Biologisk klokke, men ønsker ikke barn?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 27 år, som den siste tiden har tenkt utrolig mye på dette med å få barn. Jeg har ingen barn, og har en samboer som heller ikke egentlig ønsker barn.

Selv klarer jeg ikke se for meg et liv med barn nå, men likevel er det en følelse og en tanke i meg som hele tiden surrer i bakhodet. Det er vel den såkalte biologiske klokken som melder seg. 

Jeg tenker på dette hele tiden, og vet ikke hva jeg føler lenger. Jeg har til og med følt at jeg allerede er gravid, men tør ikke teste - samtidig som jeg vet at jeg ikke er det på en måte.

Noen som kjenner seg igjen? Vet ikke hva jeg skal tenke lenger. For jeg er jo langt fra klar, men tankene surrer fremdeles. Skal jeg aldri få barn? Hvis jeg skal, bør jeg ikke gjøre det før jeg er "for gammel"? Tiden løper fra meg, og slik det er nå ser jeg for meg et liv uten barn.

Anonymkode: af627...4b6

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en jente på 27 år, som den siste tiden har tenkt utrolig mye på dette med å få barn. Jeg har ingen barn, og har en samboer som heller ikke egentlig ønsker barn.

Selv klarer jeg ikke se for meg et liv med barn nå, men likevel er det en følelse og en tanke i meg som hele tiden surrer i bakhodet. Det er vel den såkalte biologiske klokken som melder seg. 

Jeg tenker på dette hele tiden, og vet ikke hva jeg føler lenger. Jeg har til og med følt at jeg allerede er gravid, men tør ikke teste - samtidig som jeg vet at jeg ikke er det på en måte.

Noen som kjenner seg igjen? Vet ikke hva jeg skal tenke lenger. For jeg er jo langt fra klar, men tankene surrer fremdeles. Skal jeg aldri få barn? Hvis jeg skal, bør jeg ikke gjøre det før jeg er "for gammel"? Tiden løper fra meg, og slik det er nå ser jeg for meg et liv uten barn.

Anonymkode: af627...4b6

Du har jo god tid ennå, men det bør etableres et gratis tilbud til alle kvinner om å fryse ned egg mens man er "i sin beste alder". På den måten tvinges ikke kvinnene til å få barn før de ønsker. Det er stadig flere som vil vente med barn til de er i 40- eller 50-åra. Et godt utbygd tilbud av denne typen bør bli en sentral sak for kvinnebevegelsen.

Anonymkode: f91f6...2d0

[AnonymBruker]

Kjenner meg VELDIG igjen i mye av dette. Jeg vil egentlig ikke ha barn, sånn sett, men det at "alle" sier at jeg kommer til å ombestemme meg har begynt å gå innpå meg. Når jeg tenker på det kan jeg ikke se for meg meg selv som mamma, og det er i det store og hele lite med foreldrerollen som tiltaler meg. Samtidig er jeg redd for å angre på å ikke ha fått noen, og redd for å angre på å ha fått noen. Det kverner rundt oppe i hodet mitt hele tiden. Jeg har på en måte lyst til å ha lyst på barn, hvis det henger på greip. 

Kjæresten min er sånn at han vil, men helt fint kan leve uten. Vi har snakket mye om det, for jeg vet at det er et tema det er vanskelig å inngå kompromisser med. Vi har kommet fram til at han går jo ikke "ut på dato" på samme måte som meg, så vi har god tid på oss. Selvom han våkner om 10 år og kjenner at han MÅ ha barn, så har han muligheten. Så vi er jo heldige sånn sett at det går den veien. Men jeg syns det er vanskelig. Har egentlig lyst til å snakke om det hele tiden, fordi jeg er så forvirra, men samtidig syns jeg det blir så feil overfor han når jeg er så i tvil. Så jeg surrer bare rundt med tankene og blir liksom aldri enig med meg selv. 

Anonymkode: 7c6b7...bdc

[AnonymBruker]

Viktigste er at du ønsker det selv for barnet kan ikke byttes inn igjen..På din alder var jeg 100 prosent sikker på at jeg ikke skulle ha barn. Man kan ha en flott liv uten også uansett hva andre måtte mene 

Anonymkode: b9c14...d5c

[AnonymBruker]

Det er nok ikke den biologiske klokker som begynner å nærme seg slutten. Det er din modenhet som er i starten og gjør det naturlig for deg å begynne å tenke på barn. De aller fleste 24 åringer ville sagt at de ikke syntes det er så viktig med barn, men da er man fortsatt ung, knapt kommet inn i voksenlivet, mens når man nærmer seg 30 år så begynner man å tre inn i voksenalder og da er det naturlig å føle seg klar og mer moden for å faktisk få barn og kjenne på lysten av det.  Du har jo fortsatt 8-10 år på deg, og tenk så mye du har utviklet deg på de siste 8-10 årene som har vært!

