Gjest Gjest 354 Skrevet 16. januar 2005 #1 Skrevet 16. januar 2005 Jeg har vært samboer med en mann i fjorten år. Da vi begynte sammen, traff han ofte exdamen sin. De gikk på kafe sammen og han sa at det aldri skjedde noe, men at han ønsket å ha henne som venn. Dette var vanskelig for meg og akseptere, siden hun fortsatt var forelsket i han. I tillegg visste jeg at han hadde rotet med denne exdamen mens han var sammen med hun han var sammen med før meg. Jeg svelget kamelen, for jeg kunne ikke gå inn og kreve at han skulle kutte et vennskap for min skyld. Senere en gang var han på kino med en kollega, som hadde forsøkt å holde han i hånden under filmen. Hva kunne jeg si? Det var jo ikke han som hadde lagt an på henne, men han har en flørtende måte og være på. Hun kunne lett ha misforstått hans oppførsel. Etterpå gikk han noen ganger på kafe med henne. På fredag var vi på fest med noen andre vennepar. Da vi skulle gå, klemmer han en av damene, kaller henne elskede og sa at hun var fin. Jeg følte meg så utrolig sveket. Nesten som en kjærlighetssorg. Jeg føler at han på en måte sa at han elsker henne. Hva gjør jeg? Det føles som om jeg tæres opp innenfra. Jeg elsker denne mannen og har sagt fra at slike episoder so dette sårer meg, men at jeg ikke kan kreve noen endringer i hans oppførsel. Hjelp, noen?
Gjest Anonymous Skrevet 16. januar 2005 #2 Skrevet 16. januar 2005 Så lenge han ikke puler henne er det greit. Og så lenge han ikke vet navnet hennes eller har telefonnummeret hennes kan han gjøre hva han vil.
Gjest Gjest 354 Skrevet 16. januar 2005 #3 Skrevet 16. januar 2005 Så lenge han ikke puler henne er det greit. Og så lenge han ikke vet navnet hennes eller har telefonnummeret hennes kan han gjøre hva han vil. Han har både navnet og telefonnummeret hennes. Dette er en nær venninde av meg.
mjau Skrevet 16. januar 2005 #4 Skrevet 16. januar 2005 Denne fyren mangler en skrue i hodet om respekt og forståelse. Kjenner en fyr som gjør mange av de samme tingene, og han rett og slett skjønner ikke hvilke signaler han gir når han oppfører seg slik. Det er veldig dårlig gjort, men skjønner at det er vanskelig for deg å vite hva som kan gjøres. Forelå en time hos samlivsekspert eller lignende?? det virker som at du ikke ønsker å forlate ham. Føler med deg.
Gjest Madam Felle Skrevet 16. januar 2005 #5 Skrevet 16. januar 2005 Med at du sier at du ikke kan kreve noe som heslt, gir du han tillatelse til å gjøre det som sårer deg. Bestemmer man seg for å gå inn i et forhold, er det den andre parten en skal respektere og forholde seg til. Og selv om det kanskje høres ut som krav, så hadde min kjære IKKE fått lov til å oppføre seg slik. Exèr er ex`er, go spesielt om de ikke har barn sammen. Ser derfor ingen grunn, for at han må ha kontakt. Spesielt når han vet du blir såret. Å kalle noen andre for elskede hadde min kjære aldri gjort, for da da hadde han visst at det var kroken på døren. Du bør begynne å sette krav, og da mener jeg at han må begynne å respektere deg. For han er ikke alene i det forholdet, og må derfor ta hensyn til deg.
Gjest Gjest 354 Skrevet 16. januar 2005 #6 Skrevet 16. januar 2005 Takk for svar! Jeg har også tenkt på rådgiving. Det verste er at jeg jobber med rådgiving selv. Jeg klarer ikke å snakke med han akkurat nå, jeg er rett og slett bare FOR ulykkelig. Jeg tenker litt som Madam Felle, at nå setter jeg kroken på døra. Likevel tror jeg ikke at jeg klarer det. Jeg elsker han og han har jo ikke vært utro. Ikke som jeg vet i alle fall. Samtidig er det kanskje en verre form for utroskap å kalle noen andre for elskede. Særlig når jeg hører på. Etterpå sa han at det bare var på kødd. Javel. Jeg liker ikke den formen for humor som setter meg ut og gjør meg hartbroken. I tillegg krever dette mye tankevirksomhet og jeg mister appetitten og blir så veldig sliten. Det føles som om jeg svelger gråten hele tiden. Det er mulig jeg bare skulle ha satt meg ned og grått ut.
Gjest *Sexy*Cat* Skrevet 16. januar 2005 #7 Skrevet 16. januar 2005 hva sier han når du konfronterer han med dette?
Gjest Gjest 354 Skrevet 16. januar 2005 #8 Skrevet 16. januar 2005 hva sier han når du konfronterer han med dette? Han ber om unnskyldning og sier han gikk over grensen. Hvor mange ganger kan man be om unnskyldning? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg klarer å tilgi. Kanskje er ikke dette så mye og tilgi, men det gjør så sabla vondt.
