Hvem blir redd for hunder?

[Mons]

Jeg var syv år. Ville hilse på en dalmatiner utenfor nærbutikken. Den bet tvers gjennom hånden min. Da jeg var tolv ble jeg vitne til en Schäfer som filleristet en liten hund mens en eldre dame lå på bakken og skrek. Jeg grep inn og ble bitt flere ganger. Da jeg var fjorten og passet naboens riesenchnauzer ble han angrepet av en megastor løs boxer. Jeg dro i båndet og boxeren fikk da grep om strupen. Jeg klarte  skille de, men havnet mellom hundene på bakken og ble bitt av begge.

Jeg har en del arr på kroppen etter disse episodene, men elsker fremdeles hunder og føler meg helt trygg. Hva er det som gjør at noen får hundeangst for bagateller?

[Meadow]

Er vel ikke noe fasit på det. Jeg har hund selv, men er fortsatt redd for enkelte hunder. Hovedsakelig de som eierne ikke har kontroll på. 

[AnonymBruker]

Jeg har blitt angrepet av to schæfere som lite barn, av en newfoundlender som 11-åring og jeg har blitt bitt av flere staffer som har angrepet mine eller andres hunder. Ikke redd hunder, eller ulver. Møtt ulv noen ganger og klarer altså ikke bli skremt. Hunder er så forutsigbare. Eneste jeg er litt forsiktig med er hunder av narkomane og alkoholikere - fordi deres språk ofte er noe ødelagt og de mistolker og overbeskytter eier.

Anonymkode: 5ba64...c80

[AnonymBruker]

Det som er en bagatell for deg, trenger ikke å være det for meg. 

Jeg synes for eksempel det er null stress å snakke til flere hundre mennesker på en scene, mens jeg vet at mange ville fått helt hetta ved tanken på det samme. For meg er det en bagatell, men jeg ville selvsagt aldri finne på å omtale det som en "bagatell" til noen som synes det er skummelt. Jeg kan godt forstå at noen synes det er skummelt, selv om jeg ikke synes det. 

Noen frykter er jo irrasjonelle. Jeg er for eksempel veldig redd for edderkopper, selv om jeg ikke har noen edderkopp-relaterte traumer i fortiden min. Jeg har bare alltid vært redd for dem, selv om jeg VET de ikke er farlige.

Så er det jo redsel for ting som faktisk kan være farlig. Sånn som høyder eller hunder. Du vet jo bedre enn mange at hunder KAN være farlige, selv om du ikke har blitt redd. Sånne redsler kan jo både være trigget av dårlige opplevelser, eller bare komme ut fra "ingenting". Vi mennesker er jo flinke til å lære og se konsekvenser, man trenger jo oppleve å falle ned et stup for å skjønne at det er farlig. Er det virkelig så rart at noen er redd for hunder? Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt. 

Anonymkode: a5b5a...695

[Kvinne87Rogaland]

Det som er uhyre viktig er at alle foreldre, (også de som ikke har hund selv) MÅ lære ungene om hundenes språk. For det første: ikke gå bort til en fremmed hund. Spør alltid eier om å få lov til å klappe. Hvis hunden gjesper, ikke logrer, knurrer eller bjeffer, IKKE gå bort. Hvis du skal hilse - Sett deg på huk og la hunden komme bort til deg.

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke hunder. Ikke redd type løper i motsatt retning med flagrende armer, men jeg blir forferdelig stresset av å støte på dem - spesielt løse og på uventet sted. Jeg forstår ikke hunder. Jeg vokste opp uten hund i den nærmeste slekten, og ble dermed aldri vant til dem. 

Nå kan jeg slappe av rundt enkeltindivider som jeg er blitt litt kjent med. For eksempel en flokk berner sennen på en besøksgård her i nærheten - kjempeflotte bikkjer som snuser på meg og går for å finne noe mer interessant - akkurat min type 😂 Men gudbedre så stresset jeg ble av dem i begynnelsen, de går løs på gården og de er ikke småtasser akkurat...

