Det er noe fascinerende med kjærlighetssorg.

[AnonymBruker]

Jeg har det helt jævlig. Har en ordentlig, heavy kjærlighetssorg. Likevel er det noe som fascinerer meg med det. Hvordan jeg kan gå fra å være så sint at jeg kunne slått han rett ned om jeg hadde sett han, til å gråte fordi jeg savner til så å tenke at jeg faen aldri ville tatt han tilbake om han så hadde bedt på sine knær. Alle disse tankene og følelsene skjer ila en time. Det skifter så fort. I det ene øyeblikket tenker jeg pytt,pytt jeg har det bedre uten, mens jeg i det neste sitter å griner fordi jeg vil ringe han. Jeg vet jo at jeg kommer meg gjennom dette, men det er fryktelig slitsomt. Vet også at han er litt med ei ny, liker å tro det bare er en rebound og at det aldri kommer til å vare, men tanken på at de to blir sammen gjør at jeg kjenner ett sinne jeg aldri kjent på før, jeg har vurdert å kjøpe meg en boksepute som jeg kan bruke når tanken på de to kommer. Er det noen måte å kontrollere tankene og følelsene litt mer på? Eller må man bare gi det tid? 

Anonymkode: a7238...8f5

[Pizzabakeren]

Ja, spesielle greier det der.  Husker selv da eksen slo opp så sendte jeg melding hvor jeg passet på  å få med absolutt alle følelsene jeg hadde for henne.  Alt fra hvor sint jeg var på henne, hvor slem hun var  til at hun likevel var verdens beste og vi måtte prøve på nytt. Den meldingen ble faktisk evig lang hvor jeg hele tiden vekslet mellom hvor mye jeg hatet henne og hvor mye jeg elsket henne. Merkelig nok tok tok hun meg ikke tilbake etter den meldingen. 

Det ordner seg til slutt for deg. Enten han er med en rebound eller ikke. Eksen min ble sammen med ny fyr like etter vi slo opp. Håpte selvsagt på at det skulle være rebound jeg også, men da jeg så at det ikke var tilfelle så fikk jeg jo en avslutning. Slapp å leve å håpe på at ting ville ordne seg.  

Endret 5. september 2017 av Pizzabakeren

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Pizzabakeren skrev:

Ja, spesielle greier det der.  Husker selv da eksen slo opp så sendte jeg melding hvor jeg passet på  å få med absolutt alle følelsene jeg hadde for henne.  Alt fra hvor sint jeg var på henne, hvor slem hun var  til at hun likevel var verdens beste og vi måtte prøve på nytt. 

Det ordner seg til slutt for deg. Enten han er med en rebound eller ikke. Eksen min ble sammen med ny fyr like etter vi slo opp. Håpte selvsagt på at det skulle være rebound jeg også, men da jeg så at det ikke var tilfelle så fikk jeg jo en avslutning. Slapp å leve å håpe på at ting ville ordne seg.  

Ja, det er helt sinnsykt hvordan kroppen kan reagere på noe sånt. Man lærer jo mye om seg selv og etterhvert kommer jeg sikkert til å klare og se på det som en erfaring, men nå har jeg bare lyst til å rive ut hjertet hans sånn han har gjort med meg. 

Ja, jeg håper jo at han kommer krypende tilbake. Jeg tror også han på ett eller annet tidspunkt vil gjøre det, fordi han var så himla usikker på hva han ville. Han sa rett ut at han er livredd for å angre i etterkant. Men om det er en realitet eller bare noe jeg har overbevist meg selvom for å komme gjennom dette her vet jeg jo ikke. Det værste er vel at jeg ikke føler meg bra nok for han, at han har funnet noen han synes er bedre. 

Anonymkode: a7238...8f5

[Pizzabakeren]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Ja, det er helt sinnsykt hvordan kroppen kan reagere på noe sånt. Man lærer jo mye om seg selv og etterhvert kommer jeg sikkert til å klare og se på det som en erfaring, men nå har jeg bare lyst til å rive ut hjertet hans sånn han har gjort med meg. 

