Har offisielt ingen venner lenger.

[Heisann1234]

Jeg tror jeg avsluttet et godt vennskap i går. Den var god trodde jeg. Jeg ble møtt i går av en kald venninne som var tydeligvis sur pga at jeg ikke hadde spurt om å gjøre noe spesielt på bursdagen hennes. Fikk også kritikk om at jeg ikke spør hun om å finne på ting lengre. 

1. Jeg hadde selv bursdag ikke lenge før henne uten å få en gratulasjonsmelding av hu i det hele tatt. Men det var greit for meg, jeg tenkte at det er lov å glemme uten å gjøre en stor sak ut av det. Jeg konfronterte henne med dette da hun først begynte å sutre for at jeg spurte om vi skulle gå topptur. Jeg prøvde å forklare at dette var fordi at jeg bare ville gjøre noe med venninna mi samme hva det var, men da sa hun at jeg burde tenkt bedre for bursdagen hennes.  Og tenk at vi er begge i midten av 20 årene. 

2. Hver gang jeg har fri har jeg spurt min venninne om å finne på noe. Venninna mi vet at jeg ikke orker å gå ut på byen lengre sent ut på natta, hvert fall ikke hver måned. Jeg vil gjøre andre ting. Jeg har aldri klaget på at hun har dratt med andre jenter i stedet, men tydeligvis er dette et problem for hu. Da jeg sa til henne at hun skulle se på meldingene våres og se hvem som mest tar initiativ så er det meg. Men hun gir seg ikke. 

Jeg kom egentlig fram til i løpet av diskusjonen at jeg skulle gjøre det lett for henne og at vi kan slutte å være venner. Jeg liker ikke at folk sugarcoater ting. Har de et problem så må du si det virkelige problemet i stedefor å finne opp tusen andre. Jeg mistet rett og slett respekten for henne som en person da jeg så hvordan hun sutret som en liten unge over at jeg ikke gjorde noe spesielt. Jeg sa rett ut at jeg hadde tenkt å bake kake og ordne noe spesielt for henne til tross for at hun glemte min,  men at hun var så kald de siste dagene mot meg at jeg mista all lyst til det. 

Jeg hadde to bestevenner, som jeg trodde var ganske gode. Men de har skuffet meg utrolig masse. Jeg har strekt meg langt for mine venninner, gjort masse for at de skal være glad, føle at noen bryr seg om de. Men dette er takken jeg får tilbake. Jeg kjenner at jeg er dritt lei nå og orker ikke noe nye vennskap. Jeg redd jeg blir skuffet på nytt av. Jeg er generøs, ærlig, og gir mye av meg selv til de jeg er glad i.

Er det flere som har det som meg? Jeg tenker nå mest på helgene og feriene, jeg har jo mannen min selvfølgelig, men det blir ikke det samme. Han er student og jobber hver helg. Jeg har ingen å skravle med lenger om jenteting, eller klage til hvis kjæresten er teit. Men samtidig vil jeg heller være "ensom"  enn å gå gjennom sånt igjen. 

 

 

[Lord Friendzone]

Et velskrevet og modig innlegg - spesielt mtp at du poster under "fullt navn" 

Etter hva du beskriver synes jeg din skuffelse er fullt forståelig. Man bør absolutt kunne forvente at begge parter gjør en innsats for å opprettholde kontakten og vennskapet, og det er også viktig å kunne se ting fra begge sider (som din "bursdagsvenninne" tydeligvis ikke er så flink til)... Selv kan jeg telle minst 25 mer eller mindre nære venner som jeg ikke lenger har kontakt med. Noen driver man bare fra på naturlig vis, som når den ene parten flytter langt unna, eller havner på et helt annet sted i livet. Vennskap som i hovedsak bygger på en felles hobby eller lidenskap kan for eksempel brått endre seg dersom den ene stifter familie og får minimalt med tid til gamle venner. Slike tap kan føles ganske store, men jeg har aldri følt bitterhet over vennskap som har endt på slike grunnlag.

I tilfeller hvor "vennen" åpenbart har vært elendig til å holde kontakten, eller har gjort kjipe ting mot meg, har det vært kort vei til isfront for min del. Da har jeg som regel følt at de ikke engang fortjente noen forklaring. Noen av mine tidligere venner har sikkert ønsket å "bli kvitt" meg, mens andre har forsøkt å komme "krypende tilbake" - stort sett uten hell. Faktisk har jeg endt opp med å angre på de fleste tilfellene hvor jeg valgte å gi tidligere venner en ny sjanse, så jeg har ikke akkurat blitt mindre prinsippfast med årene. Noen som ikke klarer å gi lyd fra seg etter at jeg har ringt 10 ganger, har dårlige odds, for å si det slik...

Du er tilsynelatende en person som klarer deg ganske godt på egen hånd, men jeg håper at du ikke har mistet troen på vennskap. Vi nordmenn kan nok regnes som et ganske kjølig og asosialt folkeslag - Norge er neppe blant de landene i verden hvor det er lettest å finne nye venner i voksen alder. Av de til sammen rundt 70 personene jeg gikk i klasse med fra barneskole til videregående, er det bare én jeg fortsatt har nevneverdig kontakt med, tross at flere av dem en gang var nære venner. Så det er vel naturlig at omgangskretsen krymper med alderen.

Jeg håper du snart klarer å overvinne redselen for å bli skuffet, og igjen finner motivasjon til å søke nye venner. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Hun er jo som en bortskjemt unge. Hva hadde hun egentlig til svar på at hun glemte bursdagen din? Hun kan da ikke sutre når hun selv ikke gratulerte deg en gang. Fullstendig latterlig.

Anonymkode: 2ef3f...d26

[AnonymBruker]

Hun hørest ut som en slitsom primadonna som vil at alle skal bøye seg for hennes vilje. 

Kjenner flere sånne og lar de ikke komme så nær innpå meg. Velg heller fine folk inn i livet ditt.

Anonymkode: d6fee...594

[Nyttig]

Dette høres ikke ut som en venn i det heletatt, et menneske som KUN skal tilfredstilles er ikke mye å bruke tiden sin på. Dessverre vil du finne mange slike som skal kontrollere og utnytte andre.

- Heller alene enn dårlig vennskap
- Bruk kun tid på mennesker som vil deg godt
- Finn noen som er lik deg selv, føl deg frem om dette før du går videre med evt nye venninner.
- Hva med bekjentskap? Noen du kan møte av og til for å gjøre noe sammen, turer/trening...uten at det må gå for dypt i hverandre. Selv om man ikke er nære venner som møtes hver uke kan det være fint for det.
- Aldri godta noen som er nedbrytende mot deg, dette er mennesker som sliter med egen selvsikkerhet.

Endret 4. september 2017 av Nyttig

[Nyttig]

8 timer siden, Lord Friendzone skrev:

Et velskrevet og modig innlegg - spesielt mtp at du poster under "fullt navn" 

Etter hva du beskriver synes jeg din skuffelse er fullt forståelig. Man bør absolutt kunne forvente at begge parter gjør en innsats for å opprettholde kontakten og vennskapet, og det er også viktig å kunne se ting fra begge sider (som din "bursdagsvenninne" tydeligvis ikke er så flink til)... Selv kan jeg telle minst 25 mer eller mindre nære venner som jeg ikke lenger har kontakt med. Noen driver man bare fra på naturlig vis, som når den ene parten flytter langt unna, eller havner på et helt annet sted i livet. Vennskap som i hovedsak bygger på en felles hobby eller lidenskap kan for eksempel brått endre seg dersom den ene stifter familie og får minimalt med tid til gamle venner. Slike tap kan føles ganske store, men jeg har aldri følt bitterhet over vennskap som har endt på slike grunnlag.

I tilfeller hvor "vennen" åpenbart har vært elendig til å holde kontakten, eller har gjort kjipe ting mot meg, har det vært kort vei til isfront for min del. Da har jeg som regel følt at de ikke engang fortjente noen forklaring. Noen av mine tidligere venner har sikkert ønsket å "bli kvitt" meg, mens andre har forsøkt å komme "krypende tilbake" - stort sett uten hell. Faktisk har jeg endt opp med å angre på de fleste tilfellene hvor jeg valgte å gi tidligere venner en ny sjanse, så jeg har ikke akkurat blitt mindre prinsippfast med årene. Noen som ikke klarer å gi lyd fra seg etter at jeg har ringt 10 ganger, har dårlige odds, for å si det slik...

Du er tilsynelatende en person som klarer deg ganske godt på egen hånd, men jeg håper at du ikke har mistet troen på vennskap. Vi nordmenn kan nok regnes som et ganske kjølig og asosialt folkeslag - Norge er neppe blant de landene i verden hvor det er lettest å finne nye venner i voksen alder. Av de til sammen rundt 70 personene jeg gikk i klasse med fra barneskole til videregående, er det bare én jeg fortsatt har nevneverdig kontakt med, tross at flere av dem en gang var nære venner. Så det er vel naturlig at omgangskretsen krymper med alderen.

Jeg håper du snart klarer å overvinne redselen for å bli skuffet, og igjen finner motivasjon til å søke nye venner. Lykke til! 

Bra innlegg  Men skuffelser må du regne med når det kommer til mennesker....de fleste er dessverre en skuffelse. Men hey, det er mange igjen der ute for det...bare vær kritisk til hvem du velger å bruke tiden på

[Heisann1234]

Takk for svarene deres, det betyr mye <3 Jeg fikk melding med unnskyldning dagen etter, hun hadde dårlig samvittighet og angret på alt hun hadde sagt. Skjønte vell at jeg ikke tar kontakt med mindre hu sier unnskyld. Jeg forventet egentlig ikke at vi skulle prate igjen. Jeg har gitt henne en ny sjanse, men det er kun fordi at dette er første gangen hun har vært slik. Så får se hvordan dette går, går det ikke bra så har jeg ingen problemer med å avslutte vennskapet for godt