Anonymkode: c2df8...356

[AnonymBruker]

Datteren min er redd for hunder fordi hennes onkel har en fillebikkje på 30-40kg som snerrer, flekker tenner og bjeffer på henne. En aggressiv hund, pga nervøsitet. Hun har rett og slett blitt traumatisert av det. Se for deg et barn på 90 cm VS en schæferblanding som står og knurrer og snerrer. Kan oppleves som rene monsteret for et barn. Vi hadde forresten hund selv, så var vant til hund.

I en bursdag nylig hilste hun såvidt på vertens hund, med skjelvende hånd. Ser på det som et ekstremt stort fremskritt. 

En periode begynte hun å gråte hvis hunder bjeffet på henne når vi gikk forbi på veien. 

Anonymkode: ec1c5...b2d

[AnonymBruker]

Har også hatt en del ukoselige møter med hund oppigjennom oppveksten og i voksen alder. Jeg hater disse ustabile menneskeskapte dyrene. Ulv og bjørn har ikke skadet mennesker i Norge på hundre år. Men disse dritdyrene står bak mange stygge skader årlig. 

Anonymkode: 90651...c3b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har også hatt en del ukoselige møter med hund oppigjennom oppveksten og i voksen alder. Jeg hater disse ustabile menneskeskapte dyrene. Ulv og bjørn har ikke skadet mennesker i Norge på hundre år. Men disse dritdyrene står bak mange stygge skader årlig. 

Anonymkode: 90651...c3b

Ja, og hva skyldes det!??!?!

Anonymkode: 5ba64...c80

[_popcorn_]

Angst trenger absolutt ikke ha noe grunn. Noen tåler å bli bitt, og ikke ha reaksjon etterpå, noen trenger ikke engang ha en dårlig opplevelse, og likevel være redd. 
Folk som har flyskrekk har sjeldent vært i en flyulykke, og de fleste vet innerst inne at fly ikke er farlig, men er man redd så er man redd. 
Selv det mest sosiale mennesket kan få sosial angst, uten at det ligger en konkret hendelse bak det. 

Jeg har drevet med hest, og blitt sendt på legevakten flere ganger etter episoder med hester, og jeg klarer sortere tankene og finne årsaken til hendelsen, og får ingen ettervirkninger, men jeg skjønner også at andre er/blir redd. 

Og, angst/fobi, og redsel er ikke nødvendigvis det samme. 

[AnonymBruker]

28 minutes ago, _popcorn_ said:

Folk som har flyskrekk har sjeldent vært i en flyulykke, og de fleste vet innerst inne at fly ikke er farlig, men er man redd så er man redd. 

Fly er igrunn farlig. Som Kristoffer Joner sa etter at han hadde forsøkt tapping for flyskrekken; fly faller jo ned uansett hvor mye man tapper  

Men angst er stort sett ikke rasjonelt nei.

Anonymkode: 0fe13...87a

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd hester, selv om jeg har blitt både bitt, sparket og kastet av, men hunder har jeg alltid vært nervøs for uten noen god grunn i utgangspunktet. Samme med edderkopper, men slanger er jeg ikke redd. Har litt sosial angst, men er ikke mørkeredd. Kan ikke akkurat trekke noen konklusjon ut av det, hvorfor det er blitt sånn etc., det bare er sånn.

Anonymkode: 0fe13...87a

[Gjest NotNaomi]

Vil ikke akkurat kalle det du beskriver for bagateller Ts.

Jeg tenker at om en skjønner hvorfor en blir bitt,så hjelper det på frykten. Den hunden utenfor butikken kunne gitt deg hundeangst fordi den bet jo uten videre.

Men om du får mellomto hunder som sloss,skjønner du at du mest sannsynlig blir bitt. Da handler det ikke om at hunden er farlig,men handler på instinkt. 

Har møtt noen som bare er redd hund uten logisk forklaring,men det blir jo som med skrekk en har for annet. Jeg skjønner for eksempel bedre de som er redd hunder enn edderkopper. Hva skade kan en edderkopp gjøre ifh til en hund? Ikke logisk,men tilfelle. Mange tilfeller:-)

[AnonymBruker]

Er ikke du redd for noe, TS? 

Anonymkode: a5b5a...695

[AnonymBruker]

4 timer siden, _popcorn_ skrev:

Angst trenger absolutt ikke ha noe grunn. Noen tåler å bli bitt, og ikke ha reaksjon etterpå, noen trenger ikke engang ha en dårlig opplevelse, og likevel være redd. 
Folk som har flyskrekk har sjeldent vært i en flyulykke, og de fleste vet innerst inne at fly ikke er farlig, men er man redd så er man redd. 
Selv det mest sosiale mennesket kan få sosial angst, uten at det ligger en konkret hendelse bak det. 

Jeg har drevet med hest, og blitt sendt på legevakten flere ganger etter episoder med hester, og jeg klarer sortere tankene og finne årsaken til hendelsen, og får ingen ettervirkninger, men jeg skjønner også at andre er/blir redd. 

Og, angst/fobi, og redsel er ikke nødvendigvis det samme. 

Jo, angst og redsel er nøyaktig det samme. 

Anonymkode: ec1c5...b2d

[Mons]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke du redd for noe, TS? 

Anonymkode: a5b5a...695

Jo, så absolutt, men ikke noe lammende. Lettere høydeskrekk. Blir helt skjelven i stige over fem meter. Synes MR var en fæl opplevelse, men sliter ikke med heis og mindre rom som enkelt gjør.

Som liten var jeg redd edderkopper og kjenner fremdeles ubehag.

[Mons]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, angst og redsel er nøyaktig det samme. 

Anonymkode: ec1c5...b2d

Der strides vel de lærde. For min del bruker jeg redsel/frykt om reaksjoner som er noenlunde rasjonelle. Jeg føler f eks frykt hvis en farlig hund er i ferd med å angripe, men har ikke generell hundeangst av den grunn.

[_popcorn_]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jo, angst og redsel er nøyaktig det samme. 

Anonymkode: ec1c5...b2d

Definisjon av redsel/frykt er kroppens reaksjon på en reell fare, angst er en overdreven/sykelig frykt som ikke er rimelig i forhold til den reelle faren. 
Angst er en diagnose, redsel er ikke en diagnose, men en reaksjon. 

[AnonymBruker]

Hunder merker menneskers frykt for den hunden og det fører til hunden reagerer og blir like skeptisk på det mennesket. Man skal ikke sette seg ned på huk når man hilser på en ny hund, det beste er alltid å la de snuser på deg stående først før du tar på den og koser ( noen hunder kan ta det som truende når man setter seg på huk for å hilse)  når det gjelder barn så skal de lære fra den alderen de kan lære at de ikke skal bare gå bort til en ukjent hund uten å spørre eier først, eller de kommer bakfra med bråe bevegelser ved hunden.   Det er alltid en grunn en hund kan ses på som aggressiv eller har frykt aggresjon, Man skal alltid se bak atferden. Hvis hunden er omplasseringshund kan hunden ha opplevd  mye negativt som har ført til den atferden de har. 

Anonymkode: 0d27a...098

[AnonymBruker]

På 4.9.2017 den 15.32, AnonymBruker skrev:

Ja, og hva skyldes det!??!?!

Anonymkode: 5ba64...c80

Det er ikke vi som blir offer for sprøe hunder du skal klandre, men eierene. Jeg og min bror satt i sandkassen og lekte. Vi pratet og det var ingen hyl eller skrik, han på 4 og jeg på 7 år. Vi så ingenting før en mellomstor/stor hund bet tak i halsen hans og slengte han over ende. DA hylte jeg og hunden holdt på slik til pappa tok tak i munn og kjeve på hunden og satt seg med på kne på brystet på den

Aldri sett hunden før, men bodde visst 400 m unna oss. Ergo kan ikke vi uvitende ha irrtitert hunden heller. I dag liker vi individer som vi kjenner, men jevnt over kan jeg ikke fordra hunder jeg ikke kjenner. Jeg lærte tidlig at de kan klikke i vinkel før du vet at de er der.

Anonymkode: 2f22a...742