Jeg tipper at både du og samboeren din føler dere mer lystne og klare for barn om et par år, og merker du at du får mer lyst så må du ta det opp med han sånn at du ikke blir i et forhold med en som ikke ønsker barn når du selv vil ha barn, for det er ille å sette et uønsket barn til verden. Barn skal være like mye ønsket fra begge parter, og da er det riktigste å finne deg en mann som ønsker det like mye som du eventuelt vil.

Anonymkode: d2d24...d9d

[AnonymBruker]

Jeg var der i åresvis, bare at jeg ikke hadde noen mann å få barn med. Så jeg stresset med at tenk OM jeg har lyst på barn, da har jeg ikke noen å prøve med, skal jeg da reise til Danmark og bli aleinemor?

Så traff jeg mannen da jeg var 33. Men fremdeles var jeg der at jeg liker jo egentlig ikke barn.. men samtidig ser jeg ikke for meg å bli gammel og barnløs. Jeg vil ha store barn, selv om jeg ikke liker småbarn. 

Til slutt ble jeg så gammel at jeg ikke kunne vente lenger med å bestemme meg. 

Vi valgte å få barn. Rett og slett fordi jeg tror jeg hadde angret mer om jeg ikke fikk det. Følte jeg meg klar? Nope. Jeg gruet meg som en hund til småbarnstiden. Men det gikk bra til slutt. 

Anonymkode: 42300...ae8

[AnonymBruker]

Takker for svar. Det hjelper å vite at jeg ikke er alene og at dere mener det ikke er for sent på mange år enda. 

Det blir ikke noe i år uansett. Men jeg får la tankene surre en stund til og eventuelt ta det opp med samboer om en stund. Jeg vet han ville sagt ja om jeg skulle ønske barn, men slik det er nå, er vi på en måte enige om å ikke ha noen.

Får se hva tiden bringer foreløpig! 

Anonymkode: af627...4b6

[AnonymBruker]

Jeg forstår mennesker er forskjellige.  Men det høres helt absurd ut for meg at noen velger å ikke få barn!  Er det utrolig egoistiske mennesker som velger slik? Min kusine er veldig lat og veldig egoistisk, (hennes ord)  hun ville aldri ha barn og kunne fint levd uten.  Men valgte og få 1 barn,  bare siden det er normalt og ha barn.  Hun kunne droppet det for ungen sin del, da slike late ego mennesker ikke klarer sette et barn foran seg selv!

Anonymkode: 6bc92...fc4

[Tvist]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår mennesker er forskjellige.  Men det høres helt absurd ut for meg at noen velger å ikke få barn!  Er det utrolig egoistiske mennesker som velger slik? Min kusine er veldig lat og veldig egoistisk, (hennes ord)  hun ville aldri ha barn og kunne fint levd uten.  Men valgte og få 1 barn,  bare siden det er normalt og ha barn.  Hun kunne droppet det for ungen sin del, da slike late ego mennesker ikke klarer sette et barn foran seg selv!

Anonymkode: 6bc92...fc4

Grunnen er forskjellige, det er like egoistisk å få barn som å ikke få barn, så de som ikke får barn er ikke mer egoistiske. Jeg har valgt å ikke få barn. Mye pga altoppslukende frivillig arbeid, som redder liv. 

[Gjest Tamsi]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår mennesker er forskjellige.  Men det høres helt absurd ut for meg at noen velger å ikke få barn!  Er det utrolig egoistiske mennesker som velger slik? Min kusine er veldig lat og veldig egoistisk, (hennes ord)  hun ville aldri ha barn og kunne fint levd uten.  Men valgte og få 1 barn,  bare siden det er normalt og ha barn.  Hun kunne droppet det for ungen sin del, da slike late ego mennesker ikke klarer sette et barn foran seg selv!

Anonymkode: 6bc92...fc4

For min del fordi det (blant annet!) tærer så sinnsykt på forhold, sexliv, og økonomi, spiser opp alt av privatliv, fritid og impulsivitet, ender vennskap, stanser karriere, mørbanker kroppen, bokstavelig talt ALT jeg liker i livet mitt må jeg sette på spill om jeg skulle fått barn. Og ikke minst, jeg ønsker ikke barn, liker ikke barn, er det da rart å ikke få barn? 

[AnonymBruker]

Det er ikke egoistisk noen av delene!! Noen velger å få , andre gjør ikke. 

Så lenge ungen er ønsket og har det fint, så er det bra. Og det samme er det for de som velger å ikke få barn. 

Det gjør vel ingenting? Er ikke egoistisk i det hele tatt.

Anonymkode: af627...4b6

[Hedy Lamarr]

Hvorfor er det egoistisk å ikke få barn? De barna som ikke blir født finnes jo ikke, og kan dermed ikke bli lei seg. Overbefolkningen i verden bruker mer ressurser enn den skaper. Og folk som får barn, får jo det fordi de selv har lyst på barn, det er jo de som setter sine egne behov først = er egoistiske.

[Citpensacola]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg forstår mennesker er forskjellige.  Men det høres helt absurd ut for meg at noen velger å ikke få barn!  Er det utrolig egoistiske mennesker som velger slik? Min kusine er veldig lat og veldig egoistisk, (hennes ord)  hun ville aldri ha barn og kunne fint levd uten.  Men valgte og få 1 barn,  bare siden det er normalt og ha barn.  Hun kunne droppet det for ungen sin del, da slike late ego mennesker ikke klarer sette et barn foran seg selv!

Anonymkode: 6bc92...fc4

Det der høres ufattelig dumt ut. Barn skal ha foreldre som ønsker dem, ikke dumme foreldre som synes det er viktig å være mest mulig "normale".

[AnonymBruker]

6 timer siden, Amawhatsnot skrev:

Hvorfor er det egoistisk å ikke få barn? De barna som ikke blir født finnes jo ikke, og kan dermed ikke bli lei seg. Overbefolkningen i verden bruker mer ressurser enn den skaper. Og folk som får barn, får jo det fordi de selv har lyst på barn, det er jo de som setter sine egne behov først = er egoistiske.

Jeg mener ikke det er egoistisk og ikke få barn!  Jeg lurer på om de som velger bort noe så viktig og stort og vanlig som det å få barn, om DE ER egoistiske mennesker?  De klarer jo ikke tanken på at et lite menneske trenger omtrent all deres tid og energi/oppmerksomhet.  Rart.  Men selvfølgelig burde de ikke få barn heller, de ville jo ikke klart å gi barnet sitt hva det fortjener...  Så det er jo bra de innser sine begrensninger!

Anonymkode: 6bc92...fc4

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg forstår mennesker er forskjellige.  Men det høres helt absurd ut for meg at noen velger å ikke få barn!  Er det utrolig egoistiske mennesker som velger slik? Min kusine er veldig lat og veldig egoistisk, (hennes ord)  hun ville aldri ha barn og kunne fint levd uten.  Men valgte og få 1 barn,  bare siden det er normalt og ha barn.  Hun kunne droppet det for ungen sin del, da slike late ego mennesker ikke klarer sette et barn foran seg selv!

Anonymkode: 6bc92...fc4

For meg høres det absurd ut at noen velger å få barn, uten å være i stand til eller motivert for å ta vare på de.. 

Jeg utsatt og utsatte, det ene forholdet passerte etter det andre, var ikke innstilt på barn, identifiserte meg ikke med å være forelder. Men så ble det litt kniven på strupen pga alder da jeg var 40 og i nytt forhold (typen var fleksibel), fikk da to. Elsker å være mamma! Og synes mange foreldre klager for mye på hvor slitsomt det er og er altfor lite flink til å nevne alt det morsomme med å ha barn. Ikke stress med dette når du er 27, om du ikke er sikker, men anbefaler å slå til før jeg gjorde da. 

Anonymkode: 62044...d97

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en familie hvor alle har fått barn svært unge, og som eldst i søskenflokken så føler jeg at jeg er for sent ute allerede. Da min mor var 27 , gikk jeg i 4. klasse liksom.... Og her sitter jeg.