Ja, jeg håper jo at han kommer krypende tilbake. Jeg tror også han på ett eller annet tidspunkt vil gjøre det, fordi han var så himla usikker på hva han ville. Han sa rett ut at han er livredd for å angre i etterkant. Men om det er en realitet eller bare noe jeg har overbevist meg selvom for å komme gjennom dette her vet jeg jo ikke. Det værste er vel at jeg ikke føler meg bra nok for han, at han har funnet noen han synes er bedre. 

Anonymkode: a7238...8f5

Ganske naturlig å ikke føle seg bra nok når man har kjærlighetssorg. Men det handler jo neppe om du er bra nok eller ikke,  det er jo følelser som styrer han også, kanskje var det usikkerheten hans  som fikk han til å gjøre det slutt. Da er det jo ikke at du ikke er bra nok for han.

Jeg vet ikke om han kommer tilbake til deg eller ikke. Men det ordner seg jo uansett. Det tror jeg er viktig å huske på. 

[Gjest Froning]

Bare vær sint og føl på sinne så roer det seg ned etterhvert. Det er lov å være lei seg og. Følelser fungerer slik at de kommer, føles og så forsvinner. Begynner man slå på en pute hver gang de kommer opp eller distraherer seg selv blir de aldri prossessert og det vil plage deg lengre.

Spiller egentlig liten rolle hva du tenker så lenge du ikke sitter å dyrker det i all evighet. Tanker kommer til å poppe litt opp i tide og utide så lenge det er ferskt.. De trenger virkelig ikke å bety noe og lengden gjør de ikke det i det hele tatt.

Kjærlighetssorg suger.. Det kommer til å ordne seg til slutt og du finner en som ikke river ut hjertet ditt ☺

Ikke send noen sint tekst. Det er bare tåpeligt.

 

[AnonymBruker]

Min beste medisin er å løpe til hodet er tomt. Så noe godt kommer jo ut av det 😂

Var i supergod form sist jeg hadde kjærlighetssorg. 

Anonymkode: b9092...852

[AnonymBruker]

Det som nesten plager meg mest er at jeg møtte han ute i helgen. Han sa han tenkte mye på meg og oss. Men når jeg skulle dra ble jeg så sint på han og sa at om han er forelsket i en annen er det greit men da må han si det. Han svarte så klart nei på det. Men jeg presterte å ringe han fem ganger og sende noen meldinger, fordi jeg ville at han skulle komme til meg så vi kunne snakke. Er veldig klar over at dette ikke var noe sjakktrekk, men med litt for mye alkohol i blodet ble det sånn. Han tok telefonen to av gangene og svarte på meldingene ved å si at han ikke gir faen i meg og at han skulle ringe meg dagen etter. Skjønner jo nå at han skrev det for at jeg skulle holde kjeft og ikke mase noe mer. Har ikke hørt noe siden og har ikke sendt noe selv heller. Har lyst å sende en melding for å forklare oppførselen min,  da jeg føler meg fryktelig dum. Samtidig som jeg ikke vil at han skal vite at jeg tenker på det eller bryr meg. Så er vel sikkert best og bare la vær? Om han virkelig skulle ombestemme seg vet han jo hvordan han kan finne meg og hadde han brydd seg hadde han vel ringt dagen etter? Bare synes det er litt synd at det endte sånn, da ting egentlig har vært "greit" mellom oss etter bruddet og frem til helgen.. Mye motstridende følelser i disse tider!

Setter stor pris på råd jeg får her. 

ts. 

Anonymkode: a7238...8f5

[AnonymBruker]

Dessverre må man bare trekke seg unna når den andre slår opp, uansett hvor jævlig det er. Å stadig ta kontakt og håpe på at den andre gir en god forklaring er som å lete etter nåla i høystakken og går til syvende og sist bare utover en selv, har jeg smertelig erfart. Selv om den som slår opp også kan sørge, så er han/hun veldig ofte mer ferdig med sorgen, siden de har gått gjennom alt dette før de faktisk slår opp. Når bruddet kommer ligger de med andre ord en runde eller to foran i sorgprosessen, og vil ikke ha behov for å ha kontakt med en. 

