Bekreftelse via sosiale medier

[Chriistiinee]

Dette passer kanskje under annen kategori, men da får tråden heller flyttes.

Jeg nærmer meg en alder hvor flere og flere blir fraværende på sosiale medier, som Facebook og Instagram. Det er noen gjenværende med en nærmest besettelse for sådan, men det er ikke det miljøet jeg vanker i, og heller ikke ønsker å bli akseptert inn i. Jeg har det likevel med å bli stresset over "likes" på Facebook og mange menneskers bildegalleri på Instagram (selv om jeg ikke har vært innom på tre år). Det er mye snakk om at folk kan slite bak den fine fasaden som vises frem på nevnte sosiale medier, men mangelen på dette kan være vel så slitsomt. Ikke det at mengden likerklikk på profilbildet eller hjerter på Instagram nødvendigvis gjør deg godt, men det fungerer som en bekreftelse. Når jeg ser flere som får flere hundre likerklikk på et bilde eller ørten gratulasjoner på bursdagen kan jeg ikke hjelpe for å tenke at de er bedre mennesker enn meg: enten de har flere venner som har mulighet til å se bildene eller publisere på veggen (på Facebook) eller det at de faktisk er mer verdt eller penere.

Særlig det siste, at de er penere, tærer på når jeg skifter profilbilde og får maks to likerklikk, vel vitende om at noen andre får samme mengde per sekund. Venner på Facebook spiller nok en stor rolle, når de er pålogget og hvor langt ned oppdateringen min kommer, men jeg kan ikke hjelpe for å tenke at jeg ikke er pen nok

I tillegg til bekreftelse for utseendet erfarer jeg at jo flere venner/følgere du har, desto flere vil lytte til deg. Jo flere som lytter eller leser det du skriver, desto større sjanse er det for at du vil kunne utgjøre en forskjell eller bli en rollemodell. Det skal betraktelig mindre til for f.eks en kjendis å få en pris for åpenhet rundt det å være en seksuell minoritet eller slite psykisk enn hvilken som helst annen person. Samme gjelder for ukjente som er populære på sosiale medier. Det er jo naturlig, og ikke rart i det hele tatt. Problemet er jo at de bestemmer hva som interesserer folk, og om ikke det vil de kunne gi et bilde av hvordan du som person skal  oppføre deg eller se ut, på både godt og vondt. Dessuten sender det et signal om at de er mer verdt, at du plutselig er ørten ganger mer verdt bare fordi du er en kjent modell eller kjent fra en realityserie.

Spørsmålet mitt er: burde ikke vi vise interesse for mindre kjente eller vellykkete personer som prøver å nå frem, enten det er med viktige budskap eller ønske om økt selvbilde? Er det rart mange sliter med spesielt det siste når de ikke får det lille av oppmerksomhet de prøver å få?

[Chriistiinee]

Jeg beklager at innlegget kanskje er noe rotete. Jeg er bare litt frustrert over at det skal så mye til for noen å nå frem mens det for andre ikke skal så mye til for å bli hørt og anerkjent for det lille arbeid man kanskje gjør.

[Gjest NotNaomi]

Det er alltid lettere for de med en status å "stå frem"nesten uansett hva det er. De har tross alt en fasade og hva det innebærer,i forhold til en mer anonym på-gata-person. Ja,den på gata kan ha bedre og mer interessant å fortelle eller "betro",men vi må velge hva vi skal ta til oss av informasjonen som er tilgjengelig over alt hele tiden,og da er det det vi syns er mest oppsiktsvekkende på en eller annen måte,som vi legger merke til. Personen i gata er jo ikke spesielt oppsiktsvekkende. Om det er forståelig hva jeg mener.

Hvorfor gjør det noe at noen får mer "oppmerksomhet"? Noen mennesker har lettere for å være sosiale,godt likt og noen morsomme i tillegg. Skal vi alle være like?

Jeg skjønner problemet ditt. En må forholde seg til folk gjennom nettet,og det er der en kanskje søker bekreftelse da. Og jeg forstår også at du syns det er kjipt med bare to likes på et bilde. Men det er ikke alle som trykker liker på "alt". Og husk at sikkert 90% likes på fks FB er "sympatilikes". Sånn at de gjør det for å være greie selv om de ikke liker det de trykker "liker"på. Og noen har flere venner som de forventer trykker liker,og det blir som forventet.

Poenget er at vi må godta at vi er forskjellige. Noen vil være den populære,mens andre faktisk foretrekker å være mer anonyme.

Du får skrive litt oppsiktsvekkende ting da. Legge ut i interessante linker og bilder. Og få deg nye venner ogdå. Da jeg var på fb hadde jeg masse ukjente folk som venner. Vi ble gjennom grupper osv jeg var med i. Fatter ikke hvorfor så mange ikke vil ha ukjente på vennelista. De var jo de mest spennende. Det er måter å sjekke folk litt ut på før en godtar eller spør.

Så får du sikkert flere likes.

Syns det er litt trist at en skal være så avhengig av veldig ofte overfladiskhet. Forståelig men nitrist egentlig.

[AnonymBruker]

Antall likes har mest med at de som får mange likes er flinke på å dele ut masse likes også.

Man kan ha mye penere bilde, men ikke få samme likes som de om man er ellers uaktiv på facebook. Dette både fordi folk ikke føler det er like naturlig å trykke like da, og fordi bildet ikke dukker opp i like manges newsfeed, de man kommuniserer mest med er de som får mest plass i newsfeeden.

Angående instagram så anbefaler jeg deg å unfollowe de som kun poster poserings og sminkebilder av seg. Ja det tærer innmari på og man føler seg utilstrekkelig, men det blir en forvrengt virkelighet for de bruker kamera til 5000 og har kamera lys skjerm osv som vi ikke ser. De hadde ikke fått sånne bilder av mobilbilder uten redigering. Det er en fake verden.

Anonymkode: 9a4f2...1b7

[Mari Y]

Jeg synes hele status- greia fort blir veldig latterlig. Ofte trykker jeg likes på meninger med gode poenger eller fine bilder, og sender en kort gratulasjon nå og da, men ikke så mye mer enn det. 

[Sillyline]

Dersom du selv vil ha oppmerksomhet, prøv å gi det samme til andre. Legg igjen hyggelige kommentarer, plutselig får du en tilbake. Du vet, den gylne regel osv.

[Tillion]

Problemet er ikke at folk får mindre oppmerksomhet enn de føler eller håper de fortjener, men at dette har blitt så viktig for dem. At folk med vilje går inn for å opprettholde denne umettelige sulten etter bekreftelse er en myte for meg, men tror ikke sympati-likes er det som skal til for at de skal få det bedre. Det er som å gi sprit til en alkoholiker, istedet for å be dem legge fra seg flaska og finne noe mer givende å bedrive dagen med. Når det gjelder verdien av et menneske er ikke en "like" et spytt i havet engang, tenk hvor sykt samfunnet har blitt når folk ikke klarer å forstå det?