Anonymkode: af627...4b6

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg mener ikke det er egoistisk og ikke få barn!  Jeg lurer på om de som velger bort noe så viktig og stort og vanlig som det å få barn, om DE ER egoistiske mennesker?  De klarer jo ikke tanken på at et lite menneske trenger omtrent all deres tid og energi/oppmerksomhet.  Rart.  Men selvfølgelig burde de ikke få barn heller, de ville jo ikke klart å gi barnet sitt hva det fortjener...  Så det er jo bra de innser sine begrensninger!

Anonymkode: 6bc92...fc4

Jeg tror ikke de er egoistiske. Og barn er kanskje ikke for alle. Syns du er litt krass i dette utsagnet...

Anonymkode: af627...4b6

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke det er egoistisk og ikke få barn!  Jeg lurer på om de som velger bort noe så viktig og stort og vanlig som det å få barn, om DE ER egoistiske mennesker?  De klarer jo ikke tanken på at et lite menneske trenger omtrent all deres tid og energi/oppmerksomhet.  Rart.  Men selvfølgelig burde de ikke få barn heller, de ville jo ikke klart å gi barnet sitt hva det fortjener...  Så det er jo bra de innser sine begrensninger!

Anonymkode: 6bc92...fc4

Hvorfor er det rart at noen ikke klarer tanken på at et lite menneske trenger omtrent all deres tid og energi/oppmerksomhet? Når du sier det sånn, angrer jeg nesten på at jeg nå sitter her gravid, for å si det slik. 

Det er da mange grunner til at folk ikke vil ha barn. Blant annet at de er redd de ikke vil bli gode foreldre, og ikke takle bekymringene og ansvaret. De lar altså være å få barn av hensyn til det ufødte barnet. Det er det stikk motsatte av å være egoistisk. 

Mange vil heller ikke sette barn til verden sånn som det er nå, med alle mulige slags miljøproblemer, klimakrise, kriger og elendighet. Også av hensyn til barnet. 

Atter andre vet de er bærere av sykdommer, og ønsker ikke å utsette et barn for å måtte leve med samme syksommene. Andre er syke selv, og vet de ikke kommer til å ha helse (fysisk eller mentalt) til å ta vare på et barn. Altså får de ikke barn av hensyn til barnet. 

Så har du dem som rett og slett ikke har lyst på barn. På samme måte som mange ikke har lyst på hund, eller lyst til å jogge, eller lyst tli å reise jorden rundt. Hvorfor er det så galt, da? Hvorfor skal man få barn, om man ikke har lyst? Bare fordi det er "normalt"? Jeg vil si det er langt mer egoistisk å få et barn man egentlig ikke ønsker, bare fordi det er "normalt".

Anonymkode: 42300...ae8

[AnonymBruker]

Jeg synes det blir misvisende å si at man har mange år på seg.

Greit med tid, absolutt. Men det er faktisk sånn at fertiliteten synker ganske betydelig etter fylte 35, og så spiller selvsagt enhvers utgangspunkt inn mye.

Jeg aner ikke hva mitt utgangspunkt er, men jeg er ikke en av de som bare kan planlegge og forvente barn innen normal prøvetid. 

Og for min del er det en ekstra belastning at jeg ikke har allverdens tid(er 37 år)- selv om det kan være andre grunner enn alder da eksempelvis søsknene mine får barn bare de tenker på baby. 

Jeg hadde ikke stresset ved 27 år, men hadde heller ikke tenkt at prøving kan vente til 35 om man er i samme faste forhold.

For all del, jeg har venner på min alder som blir gravide på null komma niks, men også like mange som er langtidsprøvere/IVF osv.

Jeg bestemte meg for å prøve ved fylte 30/31 fordi jeg hadde eventuell langtidsprøving/mulig IVF i tankene som alternativ. Og jeg ønsket meg to barn, og hadde jo vært i forhold i 9 år. 

Hvis jeg var 100% sikker på kun ett barn hadde jeg kanskje turt å vente en 2-3 år ekstra.

Anonymkode: 407ae...8de

[HederaHelix]

Jeg hadde det nesten som deg, TS. Hadde så mange spørsmål, frem og tilbake. Før jeg var 27-28 ville jeg ikke ha barn, og hadde minst 50 gode grunner til å ikke få det. Mannen ønsket seg barn, men kunne fint leve uten også. 

Så var det noe som skjedde med meg, alle grunnene til å ikke få barn visket seg sakte ut, og jeg begynte å ønske meg barn i stedet. Nå er jeg 33, gravid, og veldig glad for at jeg ikke fikk barn før nå. Tror ikke jeg var moden nok, rett og slett.