Min personlige mening er at jo mer man tar kontakt i etterkant, jo mer desperat fremstår man. Vær stolt, trekk deg ut rakrygget og hold et minimum av kontakt. Ja, jeg vet det er lett å si og desto jævligere å gjennomføre, men min erfaring er at jeg ikke hadde noe annet valg enn å tvinge seg selv til å gå videre. Fokuser på venner, sosiale events, jobb, hobbyer, trening - hva som helst som får en til å tenke på noe annet, samtidig som man lar seg sørge litt innimellom. Det er dødsviktig at resten av livet ikke glipper samtidig, for det er faktisk ikke verdens undergang selv om det føles sånn der og da. 

Anonymkode: ef738...4ef

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre må man bare trekke seg unna når den andre slår opp, uansett hvor jævlig det er. Å stadig ta kontakt og håpe på at den andre gir en god forklaring er som å lete etter nåla i høystakken og går til syvende og sist bare utover en selv, har jeg smertelig erfart. Selv om den som slår opp også kan sørge, så er han/hun veldig ofte mer ferdig med sorgen, siden de har gått gjennom alt dette før de faktisk slår opp. Når bruddet kommer ligger de med andre ord en runde eller to foran i sorgprosessen, og vil ikke ha behov for å ha kontakt med en. 

Min personlige mening er at jo mer man tar kontakt i etterkant, jo mer desperat fremstår man. Vær stolt, trekk deg ut rakrygget og hold et minimum av kontakt. Ja, jeg vet det er lett å si og desto jævligere å gjennomføre, men min erfaring er at jeg ikke hadde noe annet valg enn å tvinge seg selv til å gå videre. Fokuser på venner, sosiale events, jobb, hobbyer, trening - hva som helst som får en til å tenke på noe annet, samtidig som man lar seg sørge litt innimellom. Det er dødsviktig at resten av livet ikke glipper samtidig, for det er faktisk ikke verdens undergang selv om det føles sånn der og da. 

Anonymkode: ef738...4ef

Ja, i starten var det jeg som tok litt kontakt, så gikk det over til at han kontaktet meg.. Men han holder på med en ny, så det at han gjør det er ikke greit ovenfor noen av oss. Selvom jeg kjenner jeg driter i hu og håper han sårer henne og! Men, takk. Jeg skal ikke ta noe kontakt, fører ingenting godt med seg. Men det er jo den avhengigheten hvor man føler litt er bedre enn ingenting, men det er jo bare der og da. I det lange løp vet jeg jo at det er bedre å kutte kontakt først som sist. Og etter helgens uhell vet han akkurat hvor han har meg. Jeg skal ikke gi han den tilfredstillelsen igjen ved og attpåtil kontakte han. 

Anonymkode: a7238...8f5

[AnonymBruker]

Jepp, det er som å bli 14 igjen. Kjærlighetssorg suger så inni granskauen, og er så vondt at det kjennes ut som innvollene kommer på utsiden. Det burde forbys ved lov! 

Allikevel tror jeg det er mye lærdom i det, og noe som viser deg at du faktisk har levd og elsket. Det er ikke som er i stand til det heller.

Alle gode tanker til deg ❤️

Anonymkode: dcdde...b47

[AnonymBruker]

Ingenting like intenst i livet som kjærlighetssorg!

Man må bare ri ut bølgen!

For meg hjelper det å sette på mariah carrey deppe låter på full guffe (Cant Live! LOL) , og vræle sangen med dypeste følelsesmessige innlevelse, grine og tute , og før sangen er over har jeg sluppet så mye følelser , sorg, frustrasjon og latterlighet at jeg ikke har et snev av sorg og sinne i meg lenger (for noen dager ihvertfall). 

Det hjelper også å følge med på sånne fuckboy memes på instagram som gjør at jeg tenker at puh, trenger ikke gutter, for noe møkk! De er bare teite sååå true!

Anonymkode: cb493...876

[AnonymBruker]

Min personlige mening er at kjærlighetssorg kan være farlig.

Jeg gikk ned 10 kg på en mnd og hadde ingen "oppløftende tanker" .. MEN det var en spesiell relasjon da med et menneske jeg nå forstår var "forstyrret". Traumebånd er dobbelt opp.

Anonymkode: 11f2b...225

[RoH]

Folk som har følet sterk kjærlighetssorg har faktisk en kvalitet jeg forutsetter om jeg i fremtiden skal inngå et forhold. Det viser at de faktisk har sterke tilknytningbehov. De har også sett og forstått den smerten de kan påføre et annet menneske.

