AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #1 Skrevet 4. september 2017 Har en hannhund på ca 1,5 år. Hentet han da han var rundt 4 mnd, og etter en veldig lang biltur var han ganske usikker på nye mennesker. Og han reagerte med å knurre på samboer da vi kom hjem og han endelig skulle få møte valpen. Skuffelsen var selvsagt stor, men jeg forklarte at det går seg til når de blir kjent. Hunden er fortsatt noe usikker på fremmede, men er bare forsiktig til han får hilset og da er alt OK. Men han knurrer fortsatt til samboer i enkelte situasjoner. Jeg står som regel opp lenge før samboer, og hver gang jeg sitter i stuen med hunden og samboer kommer ut av soverommet knurrer hunden. Samboer er mektig lei dette nå, og reagerer ved å bli sint (han gjør ikke hunden noe). Det har også skjedd når samboer har kommet hjem fra f.eks butikken. En periode var han veldig flink til å delta med hunden, ble med å gå på tur, lekte, ga han mat, og hunden fikk være på soverommet og kose litt i sengen før det var natta. I den perioden hadde vi alle tre det kjempefint, og da hunden knurret aldri til samboer heller. Nå vil ikke samboer delta i noe, og oppfører seg "sur" mot hunden hele tiden. Og stemningen generelt er ikke helt tipptopp. Hunden får heller plutselig ikke lov av samboer å være på soverommet lenger. Og knurringen er nå tilbake. Jeg er ganske sikker på at dette bunner i usikkerhet hos hunden. Knurringen går over så fort samboer koser med han, og snakker lystig til ham, men samboer mener dette blir belønning for knurringen og vil egentlig gi hunden et skikkelig basketak. Men det ville jeg aldri tillatt ham å gjøre. Hvordan skal jeg håndtere hunden når han knurrer til samboer? Hva skal jeg gjøre for å unngå knurringen? Er alt håp ute her? Samboer virker ikke veldig villig til å samarbeide.. Må jeg bytte samboer? Anonymkode: 379f7...080
Tabris Skrevet 4. september 2017 #2 Skrevet 4. september 2017 Utfra slik du forklarer det, så virker det som om knurringen kommer av at hunden blir utrygg når din samboer oppfører seg slik han gjør (trekker seg unna, blir sint, dårlig stemning, er "sur"). Som du selv skriver - knurringen kom tilbake når han begynte å oppføre seg sånn. Knurring som kommer av utrygghet kan du ikke belønne med verken kos, oppmerksomhet eller godbiter. Fordi knurringen er bare et symptom på utryggheten som ligger bak. Hvis din samboer kan respektere hundens grenser, gjøre kjekke ting med hunden og i det hele tatt gi hunden utelukkende positive assosiasjoner til ham selv, så vil nok knurringen avta. For hvis hunden gjentatte ganger erfarer at grensene blir hørt og at tingene den får gjøre med din samboer er hyggelige ting, så vil den bli tryggere. Jo mer din samboer oppfører seg negativt (sinne, dårlig stemning osv), jo større er sjansen for at situasjonen vil eskalere. Hvis din samboer går inn i en konflikt med hunden (basketak), så er sjansen svært stor for at hunden vil gå lenger enn bare knurring. Da får den jo bekreftet utryggheten på din samboer, siden han da vil bli en direkte trussel. 7
Gjest Sugemerke Skrevet 4. september 2017 #3 Skrevet 4. september 2017 Du må bytte samboer ja Altså, dere ser jo hva som virker. Vil han ikke gjøre det som virker må han ut.
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #4 Skrevet 4. september 2017 Samboeren din er helt på bærtur. Så klart blir hunden usikker på han og knurrer når Jan oppfører seg som han gjør, fra å gå fra en person som inviterer hunden opp i senga og deltar, til en person som bare er sur på hunden? Hunden plukker opp dette, å det å si at han belønner dårlig oppførsel hvis han er positivt innstilt for å unngå knitringen er bare dustete, en hund tenker ikke slik. Anonymkode: 4b2a6...01c 4
Gjest NotNaomi Skrevet 4. september 2017 #5 Skrevet 4. september 2017 Det er nok usikkerhet ja. Ville bare ignorert det,og vært rolig og selvsikker rundt hunden. Så dumt at samboeren din mistet interessen. Hunden"mistet"jo det den hadde,og ikke rart at hunden blir usikker. Skjønner ikke hva samboeren din blir sur for. Han kan jo takke seg selv.