Gjest Anonymous Skrevet 16. januar 2005 #9 Skrevet 16. januar 2005 Noen har jo lettere for å bruke en sånn tone enn andre da. Jeg har selv kamerater som bruker ord til venninner, ord jeg ikke sa til kjæresten min før etter laaang tid - nettopp fordi de ikke legger noe i det - det er bare en omgangstone. I forhold til kjæreste o.l er de vel så trofaste og kjærlige som noen annen. Men jeg vil jo også tro at du etter å ha vært sammen med han så lenge kjenner språket hans. Og når du føler deg såret av noe slikt synes jeg du absolutt skal ta det opp med han, og si at du ikke liker/aksepterer det. Kanskje han kan forklare deg hvorfor han brukte de ordene også?
Engeline Skrevet 18. januar 2005 #10 Skrevet 18. januar 2005 :o Å dra på kino med en annen jente, og det å treffes flere ganger på kafe, nei det hadde jeg så absolutt ikke godtatt. Slik er det motsatt hos oss også...
Gjest gjesta Skrevet 18. januar 2005 #11 Skrevet 18. januar 2005 Hadde typen min oppført seg sånn hadde jeg vist veien til døra, og etterlatt fotavtrykk i baken hans.... :evil:
Lestat Skrevet 18. januar 2005 #12 Skrevet 18. januar 2005 Hadde typen min oppført seg sånn hadde jeg vist veien til døra' date=' og etterlatt fotavtrykk i baken hans.... :evil:[/quote'] Hæ ? Ok, jeg skjønner at å omgås med x'n kan være slitsomt for ny dame. Jeg skønner også at "elskede" kan være et upassende utsagn hvis det sies til noen andre en hun man er sammen med. Men å gå derifra til å "etterlate fotavtrykk" fordi man han kvinnelige venner og er sosialt aktiv synes jeg er å ta av. Skal man ikke kunne gå på kafe eller kino med venner bare fordi de er av motsatt kjønn ? Hvis det er konseptet tror jeg ikke jeg hadde trengt et fotavtrykk i baken. Litt hensyn skal man selvfølgelig ta, men hadde noen diktert mitt sosiale liv og adferdsmønster på tross av at jeg aldri hadde vært utro så hadde jeg oppfattet det som frihetsberøvelse og gått helt av meg selv jeg. Men for all del, folk har vel forskjellige grenser. Poenget er vel å harmonisere disse uten alt for mange "fotavtrykk"
Gjest gjesta Skrevet 18. januar 2005 #13 Skrevet 18. januar 2005 Typen min hadde ikke likt at jeg gjorde det, og jeg hadde ikke likt at han gjorde det, Sånn er d
Lestat Skrevet 18. januar 2005 #14 Skrevet 18. januar 2005 Typen min hadde ikke likt at jeg gjorde det, og jeg hadde ikke likt at han gjorde det, Sånn er d Okey, da har jo dere en grei grense der da. Jeg ville bare frem til at slikt finnes det neppe en "sann" allmengyldig grense på. Jeg for min del synes det hadde vært merkelig hvis noen hadde diktert meg (ja, man skal ta hensyn) på hvordan jeg skulle omgås mine venner og kollegaer. Jeg synes det vitner om fryktelig lite tilitt og stor grad av sjalusi. Faktisk ville jeg vel blitt lei av å måtte unskylde meg for at jeg er et sosialt vesen. For å konkretisere litt med utgangspunkt i meg selv. Jeg synes det er helt naturlig å komme med "glad i deg" meldinger til venner av motsatt kjønn (elskede er litt drøy), og kanskje gi en klem. Det er da fult mulig å være glad i venner (også av motsatt kjønn) selv om man har dame ? Nei, for en gangs skyld er jeg mer enig med "gjest" enn en del faste brukere her (trodde aldri jeg skulle si det) . Ville nok prøvd å tatt litt mer hensyn alikevel da men......
Gjest gjesta Skrevet 18. januar 2005 #15 Skrevet 18. januar 2005 Okey, da har jo dere en grei grense der da. Jeg ville bare frem til at slikt finnes det neppe en "sann" allmengyldig grense på. Jeg for min del synes det hadde vært merkelig hvis noen hadde diktert meg (ja, man skal ta hensyn) på hvordan jeg skulle omgås mine venner og kollegaer. Jeg synes det vitner om fryktelig lite tilitt og stor grad av sjalusi. Faktisk ville jeg vel blitt lei av å måtte unskylde meg for at jeg er et sosialt vesen. For å konkretisere litt med utgangspunkt i meg selv. Jeg synes det er helt naturlig å komme med "glad i deg" meldinger til venner av motsatt kjønn (elskede er litt drøy), og kanskje gi en klem. Det er da fult mulig å være glad i venner (også av motsatt kjønn) selv om man har dame ? Nei, for en gangs skyld er jeg mer enig med "gjest" enn en del faste brukere her (trodde aldri jeg skulle si det) . Ville nok prøvd å tatt litt mer hensyn alikevel da men...... Det er vel ikke så lett å godta det ETTER hun har opplevd at han kaller ei jente elskede... Og jeg forstod det som han gikk på kino med ei jente (kollega). Greitt nok med julebord osv, der det er andre folk også. Og at feks hun og typen går sammen med andre av det motsatte kjønn. Men å se at typen klemmer på ei jente og sier hun er fin, høres jo helt KO-KO ut. Lite respekt synes jeg....