De som ikke tenker på denne måten burde vært utstyrt med en gul lapp i panna som det sto først meg selv, så meg selv, så min neste når det er til mitt eget beste.     

Bruk lang tid på å bli kjent med mennesker av en tenker å inngå et forhold til. Ikke styr etter følelser, disse kan manipuleres og endres.  

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det helt jævlig. Har en ordentlig, heavy kjærlighetssorg. Likevel er det noe som fascinerer meg med det. Hvordan jeg kan gå fra å være så sint at jeg kunne slått han rett ned om jeg hadde sett han, til å gråte fordi jeg savner til så å tenke at jeg faen aldri ville tatt han tilbake om han så hadde bedt på sine knær. Alle disse tankene og følelsene skjer ila en time. Det skifter så fort. I det ene øyeblikket tenker jeg pytt,pytt jeg har det bedre uten, mens jeg i det neste sitter å griner fordi jeg vil ringe han. Jeg vet jo at jeg kommer meg gjennom dette, men det er fryktelig slitsomt. Vet også at han er litt med ei ny, liker å tro det bare er en rebound og at det aldri kommer til å vare, men tanken på at de to blir sammen gjør at jeg kjenner ett sinne jeg aldri kjent på før, jeg har vurdert å kjøpe meg en boksepute som jeg kan bruke når tanken på de to kommer. Er det noen måte å kontrollere tankene og følelsene litt mer på? Eller må man bare gi det tid? 

Anonymkode: a7238...8f5

Det kalles følelser, å vet du. det bør observeres og føles. For da først ser du om du virkelig elsker denne personen.. så syntes jeg ikke du skal ta "the high" road med stolthet og nesa i sky dersom du kommer frem til at du gjør det når tiden får gått litt

Anonymkode: 2f049...686

[AnonymBruker]

25 minutter siden, RoH skrev:

Folk som har følet sterk kjærlighetssorg har faktisk en kvalitet jeg forutsetter om jeg i fremtiden skal inngå et forhold. Det viser at de faktisk har sterke tilknytningbehov. De har også sett og forstått den smerten de kan påføre et annet menneske.

De som ikke tenker på denne måten burde vært utstyrt med en gul lapp i panna som det sto først meg selv, så meg selv, så min neste når det er til mitt eget beste.     

Bruk lang tid på å bli kjent med mennesker av en tenker å inngå et forhold til. Ikke styr etter følelser, disse kan manipuleres og endres.  

Kan du utdype?

Anonymkode: 11f2b...225

[RoH]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du utdype?

Anonymkode: 11f2b...225

hva da? 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min personlige mening er at kjærlighetssorg kan være farlig.

Jeg gikk ned 10 kg på en mnd og hadde ingen "oppløftende tanker" .. MEN det var en spesiell relasjon da med et menneske jeg nå forstår var "forstyrret". Traumebånd er dobbelt opp.

Anonymkode: 11f2b...225

Jeg raser også når jeg har det. Har lav bli fra før, så jeg ser en smule ekkel ut når jeg har det som verst. Nå skal det sies at jeg har litt angstlidelser i tillegg. Jeg har aldri turt å åpne meg om følelser. Har hatt 4 ordentlige forelskelser i mitt 26 år lange liv. Første gidder jeg nesten ikke telle da det var den standard "forelsket i skolens kjekkas" forelskelse. Deretter kom det en annen mann inn i livet mitt. Han var suicidal og 26 når jeg var 16. I 3 år rotet vi på fylla. I edru tilstand var han mer nervøs og holdt seg til kompisene sine. Etter 3 år MÅTTET jeg få vite. Jeg sendte han en melding. Fikk aldri svar. Han stilte seg bare opp og så på meg når jeg var på jobb...raring. Deretter var det i kompisen min. I 4 år varte den. Jeg sa ikke noe. Handlingen hans sa noe annet. Men han måtte flytte, jeg var lei meg. Jeg mistet følelsene og ble forelsket i en ny. Kunne så ønske jeg turte å si det til han! Men jeg kan ikke helt

Anonymkode: 71576...f69

[AnonymBruker]

Et godt råd fra Mouth of the Ape

Anonymkode: ac8e1...ee0