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #6 Skrevet 4. september 2017 37 minutter siden, Tabris skrev: Utfra slik du forklarer det, så virker det som om knurringen kommer av at hunden blir utrygg når din samboer oppfører seg slik han gjør (trekker seg unna, blir sint, dårlig stemning, er "sur"). Som du selv skriver - knurringen kom tilbake når han begynte å oppføre seg sånn. Knurring som kommer av utrygghet kan du ikke belønne med verken kos, oppmerksomhet eller godbiter. Fordi knurringen er bare et symptom på utryggheten som ligger bak. Hvis din samboer kan respektere hundens grenser, gjøre kjekke ting med hunden og i det hele tatt gi hunden utelukkende positive assosiasjoner til ham selv, så vil nok knurringen avta. For hvis hunden gjentatte ganger erfarer at grensene blir hørt og at tingene den får gjøre med din samboer er hyggelige ting, så vil den bli tryggere. Jo mer din samboer oppfører seg negativt (sinne, dårlig stemning osv), jo større er sjansen for at situasjonen vil eskalere. Hvis din samboer går inn i en konflikt med hunden (basketak), så er sjansen svært stor for at hunden vil gå lenger enn bare knurring. Da får den jo bekreftet utryggheten på din samboer, siden han da vil bli en direkte trussel. Det er nettopp eskaleringen jeg er redd for. Når samboer leker med hunden oppfører han seg også truende slik at hunden knurrer, og syns dette bare er gøy. Og han vil ikke forstå at det på ingen måte er morsomt, og at han bare ødelegger for seg selv og forholdet til hunden. Men godt å se at fler tolker at det kommer av usikkerhet. Så får jeg prøve å få samboer mer på lag, hvis ikke får vi fjerne han fra situasjonen.🙈 For jeg føler ikke at det egentlig er hunden som er problemet her. Anonymkode: 379f7...080 1
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #7 Skrevet 4. september 2017 Er det deg hunden beskytter kanskje? Hva med å prøve å ignorere knurringen og ta overstrømmende imot samboeren når han kommer. Inkluder så hunden i fellesskapet, gjør det til en liten «fest». Vis at du er i hvert fall ikke utrygg på samboeren din. Kanskje det kan smitte over på hunden? Anonymkode: 7551a...1c4
Tabris Skrevet 4. september 2017 #8 Skrevet 4. september 2017 Kan dere gå på kurs, evt få en moderne og dyktig atferdsterapeut til å se på dette hjemme hos dere? Ofte er det lettere å akseptere slike ting om man får det forklart fra en tredjeperson utenfra, fremfor fra samboer. 3
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #9 Skrevet 4. september 2017 Jeg hadde ikke beholdt en samboer som går rundt og er "sur på" et dyr. Rødt flagg på en del ufine personlighetstrekk det der. Anonymkode: caa38...eed 7
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #10 Skrevet 4. september 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Er det deg hunden beskytter kanskje? Hva med å prøve å ignorere knurringen og ta overstrømmende imot samboeren når han kommer. Inkluder så hunden i fellesskapet, gjør det til en liten «fest». Vis at du er i hvert fall ikke utrygg på samboeren din. Kanskje det kan smitte over på hunden? Anonymkode: 7551a...1c4 Jeg har tenkt på det, og på om det kanskje er sjalusi? Men han gjemmer seg litt på en måte, så en form for usikkerhet er jeg ikke i tvil om at det er. Men det er ihvertfall verdt å prøve ut forslaget ditt! 51 minutter siden, Tabris skrev: Kan dere gå på kurs, evt få en moderne og dyktig atferdsterapeut til å se på dette hjemme hos dere? Ofte er det lettere å akseptere slike ting om man får det forklart fra en tredjeperson utenfra, fremfor fra samboer. Jeg skal definitivt drøfte dette med samboer. Det er ekstremt sjeldent hunden knurrer hvis det er andre her. Men uansett om adferdsterapeuten ser dette vil hen ha gode råd samboer kanskje er mer villig til å godta, ettersom - slik du sier, det kommer fra noen andre enn meg. Kurs har jeg foreslått at han skal bli med på, men det måtte jeg dra på alene for "det er min hund, og min interesse". 🙄 Jeg skjønner heller ikke hvorfor hunden plutselig ikke får sove på soverommet med meg/oss. Han ligger på gulvet og det har ikke vært noe problem før nå nylig. Jeg vil helst ha hunden i beinenden, men forstår at ikke alle vil ha dyr i senga, og hunden foretrekker også gulvet. Men stengt ute fra rommet syns jeg ikke noe om.. Ei heller denne sure oppførselen rundt hunden. Anonymkode: 379f7...080