Lestat Skrevet 18. januar 2005 #16 Skrevet 18. januar 2005 Det er vel ikke så lett å godta det ETTER hun har opplevd at han kaller ei jente elskede... Og jeg forstod det som han gikk på kino med ei jente (kollega). Greitt nok med julebord osv, der det er andre folk også. Og at feks hun og typen går sammen med andre av det motsatte kjønn. Men å se at typen klemmer på ei jente og sier hun er fin, høres jo helt KO-KO ut. Lite respekt synes jeg.... Nope, synes ikke det er KO-KO i hele tatt og gi venner og kollegaer kompliment jeg. Synes snarer det er veldig riktig å vise at man setter pris på de man omgås. Det er en vesentlig forskjell på å vise at man setter pris på de man omgås kontra å ha sex eller dele hele følelseslivet med de. Tror nok jeg hadde prøvd å holde meg unna akkurat "elskede" og heller valgt et annet ord, men kan heller ikke utelukke at noe sånt kunne ramlet ut av munnen min i festlig lag midt i en latterkule.....
Gjest gjesta Skrevet 18. januar 2005 #17 Skrevet 18. januar 2005 Nope, synes ikke det er KO-KO i hele tatt og gi venner og kollegaer kompliment jeg. Synes snarer det er veldig riktig å vise at man setter pris på de man omgås. Det er en vesentlig forskjell på å vise at man setter pris på de man omgås kontra å ha sex eller dele hele følelseslivet med de. Tror nok jeg hadde prøvd å holde meg unna akkurat "elskede" og heller valgt et annet ord, men kan heller ikke utelukke at noe sånt kunne ramlet ut av munnen min i festlig lag midt i en latterkule..... Men han brukte ordet Elskede..Og det gjør henne ikke akkuratt trygg på typen...
Lestat Skrevet 18. januar 2005 #18 Skrevet 18. januar 2005 Men han brukte ordet Elskede..Og det gjør henne ikke akkuratt trygg på typen... Og fordi han sa dette en gang i festelig lag så skal han "brenne i helvete" til evig tid ? Nei, nå synes jeg dere er en smule hysteriske her. Han prøver jo ikke akkurat å gjemme noe for damen heller. Folk må da kunne ha forskjellig omgangstone uten at man skal stigmatiseres som respektløse. Jeg synes dette vitner om stor grad av misstenksomhet og sjalusi jeg....
Gjest gjesta Skrevet 18. januar 2005 #19 Skrevet 18. januar 2005 Og fordi han sa dette en gang i festelig lag så skal han "brenne i helvete" til evig tid ? Nei, nå synes jeg dere er en smule hysteriske her. Han prøver jo ikke akkurat å gjemme noe for damen heller. Folk må da kunne ha forskjellig omgangstone uten at man skal stigmatiseres som respektløse. Jeg synes dette vitner om stor grad av misstenksomhet og sjalusi jeg.... Jeg har ikke hatt grunn til å bli mistenksom på kjæresten min. Men hadde blitt det om han kalte noen elskede og gikk på kino med en kollega. Hvorfor kan ikke hun være med da? Syns bare det er merkelig å gå på kino med en kollega..
Lestat Skrevet 18. januar 2005 #20 Skrevet 18. januar 2005 Jeg har ikke hatt grunn til å bli mistenksom på kjæresten min. Men hadde blitt det om han kalte noen elskede og gikk på kino med en kollega. Hvorfor kan ikke hun være med da? Syns bare det er merkelig å gå på kino med en kollega.. Hvis alt dette hadde vært samme kvinnemennesket det var snakk så tenderer jeg til å være enig. Men hendelsene isolert ser jeg ikke som så ille. Å komme med godord til en venn gjennom mange år (av motsatt kjønn) synes jeg ikke det er noe i veien med (elskede er litt over grensen, men ikke alltid man "finsikter" i hyggelig lag). I tillegg var hun sammen med en annen venn av karen noe som gjør det hele temmelig ufarlig spør du meg. Å gå på prosjektmiddag, kino, idrettsarragement, fredagspils eller kafe etter jobben synes jeg også er uskyldig. Noen ganger er man 2 på slike happenings, noen ganger er man 10.... På slike impulsive kollegagreier er det sjelden naturlig å stille med partner (i alle fall i de bedriftene jeg har jobbet). Det er som regel først på de litt større festene som man blir invitert med partner. Dette varier vel noe vil jeg tro. En venn av meg jobber i bank, og der har det blitt mer vanlig og ta med partner mer på de små happeningene også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå