Hvorfor er det ingen som oppdager feil?

[AnonymBruker]

Kjære barnevernsofre og de som eventuelt måtte være redd bv uten grunn.

Hvis det er slik at barnet blir fratatt på feil grunnlag/tynn grunnlag eller i det hele tatt uten grunn. Saken må opp for flere instanser, når bv undersøker sakene så kontakter de offentlige instanser og henter informasjon fra alle barnet omgås. Hvis det da skjer en "grunsom feil", hvordan er det mulig at feilen ikke blir oppdaget? Jeg velger fremdeles å tro på at systemet fungerer slik det skal. Men for all del, det er alltid rom for forbedringer!

Anonymkode: 286c7...2b1

[AnonymBruker]

Og du har rett!  I de aller aller fleste sakene hvor barnevernet tar barn ut fra hjemmet, har de veldig god grunn for det!  Og det er det riktige og gjøre!   De som mister foreldreretten har ingen selvinnsikt og klarer ikke innrømme at det var riktig gjort av bv.  Slik er det bare.   Det siste som skjer er at barn blir fjernet fra hjemmet sitt. De prøver alt for å hjelpe familiene først, men foreldrene vil ikke ta imot hjelp eller er ikke skikket til å være foreldre.   

Anonymkode: 38e97...fb9

[AnonymBruker]

Ta dere en titt innom facebook gruppen "Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet". DA forstår man hvorfor enkelte har blitt fratatt barna sine. De har ingen innsikt, og det de gjør er å true barnevernsansatte. Sjuke greier spør du meg.

Anonymkode: 77d24...ea5

[AnonymBruker]

Jeg tror det er riktig at mange som mister omsorgen for barna sine, mangler både omsorgsevne og selvinnsikt.

MEN, barnevernet som alle andre instanser er ikke feilfrie, og ettersom slike saker er veldig kompliserte og det er vanskelige avgjørelser å ta, så vil de og gjøre feil innimellom. Det som virker så vanskelig, er at når man først har havnet "i systemet" så skal det ekstremt mye til å komme ut igjen. Man kan skjerpe seg så mye man vil, men tida går og til slutt er det umulig å få omsorgen tilbake fordi barnet har knyttet seg for mye til fosterforeldrene. 

Jeg er ikke i denne situasjonen selv, det er bare observasjoner jeg har gjort, da jeg har en venninne som ble fratatt sitt barn for noen år tilbake. Hun har fått livet på stell igjen, men alt går i sneglefart, og skal hun få datteren tilbake må hun igjennom en ny rettsak hvor alt hun har sagt og gjort de siste årene vil bli brukt mot henne. Det er ikke snakk om vold eller grov omsorgssvikt. Hun har alltid vært en fantastisk mor i mine øyne, men har slitt med noen problemer i livet som hun nå for det meste har ordnet opp i. 

Anonymkode: ad85d...c23

[AnonymBruker]

Vel jeg ble nesten fratatt min familie på tynt grunnlag. Det var virkelig et mareritt, jeg hadde angst og var livredd for å miste familien min og bare lengtet å bli gammel nok til å kunne bli hørt ifht hvor jeg ville bo. Jeg gråt på telefonen til bv flere ganger og bønnfalt de om å ikke sende meg vekk fra familien. Jeg ble heldigvis hos familien, og de fikk avlastning som tiltak- men den angsten for å bli fjernet satt dypt lenge.

Anonymkode: c7cd6...5eb

[AnonymBruker]

Jeg vet av noen i en liten kommune som har slitt veldig med barnevernet. På små steder der alle kjenner alle, skal det ikke mye til for å bli "uglesett" hvis bygdedyret mener at du er annerledes. For eksempel om du er vegetarianer og dyrker dine egne grønnsaker i hagen... Det grenser til omsorgssvikt, og du bør ikke skille deg ut fra mengden hvis du vil være en god forelder...

I byene er det flere fagpersoner tilgjengelig, og der er ikke f.eks. leder i barnevernsgruppen bestevenninne med sladrekona på butikken og alle tror de vet alt om alle.

De tilfellene der avisene har satt fokus på barnevernssaker, der barnevernet har handlet helt feil, har ofte vært i små kommuner.

Mens i store kommuner er det så mange folk at det kanskje er vanskelig å få sett alle barna som trenger det. Det er ikke så lett...

 

Anonymkode: 446d4...ad8