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #11 Skrevet 4. september 2017 55 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde ikke beholdt en samboer som går rundt og er "sur på" et dyr. Rødt flagg på en del ufine personlighetstrekk det der. Anonymkode: caa38...eed Var meningen jeg skulle tagge deg over her, men siteringen ble visst ikke med. Denne sure oppførselen har kommet først nå, og jeg skjønner ikke problemet. Ikke får jeg noe svar når jeg spør heller. Hunden betyr ekstremt mye for meg, og jeg nøler ikke med å gå hvis han ikke skal tolerere hunden, eller fortsette å gi meg følelsen av at han et på vei til å kaste hunden ut. Anonymkode: 379f7...080 1
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #12 Skrevet 4. september 2017 Et spm som kanskje er ganske vesentlig her; var dere helt enige om å skaffe hund? Snakket om hvordan dere skal ha det i huset med hund? (Altså er det lov å ligge under bordet når dere spiser, evt opp i sofaen å sove?). Hvis han egentlig ikke var så giret og føler seg litt overkjørt når det kommer til hundeholdet så kan jeg se at han blir irritert på hunden (ikke at det er greit å oppføre seg sånn uansett men). Anonymkode: 4b2a6...01c 1
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #13 Skrevet 4. september 2017 Samboer skjønner ikke at hunden er redd og usikker, og tror at hunden er "ulydig" fordi den knurrer. Det er den IKKE. At samboeren din tenker på å gi hunden et "skikkelig basketak" hadde vært utkastelsesgrunn for meg. Ingen som jeg bor med truer mine dyr. Hunden vil også plukke opp at samboeren din tenker slik, da kroppspråket hans speiler det han tenker. Han vil komme til å opptre truende selv om han prøver å ikke gjøre det, om han har denne innstillingen. Nå er det ikke sikkert samboer vil ta til seg noen råd, men det jeg personlig hadde gjort hvis jeg var han, var å bokstavelig talt stappe lommene fulle av pølse, og gå rundt som en levende pølsedispenser for hunden. Dette endrer instillingen hos hunden temmelig fort. Og det er ikke så farlig om man gir mat i det samme hunden knurrer, for den setter ikke dette i sammenheng så lett. Det som skjer er at hunden vil umiddelbart endre holdning, så man vil fortsette å belønne en åpen, vennlig og interessert holdning hos hunden når man fortsetter å gi flere godbiter på rad. Om man derimot lar seg presse til å gi godbiter eller kaste ball hver gang hunden knurrer eller bjeffer, så kan man komme i skade for å belønne dette. Man er ideelt sett i forkant hele tiden, og gir godbiter FØR hunden blir skeptisk og begynner å knurre. Man må også unngå situasjoner som trigger så mye frykt hos hunden at det er umulig å endre følelsene med mat. Jeg har også en omplasseringshund, og når mine gjester skal reise seg opp for å gå på do f.ex., så må jeg utstyre dem med godbiter, og de må si fra til meg først, så både de og jeg kan belønne henne for å sitte rolig FØR hun finner på å gjete dem rundt i huset og passe på hvor de går. Om hun ble helt rabiat av at de reiste seg opp hadde ikke dette funket, da hadde jeg måttet finne måter å unngå den situasjonen på til hun ble mere trygg, f.ex. gi henne et fantastisk godt bein å tygge på i et annet rom eller i et bur (frivillig og trygt for henne) mens gjestene mine bevegde seg rundt. Se på disse videoene av Sophia Yin som var en meget anerkjent hundetrener, hvordan holdningen til disse hundene dramatisk endrer seg når hun gir dem mat. Mat er ofte veien til dyrs hjerte, og selvsagt er det å ikke opptre truende helt essensielt. (det er 5 korte videoer i denne serien tror jeg) Her er en video på det samboeren din er spesifikt redd for, å belønne fryktaggresjon. Counter conditioning betyr motbetinging, altså at man endrer en responsen på et stimuli til noe annet. Man endrer f.ex. fryktaggresjon til forventing. Hunden kan ikke være forventningsfull og redd samtidig. Anonymkode: 86854...5ca 3
Perle Skrevet 4. september 2017 #14 Skrevet 4. september 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde ikke beholdt en samboer som går rundt og er "sur på" et dyr. Rødt flagg på en del ufine personlighetstrekk det der. Anonymkode: caa38...eed SÅ enig!! 2
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #15 Skrevet 4. september 2017 2 hours ago, AnonymBruker said: Det er nettopp eskaleringen jeg er redd for. Når samboer leker med hunden oppfører han seg også truende slik at hunden knurrer, og syns dette bare er gøy. Og han vil ikke forstå at det på ingen måte er morsomt, og at han bare ødelegger for seg selv og forholdet til hunden. Men godt å se at fler tolker at det kommer av usikkerhet. Så får jeg prøve å få samboer mer på lag, hvis ikke får vi fjerne han fra situasjonen.🙈 For jeg føler ikke at det egentlig er hunden som er problemet her. Anonymkode: 379f7...080 Jeg så ikke dette før jeg svarte. Har samboeren hatt noe med dyr å gjøre i det hele tatt før? Dette er "no go" med hunder, og særlig omplasseringshunder. Det er ingenting galt med hunden, samboeren din gjør noe som er direkte farlig. Slemt og irrasjonelt er det også, han blir sur på hunden fordi den har fått et problem som han selv har skapt Anonymkode: 86854...5ca 2
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #16 Skrevet 4. september 2017 For en idiot, sånn er det når man har Cesar millan som idol. Sendt han på hundekurs, og be han om se på Victoria Stillwell! Anonymkode: 41a1e...440 3
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #17 Skrevet 4. september 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: Et spm som kanskje er ganske vesentlig her; var dere helt enige om å skaffe hund? Snakket om hvordan dere skal ha det i huset med hund? (Altså er det lov å ligge under bordet når dere spiser, evt opp i sofaen å sove?). Hvis han egentlig ikke var så giret og føler seg litt overkjørt når det kommer til hundeholdet så kan jeg se at han blir irritert på hunden (ikke at det er greit å oppføre seg sånn uansett men). Anonymkode: 4b2a6...01c Jeg skaffet hunden før vi flyttet sammen, med full forståelse og glede fra hans side etter jeg måtte avlive den jeg hadde fra før vi ble sammen. Gleden hans dalte dog litt da første møte med valpen ikke ble som han trodde, og det tok tid å bygge tillit. Regler har vi vært enige om, men plutselig endrer han disse reglene, som at han nå plutselig ikke tillater hunden å være på soverommet. Periodevis har han også som sagt vært delaktig i hundeholdet, med turer, foring, lek og kos. Men nå må hunden være helt i ro hele tiden for at han ikke skal bli sur, og eneste interessen er PC. 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg så ikke dette før jeg svarte. Har samboeren hatt noe med dyr å gjøre i det hele tatt før? Dette er "no go" med hunder, og særlig omplasseringshunder. Det er ingenting galt med hunden, samboeren din gjør noe som er direkte farlig. Slemt og irrasjonelt er det også, han blir sur på hunden fordi den har fått et problem som han selv har skapt Anonymkode: 86854...5ca Tusen takk for tips! Jeg skal få samboer til å titte litt på dette også, kanskje han får litt mer forståelse for hunden. Han er oppvokst med hunder (pomeranians), men han har null peiling på hund og dems språk. Har prøvd å forklare samboer litt, spesielt at han ikke kan "leke" sånn med hunden, og gitt tips til hva han heller kan gjøre. Og når han blir sur sier jeg at det ikke er rart hunden blir usikker når han legger opp til at hunden ikke vet hvor han har han hen, og har grunn til å være usikker. Må bare legge til at hunden ikke er omplasseringshund, men importert. Hunden gir seg med å knurre så fort han får "hilst" ordentlig på samboer og han er mer lystig, men når samboer heller tar tak i snuta på hunden blir jeg sint fordi jeg mener det er fullstendig urettferdig og feil, og kun ødelegger enda mer.. 😤 Og om han ikke skal delta i hundeholdet ellers, er det bedre at han ignorerer at hunden knurrer enn at han da plutselig skal være "sjef" når han ikke skjønner hvorfor. Anonymkode: 379f7...080 1
Tabris Skrevet 4. september 2017 #18 Skrevet 4. september 2017 Jeg hadde ikke tillatt at noen behandlet min hund på den måten, så fikk de bare bli sure. 5
solmåneogstjerner Skrevet 4. september 2017 #19 Skrevet 4. september 2017 Jeg ville kanskje reist bort en uke, slik at han og hunden kan bli kjent ordentlig uten at du er til stede. Selvsagt må du vite at han kan ta godt vare på hunden og at han ønsker å få et bedre forhold til den. 1
AnonymBruker Skrevet 4. september 2017 #20 Skrevet 4. september 2017 2 timer siden, solmåneogstjerner skrev: Jeg ville kanskje reist bort en uke, slik at han og hunden kan bli kjent ordentlig uten at du er til stede. Selvsagt må du vite at han kan ta godt vare på hunden og at han ønsker å få et bedre forhold til den. Herregud, det MÅ du ikke finne på gjøre TS! Anonymkode: 41a1e...440 6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå