Hvilke metoder har dere forsøkt og hvor lenge?

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Hva blir forskjellen på en atferdsekspert og hundetrener? Hun vi hadde privattimer med har flere hunder selv, holder flere forskjellige kurs hos en hundeskole og hjelper privat i tillegg.. La ned mye tid og innsats, var konsekvent over flere mnd, med lite/null fremgang.. Har heller ikke dabbet av og prøver så godt vi kan, men når det ikke hjelper, og vi har prøvd flere forskjellige metoder, hva gjør vi da? :/ 

Tenker ikke på bare en hundetrener, men noen som har mer erfaring med å vurdere hvorvidt det er noe å gjøre med dette. Henne f.ex: http://manimal.no Om hun ikke bor i deres område, så kanskje hun vet om noen? Hundetreneren dere kontaktet gikk jo automatisk ut fra at dette gikk an å fikse virker det som. Jeg tenker mere på noen som kan hjelpe dere å gjøre en vurdering.

Anonymkode: 2a5f3...824

[AnonymBruker]

Har du prøvd å gi hunden en oppgave mens den er alene? Feks på soverommet, med en fylt kong med leverpostei eller kjøttdeig eller noe annet hun liker, eller feks en tyggeting som oksetiss? Hvis det er noe hun virkelig liker kan det være at det hjelper.

Anonymkode: 6436e...bea