Usikker på valg av studiet

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen student og har nettopp begynt på sosionom utdanning. Jeg valgte studiet fordi jeg er interessert i å jobbe med mennesker og hjelpe de som har utfordringer i livet sitt. Men jeg har noen personlige ting jeg sliter med og som jeg kommer til å slite med i en fremtidig jobb når studiet er over. Etter at vi fikk besøk av noen fra barnevernet som fortalte om hvordan jobben deres var gjorde jeg meg noen tanker om studiet er riktig for meg. Nok en gang.

Men denne gangen tenker jeg mer reflektert enn da jeg prøvde samme studiet i yngre alder og jeg sluttet tidlig. Jeg valgte dette yrket for å utfordre meg selv og vokse mer personlig(ikke så mye at jeg må endre personligheten min altså), men likevel kjennes det kanskje ikke er helt rett nå heller, kanskje jeg trenger en annen type utfordring som ikke er så voldsom for en som er introvert og veldig innadvent. Jeg utstråler ikke en veldig autoritær rolle ilag med andre(har ikke noe behov for det heller igrunn) og hvis man skal jobbe med mennesker feks ungdom og barn tenker jeg at det blir for psykisk utmattende for meg i lengden og at jeg bare vil bli utnyttet pga personligheten min. Men synes selv at jeg er god på å lese mennesker og forstå dem. Men at jeg ikke kjenner meg komfortabel nok til å gi av meg selv tiden og kan fremstå som veldig alvorlig og seriøs imøte med andre. Klarer ikke helt å forstå hvordan en kan tulle med hverandre feks imøte med barn/ungdom når de er i en så alvorlig situasjon som de er i. Dette med sosialt tilknytning er generelt vanskelig for meg og noe jeg har slitt med i hele livet. Kommer nok av at jeg er adoptert og har en bakgrunn som jeg ikke vet så mye om. Har selv opplevd omsorgsvikt og hatt samtaler med dps for å finne ut av problematikken min.  Er så mange ting i barnevernet og som sosionomer jobber med som gjør at det kjennes for omfattende for meg. 

 Synes sosionomyrket virker tungt, komplekst og mye å ansvar å ha både med mennesker og loven og alle de man samarbeider med i systemet. Det å være saksbehandler virker også feil pga mye lovgivning og kjenner at jeg ikke føler meg trygg på så store avgjørelser alene. Det er så vanskelig og frustrerende å være så voksen, men enda ikke helt fungere som en vil. Jeg liker best å jobbe alene(blir sliten av mye mennesker å forholde meg til, sliten av mange inntrykk og stadig være på farten fra et sted til et annet blir mye for meg). Jeg som person er rolig, en god lytter og vennlig av meg, men sliter med å slappe av i sosiale situasjoner, er noe sjenert av meg også. 

kunne tenkt meg en jobb hvor man sitter på kontor og veileder  mennesker( feks rådgiving, terapeut) en til en, og ikke har så mye kontakt hele tiden med andre da vil jeg føle meg mer trygg. Ønsker ikke å bare ha administrative oppgaver. Takler ikke stress så godt og bruker tid på å hente meg inn igjen når det oppstår krevende perioder.  Vil ha en jobb som er på dagtid og det er helt uaktuelt for meg å jobbe natt/kveld og helg. Det vet jeg man må som miljøarbeider og på institusjoner.  

Vet også at ikke alle sosionomer jobber som en typisk sosionom gjør, som å jobbe i nav, institusjon osv. Noen her som er sosionom eller som vet om andre retninger man kan gå som ikke er like sosialt eller tungt psykisk og fysisk? Jeg har interesse for bla: mat, ernæring, helse, mennesker, samfunn, psykologi og design. 

 

Dette ble litt rotet forklart men håper dere forstår problemstillingen min og har noen råd om hva jeg kan gjøre. 

 

Anonymkode: 09e89...0f0

[AnonymBruker]

Er nysgjerrig på dette selv, slenger meg på!

Anonymkode: cc720...6a2

[AnonymBruker]

Sjekk bachelor i "Rådgivning og voksnes læring" hos NTNU.

Anonymkode: 65ec8...401